Bruk din stemme – spør etter økologiske matvarer!

Salget av økologiske varer øker hvert år, samtidig ligger vi milevis bak våre naboland som kan banke i bordet med spenstige offentlige satsninger, høye omsetningstall og langt flere økologiske produsenter enn Norge. Som forbrukere har vi mulighet til å ta viktige valg hver gang vi handler. Men hvor mye påvirkningskraft har vi egentlig når vi står i butikken og skal velge hva som havner i handlekurven?

Ifølge forbrukerrådet er de fleste nordmenn innom en matbutikk flere ganger i løpet av en uke, og kun én prosent handler sjeldnere enn en gang i uka. Vi burde derfor ha gode muligheter til å påvirke etterspørselen og utvalget i butikkene. Men til tross for at vi skriver handlelister og planlegger innkjøpene på forhånd, blir fristelsen ofte for stor. Impulsen tar overhånd og vi rasker med oss flere varer enn planlagt. Vi kan spørre oss hvor stor makt en forbruker egentlig har overfor et system med bevisste strategier og overveldende budsjetter knyttet til kampanjer, reklame og mersalg – nettopp for at vi skal impulshandle, ofte usunne, mat- og drikkevarer.

Som forbrukere har vi mulighet til å ta viktige valg hver gang vi handler.

UTVALGET AV ØKOLOGISKE varer varier fra hvor i landet vi befinner oss. Der urbane byboere kan finne et lite mangfold av økologiske basisvarer og noe mer til i butikkhylla, er du heldig om du bor i distriktene og finner økologiske epler, rømme og havregryn. Er du en garvet øko-forbruker er du kanskje vant til å dra rundt til en rekke ulike butikker for å finne de varene du ønsker, økologiske bananer og epler på Kiwi, økologisk kaffe og te på Rema 1000 og økologisk kyllingfilet på Meny eller Coop. I en travel hverdag, mellom jobb, barnehagehenting og fritidsaktiviteter, har de færreste tid til å legge ut på en lengre øko-jakt hver gang de handler. Og selv om man er aldri så bevisst og opptatt av at matproduksjonen skal være bærekraftig, ender man ofte opp med å velge et konvensjonelt alternativ til de økologiske, og importerte varer framfor norskproduserte. Men hvor ofte oppsøker du en butikkansatt og spør om de har det økologiske produktet du savner?

OM FORBRUKERMAKT FUNGERER eller ikke er stadig oppe til diskusjon. Det som er sikkert er at den i utgangspunktet frie viljen ikke er fullt så fri i møte med en matbutikk der ingenting er overlatt til tilfeldighetene og egne valg blir styrt av valg andre gjør for en. Som forbrukere bombarderes vi med informasjon og reklame om hva vi skal kjøpe basert på pris, helsegevinster, rettferdighet og bærekraft, årstid og trend. Motstridene krefter sloss hver dag om forbrukerens oppmerksomhet.

Nordmenn bruker 11 prosent av sitt totale forbruk på mat og jobber minst for maten i Europa.

FOR DEN BEVISSTE FORBRUKER er det mange hensyn som må tas hver gang man handler. Fellesnevneren for dem alle handler om hvordan og hvor maten er produsert. Å produsere mat er hardt og tidkrevende arbeid. Imidlertid er veien fra åker og fjøs til middagsbordet ofte lang, og matens verdi og historie kan virke fjern for en urban forbruker. Maten er gjerne anonym og pakket i plast i butikkhylla. Personlige verdier og prinsipper for matvalg fortoner seg også forskjellig fra forbruker til forbruker; fravær av sprøytemidler, god dyrevelferd, miljøvennlig produksjon, norskprodusert, kvalitet og pris er alle viktige kriterier i valg av mat. At pris er så avgjørende og ofte trumfer andre verdier er paradoksalt. Matvarekjeder fronter billig mat som lokkemiddel, og forbrukere synes mat koster mye. Samtidig bruker nordmenn 11 prosent av sitt totale forbruk på mat og jobber minst for maten i Europa. I jakten på stadig billigere varer er det andre og vel så viktige kriterier som blir satt til side, som dyrevelferd, kvalitet, produksjonsmetode og bærekraft. Det er kanskje på tide å sette matens verdi på dagsorden?

Nordmenn er vant til et relativt smalt mattilbud med mindre man oppsøker mindre og ofte dyre spesialforretninger. Vi er vant til at varene er helt like uavhengig av butikkjede, vi vet hva vi får, kyllingfilet i plast, hvite egg, rette gulrøtter og røde tomater. En eksplosiv økning i antall andelslandbruk, kooperativer og REKO-ringer kan tyde på at forbrukere vil ha mer enn dette. Et mangfoldig utvalg med økologiske, kortreiste og norskproduserte alternativer, mat med geografisk og kulturelt særpreg, en historie, og som vi vet hvor kommer fra. Muligheten til å velge slike matvarer vil vi ha i butikkhyllene.

Snarere skal produksjonen være styrt av etterspørsel og overlater på den måten alt ansvar til oss forbrukere.

I DAG STÅR VERDENS matproduksjon overfor store utfordringer, menneskeskapte klimaendringer truer matsikkerheten både i Norge og i verden forøvrig. Innen 2050 er det spådd at verden vil bikke ni milliarder mennesker. Det betyr økt forbruk og økende press på arealer, natur og ressurser. Økt kunnskap om klimaendringer har skapt stor usikkerhet rundt hvordan vi skal produsere mat til en økende befolkning i årene som kommer. I tillegg til at landbruket må tilpasse seg et endret klima og større værmessige utfordringer, må det bidra til utslippsreduksjon og større opptak og lagring av karbon – i tillegg til å produsere mer mat.

UTARMET MATJORD og insektsdød er utfordringer matproduksjonen møter. Økologiske metoder arbeider med å bygge opp fruktbar jord, og det er ikke tillatt med kjemisk-syntetiske sprøytemidler som er en trussel for pollinatorene. På økologiske gårder kan vi faktisk finne opptil 45 prosent mer biologisk mangfold, og langvarig forskning viser at økologiske gårder har 40 prosent mindre klimagassutslipp enn konvensjonelle gårder. Forskerne peker på tiltak som mangfoldig vekstskifte, fravær av kjemisk gjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler i tillegg til jordforbedring som viktige drivere. Dette er noen av grunnene til at vi i Økologisk Norge arbeider for at det norske landbruket skal blir mer økologisk og at det skal være lett for forbrukere å finne økologiske varer i butikkhylla.

I EN VERDEN MED usikre framtidsutsikter blir behovet for en sterk og bærekraftig norsk matproduksjon stadig viktigere. Vi er nødt til å utnytte ressursene vi har her hjemme, framfor å basere matproduksjonen vår på andre lands ressurser, og vi er nødt til å bruke ressursene på naturens premisser. Samtidig er den offentlige satsningen på økologisk og bærekraftig matproduksjon fraværende. Stortinget besluttet i 2018 å gå bort fra et tallfestet mål om økologisk produksjon og forbruk. Snarere skal produksjonen være styrt av etterspørsel og overlater på den måten alt ansvar til oss forbrukere. Det ansvaret bør vi som forbrukere ta på alvor.