Det er et område i England som kalles rabarbratriangelet. Før 2. verdenskrig produserte dette området 90 prosent av all innendørs dyrket rabarbra som ble konsumert i verden. Området strakk seg fra Wakefield til Leeds og Bradford. Etter krigen ble mer eksotiske varer som bananer og ananas mer tilgjengelige i Europa, og rabarbraen som matplante mistet mye av sin popularitet. Planten hadde sørget for nyttige C-vitaminer gjennom en lang krig også, så folk hadde antagelig fått nok for en stund.
Men rabarbraen har fått en renessanse. Historiene om dyrking i mørke kjellere, i seg selv et lite under, er løftet frem gjennom sosiale medier og verdens beste kokker har tatt stenglene i bruk på nye og finurlige måter. De lager pulver som smakstilsetter, på Maaemo lager de en kald olje av roten og på Noma lager de en fantastisk rabarbramousse. Til fet mat gir rabarbraen en velkommen syre som tilbehør, og som dessert er grøt eller suppe en årlig høydare i mange familier. Kanskje har vi også gått litt lei av de eksotiske og importerte smakene og i større grad begynt å verdsette de utrolige smakene som gror her, lokalt, hjemme hos oss selv.
RABARBRA FRA Wakefield fikk status som beskyttet råvare i 2010, og selv om produksjonen er langt mindre enn i stenglenes glansdager er det stor aktivitet fra januar til mars, nå i et område mellom Wakefield, Morley og Rothwell. Wakefield har også en rabarbrafestival – noe de for øvrig har i flere land; i USA, Australia, Canada og Japan i juni, i England er den i mars. I Norge gikk den eneste bedriften som virkelig satset stort på rabarbra, Fuhrs vinkjeller i Grimstad, inn for noen år siden.
Produksjonen i rabarbratrianglet er så interessant at mange reiser hit nettopp for å oppleve den mystiske dyrkingen. I mørke, fuktige kjellere ligger rabarbrarøtter som ikke skal ha lys. Utsettes de for lys trer fotosyntesen inn, og stenglene blir grønne, harde og ikke så smakfulle. De besøkende, og de som høster stenglene, bruker stearinlys som lyskilde for ikke å forstyrre dem. I mangel av lys får rabarbraen en delikat rosa farge. Forced rhubarb kaller de denne dyrkingsmetoden som forlenger sesongen med flere måneder.
RABARBRA ER en gammel og hardfør staude, teknisk sett en grønnsak, selv om den brukes mest som en frukt. De tidligste nedtegningene kan påvise dens eksistens tilbake til 2700 år f.kr., til Kina der den ble dyrket til medisinsk bruk. Ved avdelingen for kinesiske studier på universitetet i Stockholm har de kunnet følge historien om rabarbraen gjennom hele 25 dynastislekter som alle har verdsatt og hatt nytte av rabarbraen som medisin. Etter en grensekonflikt med Russland bestemte keiser Qianlong i Qing-dynastiet i 1790 at Europa fikk klare seg uten rabarbra. Blant de verdifulle varene som kom fra Kina, særlig te og opium, var også rabarbra en vare som ble brukt politisk. Rabarbraroten, hovedsakelig den som ble brukt, stammet fra en annen art enn den vi spiser og denne brukes fremdeles som medisin i Kina. Drogen, uttrekk fra roten, går under navnet Da Huang og resepter som inneholder Da Huang brukes innvortes mot en rekke lidelser som forstoppelse, mage- og tarmkatarrer, hodepine, akutt infeksjonsartet hepatitt, betennelse i øyets bindehinne, sår i munnen, tannpine, oppkast av blod og gulsott.
DEN VI KJENNER, Rheum rhabarbarum, tilhører en syrefamilie som omfatter minst 50 arter, de fleste viltvoksende. Stenglene har farger fra grønn til rød, både utenpå og helt igjennom, og det er stor variasjon på både tykkelse og lengde. Bladene kan variere i størrelse og fasong. Den vi bruker i matlaging er antagelig en krysning som oppsto i Europa på 1700-tallet.
Denne litt sære matplanten trives godt i våre områder, og er godt egnet for å dyrke økologisk. Den er robust, gir fra seg stoffer som få skadedyr vil være i nærheten av, og trenger lite annen pleie enn å bli høstet, litt vann og god, næringsrik jord. Kulde tåler den bedre enn de fleste, den er faktisk avhengig av minusgrader for å kunne kraftsamle seg til ny vekstsesong. Kjøper du nye rabarbraplanter skal du ikke høste fra dem første sesong. De trenger minst ett år for å samle næring i roten. Men så, om du har plassert dem et sted de trives, kan generasjoner etter deg ha glede av det du plantet.
Ved Norsk Hagebruksmuseum på Dømmesmoen har de landets største samling med 80 forskjellige rabarbrasorter som tas vare på.
JEG BÆRER litt nag til mannen i huset som røsket opp rabarbraplantene her vi bor, gamle planter som hadde gitt gode desserter så lenge jeg kan huske. Jeg plantet et par nye, men er langt fra så fornøyd med det vi høster nå. Stenglene er pinglete og av en helt annen karakter. Det finnes flere sorter, antagelig får jeg prøve en annen type, eller takke ja om noen tilbyr meg en gammel, frisk plante fra en gammel hage. Får du tilbudet ikke takk nei, for her gjelder virkelig ordtaket om at de gamle er eldst!
De engelske sortene ’Victoria’ og ’Prins Albert’ har vært mye dyrket i Norge og er gjenkjennelige ved at stilkene er grønne øverst og med et rosa skjær nederst. Kjøttet er grønnfarget. Begge er villige og gir stor avling. En annen sort som selges ved planteskoler er ’Jordbærrabarbra’, en spinklere plante, men med flott rødfarge tvers gjennom og god smak.
Det finnes som sagt uttallige sorter og i Grimstad, ved Norsk Hagebruksmuseum på Dømmesmoen, har de landets største samling med 80 forskjellige rabarbrasorter som tas vare på.
SELVE KJENNETEGNET på rabarbra er det høye innholdet av syre, eple- og oxalsyre, som varierer fra sort til sort. Det er eplesyren som gir den karakteristiske smaken. At moderne mennesker, i sine moderne hager, har valgt bort rabarbraen kan skyldes at det har vært et ganske stort fokus på at høyt inntak av oxalsyre kan være skadelig, og at bladene på rabarbraen er giftige. Serveres melk eller fløte sammen med rabarbra nøytraliseres det meste av oxalsyren, dessuten skal du spise utrolig mye før det utgjør noen fare. De unge stilkene har lavest innhold av oxalsyre.
Bladene er giftige og skal selvfølgelig ikke spises, men de gjør nytten som ugressdreper og kan legges rundt rabarbraplanten eller andre planter. De gjør god nytte i en kompost også. Det er også beskrevet at du kan koke inn bladene med vann og bruke dette til skadedyrbekjempelse i hagen din.
Kanskje kjenner du noen med en gammel hage der rabarbraen får stå helt i fred? Spør om du enten kan få høste stilkene, eller til og med få lov til å grave opp en rot eller to. Og sjekk ut gamle hager i storbyene der både frukttrær, bærbusker og gode rabarbraplanter må vike plass for boliger. Redd en rabarbraplante du også og gled deg over denne i lang, lang tid!
UTE- OG INNENDØRS DYRKING AV RABARBRA
I mørke og fuktige omgivelser, med en temperatur rundt 10 grader, i en gammel kjeller, en garasje, et stabbur eller lignende kan du tvinge frem rabarbra på senvinteren og tidlig vår. Helst bør plantene være tre år gamle, planter du har hatt ute i denne tiden. Grav opp roten sent på høsten, tidlig vinter, røttene må ha vært utsatt for kulde ned mot 0 grader før du tar dem inn. De største, tjukkeste røttene er de som egner seg best. Disse deler du med en skarp kniv og setter delene av roten i hver sin dype potte, gjerne terrakotta, et trekar eller en flettekurv. Dekk roten med en blanding av jord og sagmugg, men la et skudd være over jorden. De skal ikke vannes mye eller ofte, men holdes fuktige.
Mens nye røtter dannes vil de gro langsomt, men så vil du se de begynner å strekke seg. De er veldig ømfintlige for lys, så bruk en svak lommelykt eller stearinlys når du skal høste eller se til dem. Bladene vil ikke utvikle seg i særlig grad, og stenglene blir lys rosa. Høsteperioden for denne tvungne (forced på engelsk) måten å dyrke frem rabarbra er ca. en måned. Bruk kniv når du skjærer stenglene, ca. 20 cm lange, de kan bli adskillig lengre også. Er roten villig kan du høste mange stengler i løpet av perioden. For at det skal bli et lite tilskudd til husholdningen bør du ha minst tre planter.
Når de er ferdig med å levere innendørs, setter du hele krukken ut, selv om det er minusgrader, så kan du nyte sommerens rabarbra også. Du kan også ta dem ut av pottene og plante dem i jorda. Sørg for at de er godt dekket med blader, gammelt gress eller annen kompost. For å hjelpe dem i gang kan du sette en mørk, tett bøtte eller potte over planten den første tiden slik at du lager et mørkt, lite drivhus. Da vil de gro fortere. Det bør du også gjøre med de du har ute hele året for å fremskynde veksten. Klipp vekk blomstene som danner seg utover i sesongen.
Bruk rabarbraen til syltetøy, saft, grøt, suppe, kaker, is, chutney eller vin. Matrabarbra inneholder mye C-vitamin og har høyt mineralinnhold, spesielt kalium og kalsium. Den inneholder lite karbohydrater, fett og protein. Bortsett fra til mat kan rabarbra også brukes til å rengjøre gryter og panner som har svidd seg. Legg litt rabarbra over flekken og du vil se at den oppløses raskt.
Køhler-Paviljongen på Jæren dyrker rabarbra og selger produkter med denne råvaren. De forsøker nå med dyrking av rabarbra om vinteren, foreløpig er de i oppstartsfasen, og alt de produserer om vinteren leveres til en restaurant i Stavanger. kohlerpaviljongen.no
Her finner du oppskrifter med rabarbra; rabarbrais, rabarbrafromasj, rabarbrasorbet, rabarbrakake, rabarbrasaft med bjørkeskudd.
Kilder: skogoglandskap.no – urtekilden.no – rhubarbinfo.com