Den som lever av å forske på økologisk landbruk, som jeg gjør, eller på andre måter utvikle denne driftsformen videre, kan bli ganske lei av en tilsynelatende uendelig kamp mot hissige kritikere. Kanskje vi heller kunne fått en klapp på skulderen?
Sommeren agurktid er blitt høysesong for økodebatter og avisoppslag, og sommeren 2016 varte til langt utpå høsten med kritisk oppmerksomhet både i tv og i andre media. En viktig grunn til engasjementet er nok at man som økotilhenger tillater seg å mene at noe faktisk er bedre enn noe annet.
Nå er det jo ikke slik at økologisk mat og landbruk framstiller seg som et perfekt alternativ en gang for alle.
Dermed er ikke nødvendigvis dette ”andre” dårlig, men altså ikke like bra. Da vekkes konkurranseinstinktene, og kritikerne tar fatt på ulike sider ved økologisk landbruk som isolert sett kan framstå som ulogiske, upraktiske, uheldige og uønsket. Nå er det jo ikke slik at økologisk mat og landbruk framstiller seg som et perfekt alternativ en gang for alle. Det er et system under utvikling, og det er viktig at ny kunnskap tas opp i regelverket slik at driften kan bli stadig mer miljøvennlig, samtidig som bonden får en brukbar inntekt, dyra har det bra, og bier og blomster og forbifarende kan trives i landskapet.
Fortsatt er det nok et solid flertall av forbrukere som lar kritikken av økolandbruket være en begrunnelse for at de fortsatt holder seg til den maten de pleier å kjøpe. "Det er jo ikke sunnere likevel, og ikke bedre for miljøet", påstår noen, så hvorfor skal vi da bruke ekstra penger på noe som kanskje til og med er importert? En viktig endring er det nok likevel blitt i og med at det etter hvert er blitt anerkjent at å kjøpe og bruke økologisk mat er en vei til å gjøre virksomheten eller serveringsstedet mer bærekraftig, enten vi snakker om norske soldater, stjernerestauranter eller hotellfrokosten på Scandic. Slike holdninger har smitteeffekt, og miljøbevisste forbrukere er på jakt etter måter å agere på i hverdagen som kan dra oss i en riktig retning. Etter mitt syn er det mange gode argumenter for at økologisk mat er et godt miljøvalg. La oss ta en titt på noen vanlige argumenter.
LAVE AVLINGER OG STORE TAP AV NÆRINGSSTOFFER? Norske forsøk med økologisk korndyrking har vist at uten husdyrgjødsel og eng i vekstskiftet blir det utfordringer med ugras, og avlingsnivået kan bli miserabelt. Dette er med å gi økologisk landbruk et ”lavproduktivt” stempel.
I konvensjonell korndyrking er avlingene gjerne høyere, men uten vekstskifte vil det over tid bli moldfattig jord. Plantevernmidler har negative miljøeffekter. I Danmark sliter økologiske fruktbønder med at avlingene ødelegges av høstkorndyrkere som bruker et ugrasmiddel, Boxer, som spres med vinden fra kornjordet til økologiske fruktplantasjer. Andre ugrasmidler med glyfosat er i omfattende bruk i både eng og åker, og skadelig for vannlevende dyr. Det er ikke bare høyt avlingsnivå som er med å avgjøre om en produksjonsform er bra nok!
Når plantedekke og annet organisk materiale blir liggende igjen på bakken, enten fordi bonden vil bruke det som grønngjødsling eller fordi det er fôr som er blitt til overs og kjøres bort i skogkanten, er det vanskelig å unngå at næringsstoffer går tapt til både luft og vann. Det er enklere å kontrollere strømmene av næringsstoff hvis man samler opp plantene og bruker dem til fôr ellerblander dem i gjødsla, og bruker denne på fornuftig måte. Overflødig fôr bør for eksempel brukes som kompost. I økologisk landbruk bruker vi mest organisk materiale som gjødsel, og da er det en ekstra utfordring for bonden å sørge for at næringsstoffene er brutt ned og blir tilgjengelige på den tida da plantene har mest bruk for dem. Flinke agronomer tar dette som en utfordring. Konvensjonell gjødsling kan være enklere å kontrollere, men full kontroll utenom veksthus er vanskelig å oppnå. Akkurat som organisk gjødsel kan lettløselig mineralgjødsel vaskes ut etter mye regn, eller omdannes til lystgass i våt og pakket jord.
Husdyrgjødsel er bra for jorda, uansett om dyra får konvensjonelt eller økologisk fôr.
SOYA FRA BRASIL, OG KONVENSJONELL GJØDSEL? Økobønder får litt ekstra betalt i form av noe høyere tilskudd og noe høyere priser. Dette trengs fordi de også har høyere kostnader, for eksempel fordi det kreves bedre plass til husdyra, og produksjonen er mer arbeidskrevende. Når forholdet mellom prisen på melk og prisen på kraftfôr er slik at det lønner seg å kjøpe kraftfôr for å produsere mer melk, blir det en stigning i melkeproduksjonen per ku. Dermed blir det importert korn og ikke norsk gras på fôrbrettet, også i økologiske fjøs. Økobonden ville nok gjerne være med å endre på dette, hvis norske forbrukere vil være med å betale det det koster å produsere melk med bare gras. Men vi vil kanskje heller fortsette å ha råd til flere forbruksvarer?
Husdyrgjødsel er bra for jorda, uansett om dyra får konvensjonelt eller økologisk fôr. Men hvis det drives konvensjonelt dyrehold på en gård, og bonden bruker denne gjødsla til å drive grønnsaksproduksjon økologisk, er dette greit? Eller bør hele driftsopplegget på en økologisk gård være økologisk? Dette er ikke enkelt å svare på. Så lite omfang som økologisk landbruk foreløpig har i Norge trenger vi hver eneste økoprodusent. Men på sikt er nok det mest troverdige og bærekraftige at hele driftsopplegget på en økologisk gård er økologisk. Jeg mener også at økologisk landbruk må være med å verne om den naturlige enheten som et gårdsbruk er, med et avgrenset fysisk område som har en historisk bakgrunn for at grensene går der de gjør. Så er det opp til bondefamilien som driver gården å lage et driftsopplegg som er i god balanse med ressursgrunnlaget, og ikke krever omfattende investeringer i melkekvoter, tilleggsjord og nye bygninger og utstyr oftere enn bonden egentlig klarer å henge med. Da vil det til slutt bli banken som eier gården, og bonden blir sin egen leilending. En slik situasjon er vi på full fart inn i, og dette har vi sett mange eksempler på i vårt naboland, Danmark. Råvareprodusenter underbetales, enten de bor i Norge, Danmark eller i Afrika. Det har drastiske, negative konsekvenser for naturmangfoldet og for miljøet, som er vårt felleseie.
TRYGGE GRENSER FOR RESTER AV PLANTEVERNMIDLER? Mennesker spiser mange forskjellige råvarer, i mange forskjellige kombinasjoner. Personlige egenskaper og miljøet vi lever i gjør oss ulikt disponert for sykdommer og plager. Å gjennomføre forsøk som klart og entydig viser helseeffekten av å velge økologisk, er kostbart og krevende. Men vi har norske undersøkelser som viser interessante effekter, for eksempel med færre tilfeller av misdannelser på urinrør hos nyfødte gutter, og færre tilfeller av svangerskapsforgiftning når de vordende mødrene spiste mye økologisk mat. Plantevernmidler er konstruert for å påvirke levende organismer, og hvordan de virker når de blandes med andre kjemiske forbindelser, som det blir stadig flere av, er vanskelig å vite.
For eksempel er det færre tilfeller av svangerskapsforgiftning når de vordende mødrene spiste mye økologisk mat.
For min del føles det trygt å være føre-var på dette området. Når det på kassene med konvensjonelle appelsiner står en advarsel om at skallet ikke må spises fordi det er sprøytet med noe giftig, og når et irrgrønt, konvensjonelt Granny Smith eple overlevde i ”beste velgående” i kompostbingen min der alt annet var brunt og nedbrutt etter et halvt års lagring, så får jeg en følelse av at slik mat er det best å ligge unna.
Skadene som påføres dem som bruker sprøytemidlene i praksis er også noe jeg tenker mye på. Dermed er det ikke sagt at konvensjonell mat ikke trygt kan spises, men for min del ønsker jeg å bruke forbruket mitt til å støtte opp om ting jeg tror på.
I BUNN OG GRUNN ER DET ET VERDIVALG. Det er krevende å føre vitenskapelige bevis for at det er bedre å velge økologisk enn konvensjonell mat. Det raskt økende mindretallet som likevel velger økologisk, gjør det kanskje mest fordi de føler at det er med å gjøre verden til et litt bedre sted. At de støtter opp om noen som tenker på samme måte, som mener vi har forurenset nok her på jorda. At dette forhåpentligvis er en ærlig bonde som har slitt og strevd med melka eller melet etter alle kunstens Debio-regler som vil gjøre en forskjell, og ikke en som utnytter smutthull og jukser seg til ufortjente merpriser. For dess mer populært det blir å velge økologisk, jo flere produsenter vil kaste seg på karusellen.
At noen forsøker å ta matproduksjonen i en riktigere retning er i alle fall min begrunnelse for valgene jeg tar i butikken. Og når jeg ikke finner økologiske alternativer, eller eplene kommer helt fra Argentina, så kjøper jeg konvensjonell norsk mat og er glad for at den også finnes.