Markus Hustad Okologisk Norge Foto Marit Lundby
Meninger

Når naturen stilnes

At neonikotinoider snart skal forbys er en seier for David i kampen mot Goliat. Men fortsatt er det en rekke stoffer som er skadelige i bruk, skriver daglig leder i Økologisk Norge Markus Hustad.

Høsten jeg fylte 20 år dro jeg på Interrail med flunkende nytt fagbrev i bagasjen. Læretiden hadde vært tilbrakt på Folkehelseinstituttet under divisjon miljømedisin, på avdelingen med det lange navnet kjemikalietoksikologi. Der så vi på hvor giftige kjemikalier var, og hvordan de kunne påvirke reproduksjon. Stoffer brukt i klær, matproduksjon og andre produkter kunne vise seg å ha utilsiktede påvirkninger når uavhengige forskere så på dem. For å vite om stoffene var skadelige for reproduksjon ble de testet mot et stoff vi visste var skadelig, nemlig et sprøytemiddel som tidligere hadde vært brukt i landbruket.

DET BLE MYE LESING på tog og hosteller rundt om i Europa. Boka jeg husker best ble anbefalt meg fra kollegaer under læretiden, og heter Den tause våren (The Silent Spring), skrevet av Rachel Carson. Boka fra 1962 beskriver endringen i dyrelivet, og spesielt fuglekvitring, som forsvant som følge av bruk av svært skadelige sprøytemidler i landbruket. Boka ser spesielt på sprøytemidlet DDT (diklor-difenyl-trikloretan), som på den tiden ble brukt som et vidundermiddel mot insekter. Problemet kan du tenke deg til, sprøytemiddelet var skadelig for mer enn insektene de ville kvitte seg med. Stoffene hopet seg opp i næringskjeden, hvor spesielt fugler ble påvirket ved at tykkelsen på eggeskallet ble tynnere, og færre fugler ble klekket.

I dag blir boka hyllet som starten på en miljøbevegelse som så på sammenhenger mellom menneskelig aktivitet og natur, og ledet direkte til opprettelsen av det første miljødepartementet i USA, hvor Carson kom fra. Samtidig som boka inspirerte en generasjon av miljøaktivister møtte den hard motbør fra produsentene av sprøytemidlene. I det lengste brukte de skitne metoder, som løgner om Carson selv, for å undergrave arbeidet hun gjorde som koblet sprøytemidlene til skader på økosystemer og kreft hos mennesker. En David mot Goliat-historie, hvor Carson til slutt vant frem på naturens vegne med forbud mot DDT i USA, og en strengere oppfølging av miljøkonsekvenser knyttet til sprøytemidler.

I det lengste brukte de skitne metoder, som løgner om Carson selv, for å undergrave arbeidet hun gjorde som koblet sprøytemidlene til skader på økosystemer og kreft hos mennesker.

Siden jeg leste boka har Carson vært et forbilde, og med kunnskapen fra mine år på Folkehelseinstituttet har jeg vært sikker på at naturen som regel heller enn unntak er mer kompleks enn vi klarer å se, og at miljø- og helseeffektene av miljøgifter og sprøytemidler er vanskelige å få øye på i sanntid, og derfor krever en føre-var holdning.

DET ER FORTSATT VIKTIG. I 2022 skal endelig EU og Norge forby stoffene som kalles neonikotinoider. Det er det god grunn til, etter at stoffene er påvist å være en del av grunnen til insekts- og biedød. En seier for David. Men fortsatt er det en rekke stoffer som er skadelige i bruk. En metastudie fra 2021 på 400 studier og effekten av sprøytemidler på virvelløse dyr i jord viste at sprøytemidlene virket negativt på 71 prosent av parameterne de hadde sett på. For meitemarken var det negativ effekt på hele 84 prosent av parameterne.

Er det tegn til at vinden snur? 50 år etter den tause våren er bildet sammensatt. I Norge er det et mål å redusere sprøytemiddelbruk, og selv om Økologisk Norge ønsker seg mer konkrete tiltak, finnes en handlingsplan for å redusere avhengigheten av sprøytemidler. EU har store ambisjoner, og det ønskes å redusere risikoen fra sprøytemidler med 50 prosent. EU selv argumenterer med at de ambisiøse kuttene skal gjennomføres for å minske forurensning av jord, vann og luft, tap av biodiversitet og fordi de kan skade planter, insekter, fugler, pattedyr og amfibier. EU ønsker samtidig å øke andel økologisk landbruk til 25 prosent innen 2030.

EU bruker økt andel økologisk landbruk som virkemiddel for å redusere skader fra sprøytemidler, og for å bedre biomangfold og dyrevelferd. Her har vi fortsatt en god del å lære i Norge.

DEN TAUSE VÅREN ble gjenglemt på et tog en sen natt ved en grenseovergang, men lærdommen fra boka har jeg tatt med meg. Når våren blir stille, må vi heve stemmen for de som ikke kvitrer lenger, og kompleksiteten i naturen fordrer en føre-var holdning til inngripen vi mennesker gjør. I det store har ikke natur og klima vunnet frem siden Carson skrev sin bok for snart 50 år siden. Men David har vunnet over Goliat før, og det er lærdom for oss som ønsker et mer bærekraftig landbruk, og at den tause våren skal kunne høres.

Videre lesning: Gunstone et al: Pesticides and Soil Invertebrates: A Hazard Assessment. Frontiers in Environmental Science (2021).

Flere artikler