NÅ SER DET UT SOM vi er havnet ganske på sidelinjen av kunnskap om naturen og bruken av den. Selv er vi brenneslevenner fra topp til tå som håper å få deg også med på laget. Herved inviterer vi deg til å bli hjernevasket av oss til å elske brennesler!
Mange eldre husker brennesle på matbordet fra dårlige tider og krig, og ryktet som «fattigmannskost» sitter fast hos dem. Og i tillegg stikker den forferdelig, det er sant. Så man vil helst unngå nærkontakt. Men har du først tatt på deg hansker, er du på den sikre siden.
Kroppen vår er, når man ser på det fra et evolusjonært standpunkt, vant med et kosthold som følger årstidene. Det var før vi gjorde oss avhengige av matforsyning gjennom butikkene. Ære være industrialiseringen som tok fra oss det harde arbeidet, men hva med sideeffektene?
Mat er blitt dyrt. Innsatsen i form av bruk av maskiner, gjødsling osv. til transport og ikke minst påslag fra butikken som du handler hos, påfører det også et miljøavtrykk. Her kommer ordet bærekraft og selvberging inn. Nå blir det spennende!
BRENNESLE HAR VÆRT en viktig kultur- og nytteplante siden vikingtiden, og kanskje før det og. I utgravningene fra Osebergskipet som er datert ca. 815 e.Kr. ble det funnet frø fra brennesle.
Kroppen vår er vant med et kosthold som følger årstidene.
Helt tilbake til 600 e.Kr. ble brennesle brukt til å veve tøy. Planten har sterke fibre som ligner mye på lin og det var forbeholdt rikfolk. Foredlingen av neslefibrene er såpass arbeidskrevende at planten ble utkonkurrert av bomull på 1800-tallet.
I europeisk urtemedisin har denne planten blitt brukt til mange medisinske formål, spesielt mot gikt, astma, urinveissykdommer og hudplager. Ja, til og med pisking med frisk brennesle ble brukt. Det skulle lette giktsmertene.
På vårparten var den anerkjent som et styrkende middel som kunne rense ut slaggstoffene i kroppen.
MATAUK HVOR VI sanker vår egen mat har nå igjen blitt hyperaktuelt. Naturen dyrker for oss, vi trenger ikke tenke på å gjødsle og luke, alt dette fikser naturen selv. Vi må bare gå ut og sanke og plukke når det er sesong.
Brennesle er ikke bare gratis, men den er også stappfull av gode næringsstoffer. Den inneholder tre ganger så mye vitamin C som grønnkål og bitterstoffer som er viktige for en sunn tarmflora.
Per 100 gram inneholder den: 640 mg kalium, 126 mg fosfor, 86 mg magnesium (spinat har 58 mg), 490 mg kalsium (helmelk har 130 mg). Vinn vinn, spør du oss!
Vi håper at denne artikkelen kan bli en døråpner for folk og inspirere til å dykke enda mer inn i en verden av spiselige, ville vekster. Du vil garantert bli overrasket over hva som finnes i naturen som kan spises. Og du vil også få «trimmet» smaksløkene litt. Kanskje vi har klart å lokke frem ditt «høstegen» og du blir en av oss. Prøv det selv og kjenn på hvor gøy og tilfredsstillende det er å høste sin egen mat!
Se oppskriften Neslepai Inspirert av Kristin Helene Randulff Nielsen fra boka «Håndplukk».
