Meninger

Må jeg være veganer for å spise bærekraftig?

Rundt oss gror utmarka igjen. Der det tidligere var lyngheier, masse blåbær og villbringebær står trærne tett i tett. Er det feil av meg å tenke at vi burde hatt noen sauer til å hjelpe oss å holde skogen nede, skriver Oda Vollan Jøssing til «Greenfluencerne» som oppfordrer til kjøttkutt.
Oda Jossing

I Ren Mat nr. 31 leste jeg med interesse artikkelen om «Greenfluencers» - grønne influensere som gjennom sin påvirkningskraft i digitale kanaler vil inspirere andre til å ta gode og bærekraftige hverdagsvalg.

Det er positivt at disse grønne påvirkerne blir løftet frem i lyset – og at vi får en slags motvekt til de vanlige influenserne. Tommel opp! Samtidig ønsker jeg at vi løfter debatten et hakk. Jeg tror at alle som ønsker en forandring og som ønsker å gjøre et tiltak for miljøet er klare for dette nå. At det ikke finnes bare en måte å leve på, og at man ikke kan skjære alle land i verden over en kam. Naturen er forskjellig, men transport av matvarer på tvers av verdensdeler er og forblir en uting.

Alle de som er intervjuet i artikkelen sier at et kosthold uten animalsk innhold er det absolutt viktigste man gjør som enkeltmenneske for å redde jorda. Men her oppe i kalde nord, er det egentlig det?

De spiste av mark som uansett er for karrig og for dårlig til å dyrke annet enn gress på.

ETTER AT MAGEN min sa stopp til melk og melkeprodukter, tenkte jeg at jeg like godt kunne bli veganer. For det er jo det beste for miljøet – eller? Kjøtt, og rødt kjøtt spesielt har aldri vært det beste jeg vet, så da oster, yoghurt, rømme og andre typisk norske matvarer uansett gikk ut av kostholdet var det en enkel endring å bare kutte ut kjøttet. Kjøtt, egg og melk ble byttet ut med hovedsakelig soya, avokado og andre importerte erstatninger. For noe protein og fett må man ha, og den eneste, les: enkleste, løsningen jeg kunne finne for et noenlunde balansert kosthold var å begynne å spise slike matvarer. Og disse matvarene kommer fra Asia eller Sør-Amerika med tankere som går på tungolje og med trailere. Fra områder der regnskogen hogges og brennes ned. Kanskje finner vi fairtrademerker, eller matvarer som ikke går på bekostning av regnskogen sett under lupe. Men denne maten dyrkes uansett på bekostning av noe annet. Min veganerkarriere ble kort, og det kommer jeg tilbake til.

JEG VOKSTE OPP på bygda, på et småbruk der vi hadde noen høner, en gris som ble slaktet hver høst som gikk ute hele sommeren, samt en hel armada av ulike dyr opp gjennom årene. Rene kjæledyr og kjæledyr som etter hvert ble nyttedyr gikk i skjønn forening ute om sommeren, og spiste høy fra hesjene på vinteren. Dyr som hadde det bra, som holdt kulturlandskapet i hevd i et land som holder på å gro igjen. De spiste av mark som uansett er for karrig og for dårlig til å dyrke annet enn gress på. Vi hadde drivhus, dyrket urter og dro på bærtur. Fryseren var full hver høst.

Kronikkforfatteren jobber som ingeniør på Fosen, og er bonde i ekstremt liten skala.

ETTER TI ÅR i forskjellige byer, fra småbyer som Horten og Trondheim til Oslo og Houston, flyttet jeg tilbake til bygda. Ti år med kollektivtrafikk, søppelsortering og reduksjon av kjøttinntak – og samtidig en miljøversting med tanke på fly og reiser, forbruk og levevaner. En virkelig versting, fordi vi i Norge er enormt privilegerte med tanke på økonomi og muligheter.

At Norge ikke gror igjen er viktig for det biologiske mangfoldet, som igjen er viktig for miljøet.

Nå har jeg flyttet tilbake til bygda, og jeg har land og muligheter nok til å dyrke en del matvarer selv. Soyaen smakte med ett ikke like bra, og ga meg ingen følelse av å redde verden. Jeg har mulighet til å plukke bær og frukt rett fra hagen. Jeg har utmarka med bringebær og blåbær bare et steinkast unna. Vi har to høner som tripper rundt og sparker stein og spiser det de kommer over av godsaker ute. Salat er dessverre en favoritt, men man må jo dele på godene nå på sensommeren, vi får jo flere egg enn det vi klarer å spise. Vi har noen bikuber, som vi håper at gir honning nok til både oss og familien. Men uansett så har de stått på! De jobber intenst hver dag gradestokken bikker 12 grader.

RUNDT OSS GROR utmarka igjen. Der det tidligere var lyngheier, masse blåbær og villbringebær står trærne tett i tett. Er det feil av meg å tenke at vi burde hatt noen sauer til å hjelpe oss å holde skogen nede? Er det feil av meg å tenke at disse dyrene kommer til å ha det bra, er bra for kulturlandskapet og at det ikke er feil av meg å spise disse dyrene etterpå? Ja, de er levende individer, og det er de aller fleste bønder veldig klare over. Men dette er kortreist mat. Mat som ikke har krysset ekvator og som ikke går på bekostning av regnskog. I Norge har vi ikke mulighet til å dyrke for at hele befolkningen skal ha et variert nok kosthold ved egen maskin, dersom vi alle skulle bli veganere. Mye bra forskning skjer, og flere satser på veksthus, frukt, bær og grønnsaker. Selvfølgelig er dette veien å gå. Men vi har for mye utmark, for mye karrig jord til å nyttiggjøre den på andre måter enn ved at dyr går ute og beiter. At Norge ikke gror igjen er viktig for det biologiske mangfoldet, som igjen er viktig for miljøet.

JEG MENER IKKE at landbruksnæringa ikke har forbedringspotensial – det importeres kraftfôr med soya, og så lenge dette brukes er vi selvfølgelig i minus når det gjelder klimaregnskapet. Så det synger. Vi nyttiggjør oss kun ti prosent av energien et hvilket som helst dyr spiser, mot hundre prosent av mat som vi spiser uten at det har vært gjennom et dyr. Om vi spiser et dyr fôret opp på soya mot at vi spiser soyaen selv, er det jo helt åpenbart hva vi burde velge. For at et animalsk kosthold skal kunne forsvares, må de spise mat av arealer vi ikke kan nyttiggjøre oss på en bedre måte. Dette finnes det mer enn nok av her til lands.

DE FLESTE I NORGE bor i by, og det er klart at det er vanskeligere å få tak i lokal mat. De som bor på landsbygda kan ofte kjøpe matvarer fra en gårdsbutikk, gå noen turer i skogen, eller dyrke en del mat selv. De som bor i by kan velge offentlig transport. De fleste på bygda må ha bil på grunn av mangel på dette. Det er uansett viktig at vi ikke skriver sannheter i stein, og at vi kan åpne opp for ulikheter i hva som er best for planeten ut fra hvilke muligheter vi har. Bevissthet er vel det viktigste, og etter min mening ville det være lurt at både greenfluencers og andre ikke er så bastante i sine meninger.

JEG HEIER UANSETT på alle som tar i et tak for miljøet! Jeg har selv fortsatt en lang vei å gå, men jeg skal prøve å gjøre meg selv til et bedre menneske ved å søke kunnskap og endre de dårlige vanene jeg har. Jeg ønsker meg mer kunnskap, mer variasjon og en åpen debatt om miljø. En debatt som belyser flere aspekter enn bare forenklede sannheter. Den dagen vi er selvforsynte med linser, kidneybønner og soya kommer jeg til å vurdere å bli veganer igjen, og jeg skal veie det opp mot egen helse, biologisk mangfold, kulturlandskapet og miljøet.

Kronikken er en kommentar til artikkelen Greenfluencers.

Oda Vollan Jøssing (27) jobber som ingeniør på Fosen i Trøndelag, der hun bor med samboeren sin. Oda er bonde i ekstremt liten skala, men planlegger å utvide gårdsdrifta med frukt, bær og kanskje noen dyr etterhvert.

Flere artikler