Kirsebær4
Råvarer

Surt og godt

Ja de er sure og mange av dem henger høyt. Men de gir veldig mye matglede! Vil du ha langvarig glede, i generasjoner, skal du plante et kirsebærtre.

Søtmoreller er deilig der og da, kirsebærene varer vinteren igjennom; syltet, saftet, frosset eller på sprit. Dessuten, kirsebær er sunt! Forskere ved Michigan State University har isolert et stoff i surkirsebær kalt anthocyanin, en antioksidant som gir kirsebæret den kraftige fargen. Det har lenge vært kjent at dette stoffet, som vi finner i flere bær og frukter i større eller mindre mengde, kan påvirke helsen vår og motvirke sykdom, men forskningen er komplisert og pågår stadig. Stoffet er ment å ha en betennelseshemmende virkning. Selv om det ikke finnes entydig bevis, hevdes det at bæret nøytraliserer urinsyren, mange påstår at urinsyregikt forsvinner når de spiser kirsebær. Frukten innholder også magnesium og kalium, og er i århundrer brukt i Japan for å kurere leddsmerter. Bæret inneholder også en rekke vitaminer som A, B1, B2 og E. Frosne eller syltete kirsebær beholder mye av næringsstoffene.

DET ER IKKE DET medisinske som frister oss til å ha et kirsebærtre i hagen, men det kulinariske. Mye av det godteriet mange synes smaker aller best er tilsatt kirsebærsmak – men den er kunstig og har ingen ting med den ekte varen å gjøre. Vårt ikke så alt for store tre gir opptil flere flasker med saft med ekte kirsebærsmak, noen glass med syltetøy, likør, ekstrakt og eddik. Dessuten nyter vi bærene i flere gode desserter og kaker – sjokolade og kirsebærsmak sammen er magisk.

Kirsebærtreet er det første som blomstrer på forsommeren. Før bladene springer ut står treet i full blomst. Det er et vakkert syn, humlene fryder seg også. På slutten av sommeren setter vi opp stigen og høster bærene, dyprøde, blanke og vakre. Et par i munnen for å sjekke, men flest i gryter og spann. Vanligvis er det moreller eller søtkirsebær som blir høyest verdsatt. Det er de vi nyter der og da, spiser rett fra treet til vi får vondt i magen. Surkirsebær rett fra treet kan ikke konkurrere på smak og havner derved i bakgrunnen. Men vi mener surkirsebær fortjener mer oppmerksomhet enn de får!

I Japan står kirsebær for rikdom og fremgang, mens i Kina er det et symbol på vår, ungdom, håp og kvinnelig skjønnhet.

BÆR KALLES DE, men steinfrukt er hva de er. Frøet ligger inni en hard stein. De hører til rosefamilien og det skjønner vi når vi ser treet i full blomst. Av kirsebær dyrkes tre arter; surkirsebær, søtkirsebær og krysskirsebær. Hver art har igjen en stor slekt. Kirsebærtreet kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia, men viltvoksende kirsebær har vokst i Norge også i uminnelige tider. Treet vokser vilt langs kysten helt opp til Sogn. På 1200-tallet ble hardbarka vikinger kjent med dyrket surkirsebær, også kalt fuglekirsebær. Det er disse trærne som er stamfedrene til alle de sortene vi dyrker i dag, både de søte og sure. De lyse bærene kalles amareller, de mørke bærene med mørk saft kalles forvirrende nok også moreller. Ordet morell kommer fra latin og betyr sortbrun.

SURKIRSEBÆR kan vokse på busk eller tre. Treet er mindre enn andre kirsebærtrær, men det kan bli opptil 10 meter høyt. Trestammen er rødbrun og hard og egner seg godt til møbler. Hugg aldri ned et kirsebærtre uten å kontakte en møbelsnekker eller én som liker å spikke og forme i tre! På grunn av sitt dekorative utseende og sine gode tekniske egenskaper er kirsebærvirke velegnet til møbler og innredninger, også til musikkinstrumenter, leketøy, kunsthåndverk og geværkolber. Det dufter godt av røyken når det brenner og er et godt trevirke til røyking av matvarer.

Grenene spriker vilt ut fra stammen, men selv den mest puslete grenen kan bære frukt langt vekk fra stammen, selv om den ser vissen og ferdig ut. Vi er på vei med saksen hver år, men husker alle fruktene som hang helt ytterst året før, så vi lar de fleste grenene være i fred.

TREET ER selvfertilt, altså ikke avhengig av å ha en slektning i nærheten. Det trives stort sett i alle jordtyper, men i tung og våt jord blir de lettere utsatt for sykdom. Står treet på et solrikt sted blir bærene saftigere og mer aromatiske. Det mest hardføre surkirsebærtreet er skyggemorellen.

Har du en liten hageflekk, nok sol og plass til overs, er du ganske lur om du stikker spaden 50 cm ned i en godt drenert jord og planter et tre. Og når det begynner å vokse seg større, husk at det eventuelt skal beskjæres i juni eller etter høsting men aldri senere enn i slutten av august. Klipp grenene som vokser for mye i høyden og innover i treet og gled deg til et lite kirsebæreventyr – selve symbolet på fremgang, vår, ungdom og håp!

Å ta steinene ut av kirsebærene er en grisejobb. Ta grytene med ut i sola og gå på med krum hals. Det er mye fargestoff i bærene, så med mindre du vil gå rundt med sørgerender under neglene og sorte fingre i dagevis, bruk hansker.
Kirsebærene som skal saftes eller legges på sprit eller eddik behøver du ikke ta ut steinene på. Men husk å fortelle gjestene at de ikke er steinfrie om de alkoholiserte bærene skal nytes etterpå.
Her finner du oppskrift på saft og likør, kirsebærsorbet, fondant med kirsebær og det aller beste; Schwarzwälder kake.

Flere artikler