Smør. Ost. Kjøtt. Fjøsfettet, eller det mettede fettet har vært en del av kostholdet vårt i årtusener, men har fått et dårlig rykte de siste tiårene. Både norske og internasjonale kostråd ber oss spise mindre av dette fettet, og kobler det til hjerte- karsykdom. Men er forskningen egentlig entydig på at det er en årsakssammenheng mellom høyt inntak av kjøtt og fete meieriprodukter, og disse sykdommene? Er det virkelig lurt å bytte ut meierismør med ultraprosessert plantemargarin?
Det er noe som skurrer, fysiologisk sett. Hvis mettet fett er så farlig, hvordan kan det da ha seg at det er nettopp dette fettet som morens kropp forsyner et ufødt liv med? Hvordan kan mettet fett utgjøre så mye av fettet i morsmelken, det første og eneste vi gir våre nyfødte å spise? Hvordan kan det farlige mettede fettet både være det stoffet som kroppen lagrer overskuddsenergi i form av, og som frigjøres når vi ikke spiser? Er det logisk at kroppen benytter et skadelig molekyl til det som er mest grunnleggende for overlevelse og reproduksjon? Kan virkelig det å spise dyrefett – som ligner på det kroppen vår allerede består av – være noe menneskekroppen ikke klarer å håndtere på en god måte?
At fett – og særlig mettet fett – ble kommunisert som noe vi bør spise lite av, var selve hjørnesteinen i kostrådene som ble gitt fra 1970-tallet og framover.
For flere tiår siden, da myndighetene startet med å gi kostråd til befolkningen, var matens sunnhetsgrad i all hovedsak sett på som summen av de ulike næringsstoffene man fikk i seg. Fikk du i deg nok av de sunne og nødvendige næringsstoffene og lite av de usunne over tid var kostholdet ditt bra. Matkvalitet var det lite snakk om. At fett – og særlig mettet fett – ble kommunisert som noe vi bør spise lite av, var selve hjørnesteinen i kostrådene som ble gitt fra 1970-tallet og framover.
Både i bra- og dårlig-kategoriene er det først og fremst snakk om næringsstoffer og kalorier. Smør var usunt på grunn av mengden mettet fett og kalorier. Grønnsaker var sunt fordi det inneholder mye vitaminer og mineraler og lite kalorier per gram. I en ernæringsverden som stort sett dreide seg om næringsstoffer, var det lett å akseptere hypotesen om at mettet fett kunne gi hjertesykdom. Da man også fant ut at mettet fett økte kolesterolet, som igjen var en sentral komponent i forkalkninger i blodårene, ble det hele så logisk at det nærmest ble en sannhet. Det var lett å forestille seg at fett tetter igjen blodårene, akkurat som i avløpsrøret på kjøkkenet. Men det ble konkludert uten at overbevisende dokumentasjon var på plass.
Flere og flere forskere har imidlertid ytret at det er store hull i denne hypotesen. Dessuten har kunnskapen økt om hvilke andre faktorer som bedre kan forklare sammenhenger mellom kosthold og hjerte-karsykdom. Vi har forstått at matkvalitet – som grovt sett kan omskrives til hvor mye en matvare er bearbeidet – kan ha mer å si for helsen enn det tradisjonelle næringsstoffsynet. Når vi både ser at matkvalitet kan ha en sammenheng med hjerte-karsykdom, og at en av våre største kilder til mettet fett – ost – ikke er forbundet med hjerte-karsykdom, forstår mange at det ikke er så enkelt som man har trodd.
Det er også rapportert om et tett samarbeid mellom industri og forskere da kostrådene om fett ble til – og det har vært mange som har hatt interesse av å dra søkelyset mot fett – og av at kostrådene om fett skal fortsette å eksistere (1,2).
DET ER I DAG få forskere som beskylder mettet fett for å være en hovedårsak til hjerte-karsykdom. Likevel ble rådene om fett stående da Helsedirektoratet ga ut de nyeste kostrådene i 2011 (3). Norske myndigheter anbefaler oss å velge magert kjøtt, bytte ut smør med myke plantemargariner og spise magre meieriprodukter. Bakgrunnen for denne anbefalingen er at det skal gi redusert risiko for hjerte-karsykdom å bytte ut mettet fett med flerumettet, og at det skal gi mindre overvekt å spise magert.
Rådene om fett har hatt enorm betydning for hva slags mat vi finner i butikkene og hvordan folk flest forholder seg til eget kosthold.
FLERUMETTET FETT. En flerumettet fettsyre er en bestanddel av fett som har flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene. Det finnes ulike typer flerumettet fett. Omega-3-fettsyrer produseres av alger, og finnes særlig i marine dyr og fisk, mens det finnes mest omega-6-fettsyrer i planter. Når man anbefaler å spise mer flerumettet fett er det i hovedsak omega-6-fettsyren linolsyre man mener (WHO/FAO).
I de vitenskapelige publikasjonene Helsedirektoratet (Hdir) har brukt som hovedkilder (4,5) finner man både resultater som taler for og imot gjeldende kostråd om fett (6). Fra en samleanalyse av såkalte observasjonsstudier (4) konkluderes det med redusert risiko for hjertesykdom når mettet fett ble «byttet» ut med flerumettet, noe som støtter opp om kostrådene om fett. Men man fant også en økt risiko for hjertesykdom når mettede fettsyrer ble «byttet» ut med tilsvarende energi fra karbohydrater.
Men i den andre samleanalysen av observasjonsstudier Hdir bruker som kilde (5) ble det derimot funnet en sterk sammenheng mellom et høyere inntak av flerumettet fett og økt risiko for å dø av koronar hjertesykdom – noe som taler sterkt mot gjeldende kostråd – der man jo anbefaler folk å spise mer flerumettet fett. Også inntak av linolsyre – en flerumettet fettsyre som er veldig vanlig i plantebaserte margariner og oljer – var sterkt assosiert med økt dødelighet av hjertesykdom. Mettet fett var ikke assosiert med hjerte-karsykdom. Forvirret? Det er ikke rart om det er følelsen du sitter igjen med. Men det finnes en annen type studier som har potensial til å løse opp i forvirringen, for disse studiene har langt større tyngde når det gjelder å si noe om årsak til sykdom.
Det er ikke konsistens i dokumentasjonen Helsedirektoratet baserer kostrådene sine på.
DETTE ER SÅKALTE randomiserte kliniske studier. I kunnskapsoppsummeringen Helsedirektoratet har lagt hovedvekt på (5) ble det imidlertid ikke funnet noen effekt på verken total dødelighet eller dødelighet av hjerte-karsykdom i denne typen studier. Man fant riktignok en redusert forekomst av hjerte-karsykdom dersom man byttet ut mettet fett med flerumettet. Men flere av de kliniske studiene som er inkludert testet ikke kun ut effektene av flerumettet og mettet fett på helsen – det var flere andre endringer i kostholdet som ble gjort samtidig. Og vi mener hele dette halmstrået av et økt antall mennesker som fikk hjerte-karsykdom i kontrollgruppen i noen av disse studiene faller på dette poenget. Vi vil vi trekke fram den såkalte Oslo diet-heart-studien (7), som er tungt vektet i analysene. Det var langt i fra bare reduksjon av mettet fett som ble endret i kostholdet til de som var med i studien. For eksempel ble det anbefalt økt inntak av fisk, frukt, grønnsaker og nøtter, mens det ble lagt restriksjoner på inntaket av sukker og lyse kornprodukter. Deltakerne skulle heller ikke spise margarin, som på den tiden inneholdt transfett (8). Vi vil også nevne Finnish mental hospital study (9,10), der gruppen som spiste mer mettet fett også fikk mer av et legemiddel som senere har vist seg å være skadelig for hjertet (8). At det ble endret flere faktorer som er satt i sammenheng med hjerte-karsykdom, gjør at man vanskelig kan konkludere hva effekten skyldes – og de kan vanskelig danne grunnlaget for kostrådene om fett.
DET ER ALTSÅ IKKE KONSISTENS i dokumentasjonen Helsedirektoratet baserer kostrådene sine på. Likevel konkluderes det med at det er sterk dokumentasjon for å bytte ut mettet fett med flerumettet. At dokumentasjonen er for svak til å gi kostråd ble også vektlagt i den ene av Helsedirektoratets hovedkilder (5):
«Dokumentasjonen fra kohortstudier og randomiserte, kontrollerte studier er ikke tilfredsstillende, og er av for usikker art til at den kan benyttes til å si noe om hva fett i kostholdet har å si for risiko for hjerte-karsykdom (red. oversatt).»
I ettertid fikk Helsedirektoratet kritikk for kostrådene om fett og det ble bestilt en ny rapport om fett og kostråd. Her skriver man at «arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i konklusjonene som ligger til grunn for de norske kostrådene fra 2011, og har studert i hvilken grad det har kommet nye data som medfører at disse konklusjonene bør endres» (11). Det konkluderes med at de norske kostrådene om fett fra 2011 ikke er svekket. Men siden det allerede i 2011 var såpass store sprik i resultatene, mener vi at en ny rapport burde ha undersøkt dokumentasjonen også fra før denne tiden.
Myndighetene mener det er lurt å bytte ut meierismør med ultraprosessert plantemargarin.
Vi mener man bør vurdere å lage nok en rapport, der all relevant litteratur på mettet og flerumettet fett gjennomgås. Dersom man også fikk publisert denne i et anerkjent medisinsk tidsskrift ville det vært et kvalitetstegn for leseren, fordi man da kunne være trygg på at artikkelen var vurdert av andre eksperter på området (fagfellevurdering) og medisinsk redaktør. Det er også strengere krav til hvordan man går fram for å velge ut studier og resultater i vitenskapelige tidsskrift. Slik det er nå – uten krav til objektiv sensur fra andre enn de som skriver kostrappportene – står ekspertene nærmest fritt til å tolke vitenskapen i den retningen de vil.
– Den amerikanske kostholdskomiteen ser ut til å være fullstendig avsondret fra toppskiktet innen det vitenskapelige miljøet og virker å være ukjent med den mest oppdaterte vitenskapelige dokumentasjonen, sa forsker Arne Astrup til Medpage Today i 2015. Han refererte til dokumentasjonen på hvilken rolle mettet fett spiller som årsak til hjerte-karsykdom. Det tradisjonelle synet er at mettet fett øker kolesterolet i blodet, og at det i neste omgang fører til tiltetting av blodårene og dermed til hjerte-karsykdom. Men det tror ikke Astrup noe på, i likhet med mange andre forskere verden rundt.
Arne Astrup er blant verdens mest siterte ernæringsforskere, og tidligere både bidro han til og stilte seg bak rådene om mettet fett, som har vært de samme i årtier i Danmark og internasjonalt. Det var inntil han satte seg godt inn i forskningen og gjorde egen forskning på området. Han våget å si noe så sjeldent som: «Unnskyld, jeg tok feil».
RÅDENE OM FETT har hatt enorm betydning for hva slags mat vi finner i butikkene og hvordan folk flest forholder seg til eget kosthold. Det finnes for eksempel en hel produktserie som er bygget opp rundt rådet om å bytte ut mettet fett med flerumettet. Men er nødvendigvis «hjertegode» plantemargariner sunnere? Kan de beskytte oss mot hjertesykdom?
Vi tror at fett fra sunne (beite)dyr kan utgjøre en viktig del av et sunt kosthold.
Slik vi ser det er resultatene altfor sprikende til å gi råd om mettet og flerumettet fett. Videre vet vi at en hovedingrediens i margarinene er planteoljer. Oljene er raffinerte – det vil si at de er oppvarmet, presset og filtrert, og derfor er en del næringsstoffer gått tapt. Oljene er billige for industrien, men det er usikkert hvorvidt de er bra for oss. Videre inneholder solsikkeolje, som er en hovedingrediens i disse margarinene, mye linolsyre. Som nevnt over var linolsyre assosiert med økt risiko for mer hjerte-karsykdom fra Helsedirektoratets egne kilder. Det er synd at det fra myndighetenes side fokuseres så mye på enkeltnæringsstoffer og i så liten grad på matkvaliteten når det gjelder anbefalinger om mettet og flerumettet fett. For oss som er vitne til den stadig økende dokumentasjonen for at lite bearbeidet mat kan være et viktig kjennetegn på sunn mat, er det en selsom opplevelse å bevitne at myndighetene mener det er lurt å bytte ut meierismør med ultraprosessert plantemargarin. Vi ser ingen grunn til å skjære bort fettranden, velge lettmelk eller bytte ut smøret med plantemargarin. Vi tror at fett fra sunne (beite)dyr kan utgjøre en viktig del av et sunt kosthold.
DET ER UROVEKKENDE at kostrådene fortsatt står, basert på den sprikende dokumentasjonen. For oss kan det se ut som om kostrådene om fett ble gitt på et for dårlig grunnlag, og at mye av tolkningen av litteraturen i ettertid har brukt svake positive indisier som støtte, mens gapende hull i hypotesen har blitt oversett. Dette fortsetter den dag i dag.
Vi må kunne stole på at kostråd som har til hensikt å «fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» virkelig har dette formålet, og at man på veien mot de endelige kostrådene følger de gitte normene for god vitenskap. Hvis man tar bort kostrådene om fett kommer det til å få store konsekvenser for industri, nettsider, lærebøker og muligens noen professorers rykte. Likevel ser vi ingen annen mulighet enn å gjøre dette. Kostrådene om fett må bort – vi må akseptere de feilene som er gjort og gå videre, istedenfor å tviholde på noe som aldri var der.
