Råvarer

Vår i eplehagen

Om du planlegger å sette sider til høsten er det på tide å gjøre forarbeidet nå. Men hvordan var nå dette med å tynne greinene og ikke minst, hvordan tynner man i eplekartene?
Esmee batchelor 4tp V Xh BMTG0 unsplash

Eirik Nao Aga fra Aga sideri og Jan Ove Nes på Harding sideri er enige om et par ting man bør gjøre for å forberede hagen.

– Det viktigste tidlig på våren er å beskjære. Ta vekk skudd som går rett opp og ellers kraftige skudd som dominerer og på en måte vil danne et nytt tre alene. Åpne opp for lys og luft. Det gamle rådet om at du skal kunne kaste en hatt gjennom treet er fortsatt ikke så dumt, forteller Nes.

Så er det viktig at kvistene samles og fjernes så de ikke bare ligger og råtner. I midten av april skal trærne ha litt gjødsel. Bruk en mindre mengde enn du vanligvis gjødsler med på plenen.

– Videre utover våren er det viktig å holde eplerekkene ved like med gressklipping, og bitting av greiner for å få vinkelen på kvisten og treet, sier Aga.– I mai og juni håper vi at bien gjør jobben sin slik at høsten blir bedre enn i fjor, legger han til.

Hva med å tilby deg å ta vare på trærne, gi dem litt pleie og tilsyn i bytte mot å kunne høste eplene?

MEN HVORDAN TYNNER VI NED EPLENE? I juni bør man gå over treet og tynne i kartene. Det varierer fra eplesort til eplesort og fra frukttype til frukttype hvor mye man skal tynne, men målet er at man skal tynne ut av treet slik at eplene som er igjen kan vokse seg store. Dette arbeidet strekker seg hele våren og sommeren alt etter hvor langt eplene er kommet i sesongen. Ta rett og slett vekk det som er for mye, det bør være ca. 15 cm mellom hvert eple i gjennomsnitt på greinene.

La det være et eple igjen per «klynge» med epler, og så er det litt avstand til neste eple. Nye trær som er 2–4 år gamle kan tynnes helt ned. Da får du mer epler de neste årene. Det er rett og slett slik at jo mer avling du produserer et år, jo mindre får du som regel neste år.

Utover sommeren gjelder det å følge med på eplene, tynne og klippe av kvist om nødvendig. Klipp gresset rundt trærne, og hold det generelt fint og rent i eplehagen.

Om du følger disse ekspertrådene så har du lagt det beste grunnlaget for en god eplehøst.

HAR DU IKKE EGEN EPLEHAGE, men kanskje en nabo eller slektning med noen trær, hva med å tilby deg å ta vare på trærne, gi dem litt pleie og tilsyn i bytte mot å kunne høste eplene? Det står alt for mange forlatte trær rundt omkring i landet. Disse har potensiale til å gi deg et supert grunnlag for å lage din egen sider, eplesaft eller eplemos.

Et kjapt søk på finn.no viser at det er nok av gratis bryggeutstyr å få tak i, og hvis du sjekker ut tidligere utgaver av Ren Mat så får du både oppskrifter på spontanfermenterte og klassiske sidere.

FOR NOEN ÅR SIDEN startet jeg en liten aksjon som jeg kaller siderfrokost, dette er fordi jeg mener det er på tide å bytte ut overvurdert cava og prosecco med deilig ekte norsk sider på 17. mai.

Når man står der i bunaden, spiser tradisjonell norsk mat og synger sanger om Norge, hvorfor i alle dager har vi da ikke noe norsk i glasset også? Og ikke minst, sider er helt magisk til frokostmat, både spekeskinken, røkelaksen og kransekaka funker som ei kule med sider.

Hva med litt deilig rosé-sider til 17. mai-frokosten? Flotte rosa bobler av epler og bringebær som matcher rosene i kinnene på de av oss som bor i de litt kaldere delene av landet. I år blir det nok ikke den store folkefesten, og derfor vil vi dele noen gode oppskrifter på fisk og blåskjell som du kan lage til gjengen din på 17. mai.

Jeg mener det er på tide å bytte ut overvurdert cava og prosecco med deilig ekte norsk sider på 17. mai.
Bli med og del gjerne dine bilder av 17. mai-frokosten med #siderfrokost på Instagram. Foto: Kristin Jørgensen

Tips: En god, økologisk sider til maidagene er for eksempel Sprudlande Harding fra Harding Sideri (Varenr. 12060201, kr 175).

THOMAS DIGERVOLD står bak Fest i Kjeften, lager tv-program på Matkanalen og holder smakinger landet rundt. Thomas er ølsommelier og en av Norges første pommelierer, altså en sidersommelier med utdanning fra England. Han er fagdommer for blant annet Det Norske Måltid, NM i sider, NM i ost og Hardanger Siderfestival. Med mye kunnskap i bunnen brenner Thomas for å vise frem god norsk mat og drikke på en upretensiøs måte.

Flere artikler