Sild Web
Råvarer

Sunn sild

Etter nyttår er det en liten oppgang av vitamin D-nivået i befolkningen. Det skyldes antagelig at vi spiser sild i jula! Jula burde i hvert fall vare helt til påske – for helsas skyld.

For nordmenn lager sild når det er jul, slik er det bare. Men vi bør spise sild hele året, ikke bare når det er jul, selv om det sant nok er på denne tiden av året vi trenger påfyll av D-vitamin som mest. Men i tillegg til det sunne fettet som silden inneholder er det det nesten ingen fisk i havet som inneholder mindre giftstoffer enn nettopp denne lille, blanke sølvfisken. 

I samarbeid med Havforskingsinstituttet har NIFES siden høsten 2006 tatt flere hundre prøver av norsk sild. Målet er å kartlegge nivåene av fremmede stoffer i viktige kommersielle fiskearter. Prøver viser at konsentrasjoner av miljøgifter i norsk vårgytende sild er lave, ulikt for eksempel østersjøsilden. I denne finner de ofte høye nivåer av særlig dioksin og PCB (Polyklorerte bifenyler). I den norske silden overskrider ingen funn grenseverdiene i EU og Norge. Ikke så overraskende, silden vandrer i områder langt fra industrien, i motsetning til sild i Østersjøen.

NORSK VÅRGYTENDE SILD er den største fiskebestanden i Norskehavet. Bestanden kollapset på slutten av 60-tallet, men har etter mange år med streng regulering bygget seg opp igjen til å bli en av verdens største. Og den er i vekst. Gytebestanden er nå beregnet å være på 12 millioner tonn, noe som tilsvarer nivået i 1950-årene. Det betyr at det er nok sild til oss, selv om hvalene som trekker inn i fjordene der silden befinner seg, til stor glede for turistnæringen i nord, tar godt for seg av denne næringsrike fisken.

Sild er en god kilde til vitamin A, D og B12. Tall fra NIFES viser at sild er en av de aller beste D-vitamin-kildene i kosten vår. I den mørke årstiden klarer vi ikke å lage nok av dette vitaminet fra sollyset, da er vi helt avhengig av å få D gjennom kosten. Generelt synker vitaminet D i befolkningen fra august og helt frem til april når sollyset igjen tar ordentlig tak. Med ett unntak; det er en liten bedring i vitamin D-nivåene i perioden etter jul. Laboratoriene som jevnlig måler vitamin D-status i befolkningen, registrerer at rett over nyttår står det litt bedre til med oss enn ellers i vintermånedene. Ikke utenkelig at julesilden har æren.

Generelt synker vitaminet D i befolkningen fra august frem til april når sollyset igjen tar ordentlig tak.

MEN DESSVERRE ser det ikke ut til at sola gir oss nok. I følge Dr. Christel Lamberg-Allardt, professor i ernæring ved universitetet i Helsinki mangler over en tredel av alle europeere Vitaminet D. Selv de som har tilgang på mer sol enn oss får ikke utnyttet solstrålene godt nok. De fleste er mere innendørs, og de som er ute bruker kremer med solfaktor. Så mer enn noen gang er det viktig at vi spiser en variert kost som inneholder vitaminet D. Fet fisk, meieriprodukter, egg og tran er på toppen av listen, men aller best er altså sild. Innholdet av vitamin D i makrell, neste fisk på listen, er betydelig lavere, omtrent en fjerdedel. Sild er også rik på omega-3-fettsyrer, og en kilde til kalium og noe kalsium.

DET FINNES mange typer sild; vårsild, vintersild, Islandssild, feitsild, fjordsild, Nordsjøsild … navnet sier noe om hvor den er fanget og når. Norsk vårgytende sild er den som danner grunnlaget for norsk småsild, feitsild og vintersildefisket. Når den ikke blir fanget kan den bli opptil 25 år, men gjennomsnittsalderen er 10. Norge og Danmark har i flere hundre år forsynt resten av Europa med sild, og den lille fisken har hatt stor betydning for begge lands økonomi.

DU FÅR KJØPT fersk, frossen og bearbeidet sild i svært mange varianter. Spekesilden er kun tilsatt salt i modningen og kan spises som den er eller vannes ut. Skyll alltid sild som har ligget i lake før du bruker den. Fersk sild egner seg godt til panering og steking, den blir sprø og gyllen, og selv om det lukter veldig stekt fisk i huset smaker et sildemåltid deilig. Kryddersild har ligget i krydderlake og har derfor en rødlig farge. Krydderblandingen består som regel av allehånde, kanel, timian, nellik og ingefær. 

Sildefileter finnes i mange varianter i butikkene. Den er en takknemlig råvare som lar seg blande og som blir god sammen med nesten hva det skal være, et sunt og godt utgangspunkt for gode pålegg eller forretter. Det finnes mange ferdig sildepålegg å få kjøpt, men det du lager selv kan inneholde kun ekte råvarer og ingen kunstige tilsetninger som er nødvendig når glassene skal overleve en tid i butikkene. Dessuten kan du få den akkurat så sterk, søt, salt eller syrlig som du vil. Husk å legge ned silden på helt rene glass. Og legg den gode silden på mørkt rugbrød, alltid godt til sild.

Tips til oppskrifter med sild; sild med pepperrot, sild og eggsalat, sild med tindved, tomatsild, sildetartar, fritert brisling.    

Kilde: NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) og WWF

Miljømerking av fisk: Som forbruker kan du stille spørsmål om hvor fisken kommer fra og dermed vise interesse for at fisk og fiskeprodukter er produsert på en forsvarlig måte. Gjennom bevisste valg kan vi alle bidra til at fiskeri- og havbruksnæringen forvalter ressursene på en bedre måte. WWFs sjømatguide forteller deg bl a hvorfor du bør kutte ned på breiflabb, og heller velge sild. Nå finnes MSC-merket sild. Marine Stewardship Council er et sertifiseringsorgan som har utviklet en miljøstandard for bærekraftige fiskerier. Les mer på wwf.no

Flere artikler