Som krydder og til hårvask, til skuring av gulv og i brennevin. I sauser og supper og i øl, få arter i norsk flora kan brukes til så mange ulike formål som einer. Einer har den største globale utbredelsen av alle nåletrærne. Her i landet vokser einer vilt over hele landet, og i mange former; lave, brede, buskaktige og ranke. Einerbærene skal høstes når de er modne og blå. De grønne bærene må få henge, de er ikke modne før neste år. Einerbær hører med i viltsaus og i viltretter av alle slag. Tørk dem, og bruk en morter til å støte dem, eller legg dem hele i.
EINERBÆR brukes også i andre kjøttretter, i surkål og marinader. Einer kan også brukes til graving av fisk, sammen med baret og de tynne kvistene. Låg av einer, uttrekk av bar eller bær, ble tilsatt ølet under bryggingen for å gjøre det mer holdbart. Det ble også brygget et lett og forfriskende øl direkte på låg som ble tilsatt sukker og gjær.
Einerbær er også et brennevinskrydder, ikke minst i sjenever og gin. Sjenever har fått sitt navn etter “genièvre”, som er fransk for einerbær. Tidligere ble einerbær ofte lagt på sprit til hjemmebruk, og folk hadde en einerbærdram stående mot forkjølelse og andre plager. Noen av stoffene i oljen virker antiseptisk og det kan forklare den omfattende bruken av einer som desinfiserende middel.
I sauser og supper og i øl, få arter i norsk flora kan brukes til så mange ulike formål som einer.
Det ble blant annet brukt til vask av melkekar og andre oppbevaringskar for mat. Folk brukte einer som røkelse til luftrensing av huset. Avkok ble brukt til hårvask, både for å få god lukt i håret, styrke det og hindre håravfall, og til vask mot eksem og utslett. På Urtekilden kan vi lese at einerkvist har vært brukt til å fjerne mugg i hus og kjøleskap med gode resultater. Også flass hos mennesker, hest og hund, forårsaket av soppen Malassezia, har blitt behandlet med avkok av einer med god effekt.
TIL MEDISINSK BRUK hører einer til blant de eldste plantene menneskene har benyttet. I Norge har einer nærmest vært et universalmiddel for sykdommer hos både folk og fe. Både bærkongler og bark inneholder eterisk olje, i tillegg til flavonglykosider, garvestoff, harpiks, organiske syrer, sukker og C-vitamin. Frem til 1963 ble både bær, eterisk olje og tjære av einer omsatt som legemidler.
GEITER OG SAUER fikk ligge på einer, antagelig mennesker også. Hørt om å ta seg en strekk på brisken? Brisk er et annet navn på einer. Som tilskudd til fôret ble det også brukt. Veden, seig, fast og holdbar, ble regnet som det beste virket til både kjepper, kløvutstyr, trekar, gjerder og staur. Rivetinder, selepinner, trenagler og knapper ble spikket av einer, og tynne grener ble brukt til bånd på tønner og trebøtter, gryteskrubber og sopelimer.
Det var vanlig å strø einer på gulvene, især på nyskurte gulv, for å få frisk, ren inneluft. Vil du ha god lukt i stua kan du ha avkok av einer i skyllevannet. Sopp, mugg, og andre vonde lukter kan reduseres hvis du legger noen kvister med einer i rommet eller skapet.
Så går du forbi noen fine grønne kvister og blå bær på tur, ikke gjør det. Men høst, spikk og hugg pent av busken.
Her finner du oppskrift på Smreka – en fermentert drikke av einer og sitron, som minner om skog og tonic.
Kilde: skogoglandskap.no
