Spis det, ikke mist det!

I ØKOLOGISK NORGE HAR VI satt i gang arbeidet med formidlingsprosjektet Biomangfold fra gård til gaffel. Her skal vi inspirere barn og unge til å boltre seg igamle kornsorter, ta i bruk fargerike grønnsaker og morsomme poteter, spise kjøtt fra gamle husdyrraser og å velge mat som er produsert med fordeler for biomangfoldet. For å oppnå dette vil vi arrangere gårdsbesøk for ungdom til økologiske gårder. Her vil de lære om driftsformer som legger til rette for bevaring av biomangfoldet i og rundt jordbruket. Vi skal utvikle kokebok og undervisningsmateriell, og dermed legge til rette for læring om biologisk mangfold for elever på mellomtrinnet. Alt dette får vi tilved hjelp av midler fra Sparebankstiftelsen.

NORGE SOM NASJON har forpliktet seg til å bevare og beskytte biomangfoldet. Dette handler om å ta vare på ulike ville arter og organismer i kulturlandskapet, i tillegg til nasjonale og bevaringsverdige husdyrraser og kulturplanter. Flere av disse er utrydningstruede og mange har allerede gått tapt for alltid. Mange stemmer etterspør nå et bærekraftig matsystem som setter naturen først. Forskerne omtaler det de kaller den sjette masseutryddelsen, og unge mennesker er bekymret for at dyre- og plantearter vil dø ut.

MANGFOLD I MATEN er en forutsetning for menneskets helse og matsikkerhet. For lite mangfold i kost holdet påvirker helsa vår direkte, spesielt i tarmen. Samtidig som tilgangen på mat er bedre enn noensinnehar ensidig kosthold og overdrevent inntak av næringsfattige, kaloririke matvarer gjort oss sykere og fetere enn noen gang. Vi spiser mindre frukt og grønt enn på mange år, og utvalget i butikkene er i høy grad importert. Landbruket har over tid blitt mer og mer ensrettet mot intensiv produksjon av et lite utvalg økonomisk gunstige kulturvekster og produktive husdyrraser, og globalt stammer 75 % av all matproduksjon fra kun syv kulturvekster, blant annet hvete, ris og mais. Tilbake i Norge har den gamle folkefavoritten poteten blitt byttet ut med bearbeidede varianter som potetchips og potetmos på pose, mens forbruket av matpoteter har rast jevnt nedover siden 70-tallet. Ensrettingen av landbruket har over tid medført en reduksjon i det genetiske mangfoldet som igjen gjør artene – mennesket inkludert – mer sårbare overfor sykdom, tørke og flom i en krigsherjet og ustabil verden.

MANGE HUSDYR har blitt stemplet som klimaverstinger. Kuer, griser og kyllinger stenges inne i store industrielle fjøs, og produserer klimagasser på importerte forvarer. Men i Norge kan disse dyrene egentlig gå ute store deler av året og spise gress i utmarken. Sjelden fremheves det hvor positivt dyr på helårsbeite er for det biologiske mangfoldet, for vedlikehold og pleie av unike kultur- og kystlandskap, og hvor velsmakende kjøtt fra saktevoksende raser som får gå fritt på beite i terrenget er. Vi er sårbare om importen av fôrvarer svikter, og vi ikke lengre har husdyr som er tilpasset og tåler norske forhold. Her kommer våre hardføre nasjonale husdyrraser inn, de som over mange år er tilpasset et liv i nettopp vårt klima.

NORSKE MELET lages av ordinær hvete og inntas i form av industribakte brød, kjeks og ultra-prosesserte frokostblandinger. Vi spiser mengder av svin, fjørfe og storfe, gjerne i form av pølser, nuggets og hamburgere, mens konsum av sau og geit (kanskje med unntak av i fårikål-sesongen) kun er tilgjengelig periodevis for den som vet hvor man skal lete. Valgene vi som samfunn tar fremover, og hvilke planter og husdyr vi velger å bevare for ettertiden er med på å bestemme hva slags landbruk – og hva slags råvarer – som vil ligge til grunn for fremtidige generasjoners muligheter til å produsere, servere og spise det biologiske mangfoldet. Økologisk Norges oppfordring til deg og til alle morgendagens forbrukere er derfor følgende: Spis det – ikke mist det.

Vi søker barneskoler!
Gjennom utviklingen av en inspirerende kokebok og tilhørende undervisningsmateriell, vil vi legge til rette for at barn mellom 10–12 år kan bidra til å ivareta det spiselige biomangfoldet i naturen ved å ta det i bruk på kjøkkenet. Økologisk Norge søker derfor etter barneskoler i Viken og Vestfold-Telemark som ønsker å teste ut 1. utgave av kokeboka på mellomtrinnet. Materiellet vil ha direkte fagrelevans for flere av kompetansemålene etter 7. trinn i naturfag, mat og helse og samfunnsfag. Deltakerskoler vil få tilsendt den ferdige kokeboka og tilhørende materiell kostnadsfritt, og vil få mulighet til å påvirke innholdet gjennom tilbakemelding i en egen prosjektgruppe og/eller ved utfylling av et digitalt spørreskjema.