DU FINNER DEN på gamle gårdstun, i villhager og kanskje til og med i grøftekanten. Rabarbra (Rheum rhabarbarum) vokser ikke naturlig vilt i Norge, men er et tydelig tegn på tidligere dyrking og planten har fulgt oss mennesker i århundrer. Opprinnelig kommer planten fra Asia, hvor den først ble dyrket som medisinplante, før den senere fant veien til våre hager, kjøkken og kosthold. Rabarbraplanten er robust, krever lite stell, litt vann, litt sol og klarer seg stort sett godt på egenhånd.
Når du høster rabarbra er det viktig å rykke stilkene opp med roten i stedet for å kutte dem av. Dette stimulerer planten til å produsere nye skudd raskere. Klipper du derimot av stilkene, kan de råtne og hindre videre vekst. De store, flotte bladene er dessverre ikke spiselige. Disse inneholder oksalsyre og er giftige. Men, OBS – ikke kast!
De store bladene er perfekte som naturlig ugressdekke. Legg bladene rundt rabarbraplantene eller andre vekster du ønsker å beskytte, eller bruk dem i komposten for ekstra næring.
Rabarbraslang
Er naboens rabarbra mye større enn din? Hva kan gjøres?
Plassering: Velg en solrik eller halvskygget plass med godt drenert, næringsrik jord. Rabarbra liker dyp, fuktig jord, men tåler ikke stående vann.
Stell og vedlikehold:
• Vann regelmessig, spesielt i tørre perioder.
• Gjødsle med kompost eller husdyrgjødsel om våren for en kraftig vekst.
Høsting:
• Vent minst ett år før du høster første gang, slik at planten får etablert seg.
• Vri og trekk stilkene forsiktig opp i stedet for å kutte dem.
• Ikke ta mer enn ⅓ av planten om gangen for å sikre god vekst videre.
Selv om rabarbra som ofte brukes i kaker, syltetøy og desserter, er den botanisk sett en grønnsak – og den passer utmerket også i matretter. Den kan bakes, stekes, grilles, kokes og syltes. Rabarbra er dessuten full av sunne næringsstoffer som vitaminer, kalium, kalsium, jern, magnesium og kostfiber, så det er all grunn til å bruke den mer. Og best av alt? Hvis du høster alt innen juni, er sjansen stor for at planten belønner deg med en ny avling senere samme sommer.
HAR DU IKKE rabarbra i hagen, eller kanskje ikke har en hage i det hele tatt – frykt ikke, kast heller et blikk over til naboen. Vokser det kanskje noen rabarbraer der? Spør pent om du kan plukke litt! Jeg gjorde dette og fikk med meg en god bunt hjem. Bonus var også et nytt bekjentskap. Mange har mer rabarbra enn de rekker å bruke, andre bryr seg ikke det grann om å høste den. Med andre ord skader det aldri å spørre om å få. Dessuten trenger du bare noen få stilker for å trylle frem en deilig dessert. Og når denne er ferdig – ja, hva er da mer naturlig enn å gi naboen noe søtt tilbake?
Rabarbrablader
Rabarbrablader inneholder store mengder oksalsyre og andre naturlige kjemikalier som kan ha giftige eff ekter på både mennesker og dyr hvis de inntas i store mengder.
Rabarbrablader inneholder også høye nivåer av anthraquinoner, som er naturlige kjemikalier som virker som plantevernmidler. Disse kan bidra til å drepe eller frastøte visse typer insekter og sopp.
Oksalsyre: Dette stoff et kan bidra til å drepe uønskede insekter når bladene brukes som et naturlig sprøytemiddel.
Anthraquinoner: Dette kjemikalet finnes i rabarbrablader og har insektavvisende og sopphindrende egenskaper. Når bladene brytes ned i komposten eller legges rundt andre planter, kan det hjelpe til å holde skadedyr på avstand. Selv om bladene er giftige for mennesker og dyr, kan de utnyttes som et naturlig alternativ til kjemiske sprøytemidler i hagen – så lenge du bruker dem på riktig måte og unngår direkte kontakt med dem.
Viktig: Når du bruker rabarbrablader i hagen, sørg for at de ikke kommer i kontakt med spiselige planter, eller ikke plasseres på steder hvor barn eller dyr kan få tak i dem.
