17. juni vedtok Europaparlamentet den fremforhandlede avtalen om nye regler for genredigerte planter etter flere års politisk behandling. Hovedgrepet er at en stor gruppe genredigerte planter (NGT1) i praksis likestilles med konvensjonelt foredlede planter og unntas fra store deler av dagens GMO-regelverk.
Hensikten med forordningen skal være å gjøre det enklere å utvikle planter som tåler tørke, sykdommer og klimaendringer bedre, og dermed styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk landbruk.
NGTer med en viss mengde genetiske endringer (NGT1) unntas da fra krav om uavhengig risikovurdering, sporbarhet i verdikjeden og forbrukermerking. NGT2-planter, med mer omfattende endringer vil fortsatt reguleres som GMO, men med en forenklet godkjenningsprosedyre.
DET HAR VÆRT STERKE STEMMER som har ønsket fortsatt sporbarhet gjennom hele verdikjeden, inkludert merking av matvarer til forbruker. Mange har også tatt til orde for strengere begrensninger på patentering av planter og planteegenskaper. I den endelige avtalen fikk disse synspunktene ikke gjennomslag. NGT1-planter skal fortsatt registreres i offentlige databaser, og såvare skal merkes, men regelverket stiller ikke krav om merking av sluttprodukter i matbutikk eller faghandel. Det ble heller ikke innført noe generelt forbud mot patentering av NGT-planter.
Vedtaket møter kritikk fra økologiske organisasjoner og miljøbevegelsen, som mener svekket sporbarhet og økte muligheter for patentering kan gi større makt til de største frøselskapene og redusere valgfriheten for bønder og forbrukere.
NGT-ER VIL FORTSATT VÆRE FORBUDT i økologisk produksjon, og det at frøpartier som inneholder NGT-er må merkes, slik at bønder får informasjon som gjør det mulig å unngå å så NGT-avlinger, trekkes frem som en viktig beskyttelsesmekanisme av IFOAM Organics Europe i organisasjonens reaksjon på vedtaket. Det mest bekymringsfulle spørsmålet som fortsatt står uløst etter avstemningen, er patentspørsmålet, skriver organisasjonen. Patenter på egenskaper og genetiske sekvenser risikerer å begrense tilgangen til genetiske ressurser, redusere innovasjon, øke avhengigheten og føre til økt markedskonsentrasjon i matsystemet.
– Den økologiske bevegelsen står fast ved sitt mål om å produsere mat uten GMO-er og uten NGT-er, og vil fortsette å arbeide med systemisk og åpen agroøkologisk innovasjon for å gjøre hele jordbrukssystemer mer bærekraftige. De påståtte fordelene ved NGT-er bygger på rene spekulasjoner, og vi oppfordrer beslutningstakere til å være mer oppmerksomme på hvem som kontrollerer teknologiene de velger å deregulere, og hvilken innvirkning teknologier som NGT-er har på europeisk matsuverenitet, sier Jan Plagge, president i IFOAM Organics Europe i en pressemelding.
OGSÅ I NORGE VEKKER saken engasjement. GMO-nettverket, en partipolitisk uavhengig paraplyorganisasjon hvor blant annet Økologisk Norge, FIVH, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Coop er med, arbeider for at utvikling og bruk av GMO er i tråd med krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk, for demokratisk kontroll over genetiske ressurser, og for forbrukeres og produsenters rett til å velge produkter produsert uten genmodifisering. Leder Marte von Krogh sier til Ren Mat at EUs nye spesiallov reiser grunnleggende spørsmål om tillit, åpenhet, trygghet og matkforhold som må besvares grundig før vi her i Norge kan ta stilling til innlemmelse.
– Mange organisasjoner i Europa, inkludert GMO-nettverket, mener NGT-forordningen svekker den demokratiske kontrollen over matsystemet vårt. Når kravet om sporbarhet og merking fjernes, fratas forbruker retten til å ta informerte valg og selv velge hva de vil legge på tallerkenen. Manglende sporbarhetskrav gjør det også vanskeligere for landbruket å garantere for GMO-frie verdikjeder – slik som det økologiske landbruket, sier von Krogh.
DERSOM NGT-PLANTER tas i bruk i EU, reises det altså spørsmål om hvordan de skal kunne sameksistere med konvensjonell og økologisk produksjon. Pollen, frø og annet formeringsmateriale kan spres mellom dyrkingssystemer, noe som er særlig relevant for økologisk landbruk, der verken GMO eller NGT er tillatt. Behovet for buffersoner, kontrollordninger og avklaring av ansvar ved utilsiktet innblanding er blant problemstillingene som trekkes frem.
Økologisk Norge mener det er viktig for norsk landbruk å sikre at både forbrukerne og bøndene i Norge fortsatt får frihet til å velge.
– EUs nye spesiallov reiser grunnleggende spørsmål om åpenhet, tillit, trygghet og maktforhold. Det å fjerne kravet om merking til forbruker fratar folk retten til å selv velge hva de spiser, og å garantere for GMO-frie verdikjeder. Økologisk Norge vil sammen med alle aktørene i verdikjeden for mat løfte vår skepsis til ordningen og arbeide for at det kan etableres en merking og krav om sameksistens i Norge, sier daglig leder, Kari Marte Sjøvik.
NORGES BONDELAG er også kritiske til forbrukerrettighetene som kan følge av det nye regeleverket.
– Forbrukeren skal ikke måtte gjette hvordan maten er produsert. Åpenhet må ligge fast, også når teknologien endrer seg, sier Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag i en pressemelding.
Når det gjelder patentspørsmålet mener hun bondens råderett over egne frø og genetiske ressurser må ligge fast.
– Patenter må ikke bli en bakvei til at bonden mister kontroll over egne frø og genetiske ressurser, sier Bodhild Fjelltveit.
NATURVERNFORBUNDET MENER EU svekker føre-var-prinsippet ved å frita en stor gruppe genredigerte planter fra krav til risikovurdering, sporbarhet og merking.
– Det er et minimumskrav for Naturvernforbundet at det skal gjennomføres grundig økologisk risikovurdering for mulig spredning og påvirkning på artsmangfold og økosystem hvis genmanipulerte organismer skal brukes i Norge. I tillegg krever vi tydelig merking overfor forbrukere. På verdensbasis er det foreløpig utviklet et fåtall kommersielle NGT-planter, men det er mange matplanter på forsøksstadiet, skriver organisasjonen.
REGELVERKET FÅR IKKE umiddelbar virkning. Etter vedtaket i Europaparlamentet skal det formelt godkjennes av Rådet før det publiseres i EUs lovtidende. Deretter trer forordningen i kraft i EU etter en overgangsperiode på 24 måneder fastsatt i regelverket. Det betyr at det vil gjelde fra rundt midten av 2028 i EU. I mellomtiden vil EU utarbeide flere veiledende og førende dokumenter som følger av forordningen.
Regelverket kommer også til vurdering hos norske myndigheter for eventuell innlemmelse i EØS-avtalen, og eventuell virkning også i Norge.
