Det høres ganske teknisk ut: EU-forordninger for planteformeringsmateriale og genredigerte planter. Men det handler om noe helt grunnleggende i matsystemet vårt: Hvem skal kontrollere frøene vi dyrker maten vår fra? Og hvor mye innsyn skal forbrukerne ha i hvordan maten er produsert?
EU er nå i sluttfasen av to omfattende prosesser. Den ene gjelder reglene for frø og planteformeringsmateriale, ofte kalt PRM-regelverket. Den andre gjelder reglene for nye genomiske teknikker, såkalte NGT-planter – genredigerte planter som i mange tilfeller foreslås unntatt fra dagens GMO-regelverk.
Forslagene har skapt reaksjoner i deler av forskningsmiljøet, blant økologiske organisasjoner og blant frøbevarere over hele Europa. Kritikere mener endringene kan gi større makt til globale frøselskaper, svekke sporbarheten og gjøre det vanskeligere å bevare genetisk mangfold i landbruket. EU begrunner endringene med behov for autonomi, konkurransekraft, bærekraft og mindre avhengighet av aktører utenfor Europa.

Bak debatten ligger også et større geopolitisk bakteppe. EU ønsker å styrke sin selvforsyning og bli mindre avhengig av andre regioner i en mer urolig verden. Samtidig ser flere at satsingen på økologisk landbruk, og den såkalte «Farm to fork-strategien», har fått mindre plass enn tidligere i europeisk politikk.
– For forbrukerne vil hovedproblemet med det nye GMO-regelverket være tap av åpenhet og mulighet til å ta informerte valg.
JUDIT FEHÉR I KVANN – Norwegian Seed Savers følger utviklingen tett. Organisasjonen arbeider med å bevare eldre, åpenpollinerte og bevaringsverdige plantesorter med nordisk historie. Hun frykter at de nye GMO-reglene kan gjøre det vanskeligere å sikre både mangfold og åpenhet.
– For forbrukerne vil hovedproblemet med det nye GMO-regelverket være tap av åpenhet og mulighet til å ta informerte valg. Dersom noe går galt, vil det bli svært vanskelig, eller umulig, å spore det tilbake, sier Fehér.
Hun mener også at regelverket kan føre til økt bruk av patenter og utilsiktede patentbrudd, og at makten samles hos noen få multinasjonale selskaper.
I dag er verdens frømarked allerede sterkt konsentrert. De ni største selskapene satt i 2022 på 63 prosent av det globale frømarkedet, ifølge ETC Group. Samtidig har rundt 75 prosent av mangfoldet i matplanter gått tapt siden 1900, ifølge FN-organet FAO.
EN AV DE MEST omstridte delene av det nye GMO-regelverket gjelder de såkalte NGT1-plantene. Dette er genredigerte planter som etter forslaget skal behandles på samme måte som konvensjonelt foredlede planter. Dermed vil de kunne unntas fra krav om risikovurdering, sporbarhet og merking av sluttproduktet, selv om såvare fortsatt skal merkes.
– Usynlig innføring av teknologi for forbrukeren
Marte von Krogh, daglig leder i GMO-nettverket, mener dette kan få store konsekvenser for forbrukernes mulighet til å vite hva de kjøper.
– Usynlig innføring av teknologi for forbrukeren, sier hun om de nye reglene.
Hun peker på at tidligere forslag inneholdt krav om sporbarhet, merking og begrensninger på patenter, men at mye av dette har forsvunnet i forhandlingene.
– Det betyr at forbrukeren ikke vil kunne vite om maten de kjøper er et resultat av planter hvor arvestoffet er endret ved bruk av de nye genteknologiske metodene eller ikke, sier von Krogh.
Samtidig er selve kunnskapsgrunnlaget omstridt. Flere forskere har kritisert deler av argumentasjonen bak dereguleringen. Sluttbehandlingen i Europaparlamentet ble utsatt våren 2026. Ifølge GMO-nettverket, som viste til Politico, skyldtes utsettelsen tekniske forhold knyttet til et stort antall endringsforslag.
OGSÅ I NORGE vekker utviklingen uro. Susanne Friis Pedersen i NORSØK mener kombinasjonen av nytt GMO-regelverk og nye frøregler kan føre til større maktkonsentrasjon i frømarkedet.
– Jeg synes også det blir et mer konsentrert, ensrettet og monopolisert frømarked – et frømarked på få hender, sier hun.
Hun peker på at genteknologiregelverket avgjør hvilke planter som kan utvikles og tilbys i markedet, mens frøregelverket bestemmer hvem som får produsere og distribuere dem.
– Sammen kan de endre både eierskap, tilgang og kontroll i matsystemet, sier Friis Pedersen.
Når EU mangler regler for god sameksistens mellom økologisk og konvensjonelt og nye GMOer, blir det utfordrende å garantere GMO-frihet i fremtiden.
For økologisk landbruk blir utfordringen ekstra stor dersom sporbarheten svekkes.
– Økologisk produksjon bygger på tillit: til sporbarhet, kontroll og et GMO-fritt produksjonsgrunnlag. Når EU mangler regler for god sameksistens mellom økologisk og konvensjonelt og nye GMOer, blir det utfordrende å garantere GMO-frihet i fremtiden, sier hun.
For norske økodyrkere handler dette ikke bare om merking og forbrukervalg, men også om tilgang til frø som faktisk kan brukes i økologisk produksjon. Fra Stange, midt i et av Norges viktigste matfat, advarer Solhatt økologiske frø mot at valgmulighetene kan bli færre.
– Genredigering er definitivt en trussel for økolandbruket. Vi kan ikke forhindre at disse teknikkene brukes i konvensjonell planteforedling, men vi må sørge for at økobønder, også i fremtiden, har tilgang til sorter utviklet ved bruk av klassiske metoder, sier Jasper Kroon i Solhatt.
Dersom genredigerte produkter ikke lenger merkes tydelig, kan økologisk sertifisering bli en av få garantier for GMO-fri mat

sikres tilgang til sorter utviklet gjennom klassisk planteforedling. Foto: Tom Boersma
Likevel ser han også et mulig paradoks: Dersom genredigerte produkter ikke lenger merkes tydelig, kan økologisk sertifisering bli en av få garantier for GMO-fri mat.
Det samme peker Kari Marte Sjøvik i Økologisk Norge på.
– Vi vet fra andre land at mange forbrukere velger økologisk blant annet fordi det er GMO-fritt. Dersom landbruksorganisasjonene i Norge bestemmer seg for å ta i bruk de nye GMO-ene uten å merke produktene, vil dette fort kunne bli et konkurransefortrinn for Ø-merkede produkter, sier hun.
Samtidig understreker hun at åpenhet er avgjørende.
– I det store bildet håper vi at landbruket i Norge fortsatt kan stå sammen om krav til merking av all GMO. Åpenhet er en viktig verdi i samfunnet vårt, sier Sjøvik.

Dette er et bearbeidet utdrag fra saken «Fremtidens frø» i sommerutgaven av Ren Mat. I magasinet går vi dypere inn i de nye EU-reglene, diskusjonen om frøene, patentene, GMO-spørsmålet og hva dette kan bety for norsk matsuverenitet, beredskap og valgfrihet i årene som kommer.
For ordens skyld: Markus Lohne Hustad har tidligere representert Økologisk Norge i GMO-nettverket, og jobber nå i Framtiden i våre hender, som også er medlem i nettverket.
Genmodifiserte organismer (GMO)
Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme som har fått endret arvestoffet sitt ved hjelp av genteknologi. I Norge er all utsetting og omsetting av genmodifiserte organismer lovregulert, og det er kun en ikke-spiredyktig GMO som i dag er lovlig å importere (en fiskeolje, godkjent for bruk i oppdrettsnæringen). Norge har verdens strengeste regelverk for bruk av GMO, noe som har gjort oss til et foregangsland internasjonalt. Den norske genteknologiloven omtales ofte som «verdens beste». Den skiller seg fra andre lands lover fordi den i tillegg til risiko for helse og miljø også skal vektlegge samfunnsnytte, etikk og bærekraft som selvstendige vurderingskriterier.
NGT (Nye genomiske teknikker)
«NGT-plante» betyr en genmodifisert plante som ikke inneholder fremmed DNA fra ikke-kryssbar art. Nytt regelverk deler NGT-planter inn i to kategorier:
NGT 1 — Skal behandles på samme måte som planter som har oppstått naturlig eller er fremstilt ved hjelp av konvensjonelle foredlingsteknikker.
• Opptil 20 modifikasjoner per monoploid genom.
• Unntatt fra GMO-regelverket, og dermed krav til risikovurdering, sporbarhet og merking (planteformeringsmateriale må likevel merkes).
• Ekskludert: Planter som har fått modifisert toleranse for ugressmidler og produksjon av kjente insektdrepende stoffer vil reguleres under GMO-lovgivningen.
NGT 2 — Alle andre NGT-planter.
• Reguleres etter GMO-regelverket, inkluderer krav til risikovurdering, sporbarhet og merking. Men med visse mulige endringer fastsatt i denne forordningen (vurderes
fra sak til sak).
• Raskere og rimeligere saksbehandling forutsatt at planten kan dokumentere egenskaper som oppfyller minst 1 av inntil 7 definerte bærekraftskriterier.
• Ekskludert fra NGT2-kategorien: Planter som har fått modifisert toleranse for ugressmidler.
• Varighet på fornyet godkjenning.
Kilde: GMO-nettverket




