TRUDE WITZELL er utdannet fotograf og elsker å være ute. Enten hun fotograferer mennesker eller detaljer i naturen er hun i sitt ess under åpen himmel. I sitt arbeid kombinerer hun lidenskapen for natur, mat og visuell historiefortelling. Hun liker å utforske og formidle bruken av ville vekster.
DET FINE MED TYTTEBÆR er at de vokser i små, tette klaser, så når du først finner et godt område, fylles kopper og spann fort. Ekstra gøy er det å ha med barna i skogen. De syrlige bærene er kanskje ikke så fristende rett fra busken, men med en gang sankerinstinktet våkner og bærbøtta blir fullere, forvandles turen til en skattejakt.
For å finne de aller største bærene lønner det seg å oppsøke gamle hogstfelt. Der slipper lyset til, og bærene trives særdeles godt. Etter noen effektive timer i skogbunnen, gjerne krydret med bålkos og pannekaker, kan man vende hjemover med fargerike, rene råvarer i sekken.
INNIMELLOM BLÅBÆRLYNG OG KREKLING lyser tytte-bærene opp i skogbunnen fra slutten av august og helt ut i oktober. De kan plukkes helt til frosten kommer og snøen legger seg.
Rensingen av bær kan være et tålmodighetsarbeid for noen, men med en god treramme med netting i bunnen faller det minste rusket raskt igjennom.
Etter høstens turer har fryseren blitt fylt opp. Siden tyttebæret har en så god friskhet og syre, har jeg eksperimentert med å bruke det til langt mer enn bare kjøttretter. Bærene gir en nydelig karakter til både bakst, desserter, drinker og fisk – og oppskriftene på mine favoritter finner du på de neste sidene.
Én ting er sikkert: Tyttebærturen blir et fast, årlig høstritual.
Visste du at …
… tyttebær inneholder naturlig benzosyre? Det fungerer som konserveringsmiddel og gjør at saft og syltetøy holder seg godt, uten at du trenger å bruke store mengder hvitt sukker.
