VI SITTER PÅ kjøkkenet til samboerparet Magnus Liøkel og Ole Kristian Samuelsen, også kjent som Sultne gutter. I vinduskarmen står kokebøker; fra kult-kokken Alison Roman og fra Camille Fourmont fra den mye omtalte vinbaren La Buvette i Paris. Trines jul har også sneket seg inn. Fotolamper er ferdig rigget ved kjøkkenøya. Nå om dagen er det matlaging og produksjon daglig i leiligheten på Fredensborg i Oslo.
– Vi spiser jo to middager hver dag, ler Ole.
– Det som irriterer meg mest med Magnus, og som jeg samtidig er veldig glad for, er porsjonskontrollen hans. Han lager én porsjon, aldri rester. Man tenker jo at det er praktisk å lage mye mat når man først er i gang, men man ender jo ofte opp med å spise mye eller kaste, sier Ole.
Når man sjekker skjermtiden sin og hvor mange episoder man får skvist
inn på en kveld, så tenker jeg at vi har tid til å lage mat, hvis vi vil.
Uavhengig av størrelsen på porsjonene, så blir det mye mat på Sultne gutter. Testing, smaking, foto, film, skriving og publisering. Selv er vi i Ren Mat tilhengere, spesielt fordi Sultne gutters signatur er enkel kvalitetsmat, laget med en bevissthet rundt gode råvarer.
– Jeg går ofte i butikken for å finne inspirasjon. En råvare i sesong, helst fra Norge, som jeg bygger en rett rundt, sier Magnus. Har du lest den siste boken deres Ole lærer å lage mat vet du at Magnus er talentet bak de populære oppskriftene og Ole gjør foto og film.
– Vi bruker mye ost og smør, men prøver å være bevisste på hvor mye kjøtt vi spiser. Når vi først handler kjøtt er det fra norske og anerkjente gårder, som økologisk kylling fra Hovelsrud gård, og vi bruker alt. Å kaste kjøtt er det verste jeg vet, så vi spiser alt, koker kraft på beina og lager suppe dagen etterpå, sier Magnus.
Ole legger til: – Jeg vil vite at kjøttet kommer fra et bra sted. Vi kjøper heller et lite kjøttstykke og har mer grønnsaker ved siden av. Det er utrolig tilfredsstillende å bruke alt. Jeg blir glad. Grønnsaksskrell og rester putter vi i en pose i fryseren, når den er full så koker vi kraft på det.
SULTNE GUTTER begynte med mat servert fra et åpent vindu da alt var koronastengt. Venner fikk mat og vin på rødrutete duk med stearinlys. Nå har det blitt to kokebøker, en serie på Matkanalen, en rekke pop up-restauranter og Instagram-kontoen @sultnegutter som på få år har fått drøye 60 000 følgere. Nå har de sagt opp jobbene for å jobbe med mat på fulltid.
Hva tror dere folk digger med Sultne gutter?
– Jeg tror at det har noe med enkelheten å gjøre. Måten vi publiserer oppskrifter på er enkel, oppskriftene har få og enkle ingredienser – det er overkommelig for folk tror jeg. I tillegg legger vi ut mer enn mat. Vi er personlige og deler atmosfæren rundt maten, som reiser og ting vi gjør, sier Magnus.
– Vi prøver å være tro mot hvem vi er, holde det enkelt, lage mat vi liker, som er relativt klassisk. Samtidig har du begynt å avansere litt nå, Magnus, men kanskje folk vokser sammen med oss, sier Ole og tar frem to velbrukte små bøker med pen håndskrift.
– Nå har vi fått mormors kokebøker. Magnus jobber med å transkribere dem, så de blir mer tilgjengelig for familien og kanskje litt inspirasjon til oss også, sier Ole.
DE SISTE ÅRENE har sosiale medier som TikTok og Instagram flommet over av matinnhold, og er blitt langt mer enn bare bilder av den siste fancy retten du spiste, snarere et «go to-sted» for å lære seg nye kjøkkenkunster og finne inspirasjon.
– TikTok har gjort det lett å fordøye matinspirasjon. Du kan se hvordan du lager en rett på 15 sekunder, som vi kanskje måtte se en halvtime på TV
med Julia Child før (red. anm.; tenk amerikanske Ingrid Espelid) – det er veldig komprimert, sier Ole.
Selv om innholdet på Insta og TikTok blir stadig mer avantgarde kjenner ikke Magnus og Ole på et spesielt press på å fornye seg. – Det er nesten litt motsatt. Vi må holde oss til det vi kan, og det vi er gode på. Det er jo gøy å eksperimentere, men Ole minner meg på at vi må tenke på følgerne våre og holde det enkelt, sier Magnus.
SELV OM DE sultne guttene liker enkel mat, er ikke nødvendigvis målet «enkle, raske hverdagsretter». Oppskriftene inneholder teknikker og metoder som Ingrid Espelid ville vært stolt av. Kanskje det er positivt at vi lærer på nytt at det tar tid å lage mat?
– Det er litt jag etter å finne de raskeste og enkleste rettene. Det er ofte de kokebøkene som selger best, typ «50 retter under 15 minutter under 25
kroner». Vi liker jo å bruke en lørdag på å lage mat, og hvis andre også kan finne mer glede i matlaging er det gøy, sier Magnus.
– Når man sjekker skjermtiden sin og hvor mange episoder man får skvist inn på en kveld, så tenker jeg at vi har tid til å lage mat, hvis vi vil. Det er jo en av de få gangene i løpet av dagen der du får tid til å stå alene i egne tanker. Det skjer ikke så ofte nå om dagen. Kanskje vi heller kan tenke på matlaging som en terapisession?
Det er litt klisjé, men det handler om å finne matglede.
Matlaging blir lettere om vi skjønner greia med å behandle råvarene riktig, rett og slett litt grunnteknikker. Og det er det den siste boken til Sultne gutter handler om – å bli komfortabel på kjøkkenet.
– Det blir sjeldent optimalt om man stoler blindt på en oppskrift. Råvarer er forskjellige, ovner kan ha ulik temperatur. Man må kjenne på ting og bruke sansene. Det var målet med hele boka, å lære Ole å stole på sansene. Kanskje setter man også mer pris på maten når man forstår all innsats som ligger bak en rett, sier Magnus.
Føler du deg tryggere nå, Ole? Ole ler; – Teoretisk ja, men på motorikk og utførelse har jeg enda litt å jobbe med. Jeg lager jo ikke mat hver dag. Vi har en slags byttehandel. Jeg gjør andre ting, mens Magnus lager mat. Jeg er blitt kjempegod på klesvask. Vi kjenner jo folk som krangler om
hvem som skal lage middag, ingen tar eierskap til det, sier Ole.
– Det er litt klisjé, men det handler om å finne matglede. Det skal være gøy, og ikke en stressfaktor eller en oppgave du skal huke av på listen over ting å gjøre, sier Magnus. Okay, ett klisjéspørsmål for vi runder av; hva ville
dere valgt som deres siste måltid?
– Jeg kan si med en gang at det blir kjøttkaker i brun saus med ertestuing, laget fra bunnen av. Det er så godt. Det er en barndomsrett som jeg har fått Magnus til å lage og han har perfeksjonert den. Vi lager det ikke så ofte, men når vi først har den så er det skikkelig comfort food.
Magnus tenker seg godt om.
– Det må være noe comforting, jeg er veldig glad i fransk løksuppe.
Ole ler og skyter inn: – Det passer veldig bra med mitt irritable tarmsyndrom.
– Det er jo siste dagen så det går fint. En skikkelig god løksuppe, med god kraft og masse gruyère på toppen. Og jammen lagde vi kjøttkaker med ertestuing vel hjemme samme kveld. Ikke Magnus sine, men mormor sine.
Se Sultene gutters oppskrift på Risotto her: Risotto milanese
