HVA VIL DET SI å leve et grønt liv i Norge i dag?
De fleste av oss som er opptatt av ren og økologisk mat vet hva vi skal se etter når det kommer til kvalitet og trygghet i matbutikken. Ø-merket sikrer oss at varene vi kjøper er produsert uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel og med bedre dyrevelferd.
Les også: Ren Mats historie
Det er ikke lov til å skrive «fri for» om stoffer som er tillatt å bruke.
Men hva med klær, rengjøringsmidler, kosmetikk eller byggevarer? Hvordan navigerer vi der? Det kan kreve både tid og kompetanse å finne svar. Se for eksempel på EUs kosmetikkregelverk, som krever bruk av et helt eget nomenklatur på innholdsfortegnelsen, kalt INCI. Her gjelder latinske navn fremfor norske. Det er ikke lov til å skrive «fri for» om stoffer som er tillatt å bruke. Kunder som ønsker å kutte ut stoffer de mistenker å være helseskadelige, må altså finlese ingredienslisten – produsenten kan ikke skrive «parabenfri», for eksempel, siden visse parabener fortsatt er tillatt.
Debio tilbyr ikke lenger sertifisering av kosmetikk. Med streng praktisering av INCI, slik myndighetene nå legger opp til, blir det ikke da vanskeligere for forbrukeren å ta informerte valg? Det mener i alle fall den økologiske kosmetikkprodusenten Renate Lunde bak merket Vossabia.
– Det blir veldig feil, for forbrukerne forstår ikke dette. Når jeg ikke lenger skriver «fri for» så ser det ut som om jeg har puttet noe nytt i produktet. Og så får jeg sinte tilbakemeldinger, sier Lunde til Ren Mat i artikkelen du finner på side 20 i Ren Mats jubileumsutgave. Her får du også vite hva Mattilsynet svarer om problemstillingen.
DE ULIKE MERKEORDNINGENE er noe du som forbruker må forholde deg til når du skal kjøpe varer og tjenester. Bare innenfor økologiske produkter er det svært mange. Både fordi de fleste land har sin egen økologiske sertifisering, og fordi forskjellige organisasjoner har gått sammen for å skape egne merker
innenfor enkeltkategorier – som kosmetikk.
Å ta gode valg basert på merkeordninger krever både interesse, kompetanse og tid for forbrukeren. Belønningen er kvalitet og trygghet.
Å ta gode valg basert på merkeordninger krever både interesse, kompetanse og tid for forbrukeren. Belønningen er kvalitet og trygghet. Men hvordan finner vi frem blant de ulike merkingene som stadig blir flere? Dette kan du lese mer om i artikkelen «En jungel av merkeordninger» på side 52 i jubileumsutgaven. Her får du også en oversikt over de viktigste anerkjente økologiske sertifiseringene, samt en rekke andre merker du kan støte på i butikken, enten du vil sikre deg trygg emballasje, at arbeidsforholdene og lønna til produsenten er anstendig eller at maten er produsert i Norge og eventuelt med spesiell geografisk tilknytning.
SPØRSMÅLET ER OM vi som forsøker å ta grønne hverdagsvalg ser på dette som et offer? Mister vi motivasjon av at det er krevende å innhente informasjon for å ta gode valg? Heldigvis finnes det holdepunkter for å si nei! I en undersøkelse om bærekraftig livsstil fra 2016 fant psykolog Andrea Varga Weme at informantene synes at det var gøy å leve bærekraftig og at det økte livskvaliteten deres. De levde mer meningsfulle liv og hadde bedre samvittighet. Samtidig levde de bærekraftig på ganske ulike måter. Det var altså ingen streng fasit på hva et slikt valg innebar; folk trengte rom og støtte til å finne ut hva som var riktig for dem, og i sitt eget tempo. Da kunne livsendringene bli indre motivert – noe de virkelig ønsket og likte å gjøre.
Du vil faktisk ikke trenge å utvise selvkontroll «for alltid» etter at du først har endret vaner og valg.
Dette avkrefter myten om at en må «skjerpe seg» hvis en skal leve grønt, og at dette kan redusere livskvaliteten; du vil faktisk ikke trenge å utvise selvkontroll «for alltid» etter at du først har endret vaner og valg. Du vil kunne bli mer fornøyd med livet. Wemes andre hovedfunn var at den bærekraftige levemåten viste seg å være mer sosial og mindre ensom. Folk ble kjent med flere i nærområdet sitt og var sammen på mer meningsfylte måter fordi de jobbet sammen mot et felles mål. Da blir veien man går meningsfull i seg selv.
Og du; hvis du er en av dem som har gått hele veien og lever så grønt at selv Julia Vøldan ville bøyd seg i spirebedet; klapp deg selv på skulderen, men prøv å ikke sende skråblikk mot de som prøver, men ikke er der ennå. Send heller en tommel opp og berøm hvert skritt i riktig retning.
Selv små handlinger har en positiv, kumulativ effekt.
