Kle jorden med ull

VI GJØR LURT i å dekke til jorden i bed og pallekarmer med organisk materiale. Jorddekke kan blant annet hjelpe til i kampen mot ugress, uttørking og temperatursvingninger, samtidig som det bidrar med næring. Dyrker man med jorddekke kan man nesten tørre å føle seg litt lat! I naturen ordner dette seg selv. Naken jord blir raskt kledd av planter (populært kalt ugress), i tillegg til løv og greiner som ender på bakken. Dette blir omdannet til jord ved hjelp av meitemark og mikroliv, som etterlater seg næring til plantene som vokser der. Disse plantene vil igjen svinne hen og bli til avfall – og slik gjentar runddansen seg gang på gang. 

DEN SAMME RUNDDANSEN kan vi også skape i hagen, men av og til finnes det ikke nok organisk materiale å svinge seg med. Da kan vi hente inn saueull som uansett ville blitt kastet, og putte det inn i hagens kretsløp. Et godt lag med ull rundt vekster i pallekarmer og bed har imponerende mange fordeler. Ugress på plassen vil dø i mangel på lys, og ugressfrø fra oven vil ikke finne bar jord å spire på. Ulla fungerer på jorden som på oss – den isolerer og jevner ut temperaturen slik at det verken blir for kaldt eller for varmt. Vannkanna får seg også flere pauser, fordi jorden holder seg fuktig mye lenger når vannet ikke fordamper i solsteiken. 

SAUEULL INNEHOLDER blant annet godt med nitrogen, og vil gjødsle jorden når den brytes ned. I tillegg gir den mat til meitemark som sender ut enda mer gjødsel i sin andre ende. Fuktig og sval jord med masser av ull-snacks går det kjapt rykter om blant marken som vil strømme til. Summen av alt dette gjør at du frigir tid og kan driste deg til å utvide arealet du dyrker på. Som om ikke dette er gode nok grunner til å løpe for å finne nærmeste sau, kan det også være fordelaktig for deg som sliter med snegler og rådyr. Sneglene synes visstnok det er litt trøblete å slime seg over ulla. Og rådyrene på sin side kan bli avskrekket bare av å kjenne lukten.

Slik gjør du: 

→ Har du direktesådd der du ønsker å bruke ull, kan du vente til det har blitt litt størrelse på plantene. Faren er nemlig at ulla kan skygge for de små spirene så de bukker under. Denne behandlingen kan du heller spare til ugresset. 

→ Luk vekk alt av ugress og legg ull i rause lag rundt plantene. Skal du oppnå alle fordelene med et slikt ulldekke, er det viktig at jorden blir skikkelig dekket. La det være litt luft rundt stammen til småplantene så de ikke blir kvalt. Prøv for eksempel et lag rundt hvitløken når den titter frem om våren. Med sine grunne røtter kan det fort bli både tørt og varmt i jordoverflaten – noe ulla motvirker. 

→ En annen metode er å legge ull på dyrkeplassen så snart snøen har smeltet. Deretter kan forkultiverte vekster plantes rett i denne deilige sengen av ull. Dytt ulla til side og sett plantene der du ønsker. Fordelen med dette er at ugresset ikke bare kommer for sent til festen – det får aldri greie på at festen eksisterte, og plassen blir ugressfri. Du fanger også fuktigheten i jorden etter snøsmeltingens vanning av hagen. 

→ Får du ikke tak i råull er det mulig å få kjøpt såkalte dyrkingsduker i ull som er et veldig godt alternativ til plastduker. Her er det ulike størrelser å velge mellom, samt duker som passer perfekt til en pallekarm om du dyrker i det. Legg ut duken på toppen av jorden og klipp hull der du ønsker å plante. 

→ Ulla vil med tiden brytes ned, men det vil antakeligvis holde med én runde ull per sesong. Dette er ganske arbeidsbesparende i forhold til jorddekke av annet materiale som stadig må fylles på. Det kan også være du får besøk av småfugler som låner litt ull med seg til bygging av reir. Kanskje takker de deg ved å spise opp uønskede insekter og larver i hagen. 

→ Er du redd for hva naboene vil si, eller at andre vil mene at du rar som har ull i hagen, da kan du trøste deg med at dekket ikke vil synes spesielt lenge. Vekstene vil forhåpentligvis trives såpass godt at du ikke ser ulla igjen før til høsten. Innen den tid har nok ulla gjort at du klør i fingrene etter å skaffe mer!