Tor-Evert Grøndal | Frisk Forlag
Øvre Brekkebakkadn er en litt krøkkete plassert gård i naturskjønne Vang i Valdres. Tor-Evert Grøndal kjøpte gården i 2018 og gikk løs på prosjektet å blåse nytt liv i de forfalne byggene. Deler av reisen har blitt dokumentert gjennom NRK-serien Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og nå har Grøndal skrevet bok om prosjektet. Småbruksdrømmen starter med en del bakgrunnshistorie som er vesentlig for å forstå Grøndals motivasjon. Å redde en fraflyttet gård i en bratt li 600 meter over havet uten verken strøm, vann eller budsjettmidler, er ikke en oppgave for hvem som helst. Grøndal beretter om sitt yngre selv med selvinnsikt og en viss medfølelse. Han forteller nøkternt og ryddig om et liv preget av rotløshet, uro, depresjon og avhengighet. Etter hvert finner han meditasjon, og deretter permakultur og tradisjonshåndverk. Veien går dog ikke direkte derfra til et småbruk. Denne boken beskriver livet, ikke en Hollywood-film, og det er nettopp det som gjør den så fin. Livet byr på overraskende dype daler og et par helomvendinger. Underveis lærer Grøndal mye om hva som skal til for å leve et liv man kan trives i, og som rommer det man egentlig behøver. Denne boken handler like mye om å bygge seg et liv som den handler om å bygge seg en gård. Det ender godt til slutt. Realistisk og nøkternt godt. Grøndal skriver jordnært og ekte om hvordan drømmen om et enkelt liv gradvis går over i en drøm om et godt liv, og det er tydelig at han finner den indre roen han så lenge har hatt behov for. Avslutningsvis sørger sosialantropolog Tom Bratrud for en viktig kontekst til resten av boken med interessante analyser av blant annet bygdedyret, affeksjonsverdien til gamle gårdsbruk og støler – og hvorfor så mange av dem står tomme. Jeg forventet ikke å sitte igjen med en følelse av at jeg trygt kan senke skuldrene et par hakk og prøve å være litt snillere med meg selv, etter å ha lest en bok om å bygge en gård i Valdres. Men det gjør jeg altså. AS
