Intervjuer

Inn i det kompost-moderne

– Kinderegget er at vi kan produsere masse mat og samtidig takle utfordringene med klima, biologisk mangfold og tap av matjord, mener professor og forfatter Dag Jørund Lønning.
Dag Jorund Lonning FOTO ERIK RØED

Professoren får oss til å lytte når han snakker matjordas sak. Dag Jørund Lønning snakker om det mest grunnleggende for menneskeheten, nemlig vår evne til å produsere mat. Hans akademiske bakgrunn er ikke som jordbunden bonde, men som antropolog og filosof.

I år har han gitt ut oppfølgeren til den oppsiktsvekkende Jordboka fra 2017, Jordboka II, med undertittel Inn i det kompostmoderne.

– Er du høytsvevende, Dag Jørund Lønning?

– Min bakgrunn er antropologien og filosofien, og jeg tilhører retningen prosessfilosofien, etter Heraklit. I motsetning til den sannhetssøkende filosofien etter Platon, er autoritetsfornekteren Heraklit opptatt av motsetningene som drivkraft. Det handler om menneskenes evne til å forandre, det eneste reelt velgende vesen på denne planeten. Dessverre har framveksten av det industrielle landbruket vært basert på at menneskene begynte å innbille seg at de ikke hadde noen valg. Vi står med ryggen mot veggen og sier at «vi kan ikke stoppe utviklingen, vi må bare bli større, vi må bare bli flere.» Dette er ennå det rådende paradigmet. Prosessfilosofien synliggjør de valgene vi har alle sammen, til å skape noe nytt, til å produsere endring og til å gjøre ting på en helt annen måte.

Dessverre har framveksten av det industrielle landbruket vært basert på at menneskene begynte å innbille seg at de ikke hadde noen valg.

Her er det viktig å presisere at Dag Jørund Lønning på ingen måte bare konstruerer vitenskapelige teorier fra et kontor på Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling i Rogaland, hvor han også er rektor. Med oppvekst på et potet- og grønnsaksbruk på Stord, og med flere egne småbruksprosjekter i voksen alder, har han hatt jord under neglene mesteparten av livet. Nå, som travel foredragsholder og formidler av jordkunnskap i bloggen Komposten.no og i bøker og publikasjoner, leker han aktivt med det han vet om mold og plantevekst i kjøkkenhagen hjemme på Jæren. Tidligere i år ble han tildelt utmerkelsen Årets meitemark av Økologisk Norge for sitt arbeid for det naturnære landbruket og for den levende matjorda.

LØNNING FORTELLER AT det i matproduksjonen ikke finnes noen svar med to streker under. Det er en menneskelig konstruksjon at noe er «evig». Vi mennesker er veldig flinke til å dyrke våre egne kulturelle konstruksjoner som om de var sannheter.

– Jeg har ofte blitt både overrasket og fascinert over hvor sterkt pløying av matjorda står i Norge, nesten som en hellig ku. Da jeg arrangerte et seminar i forbindelse med utgivelsen av den første Jordboka, hadde jeg fått folkene som driver Singing frogs farm, Elizabeth og Paul Kaiser, som foredragsholdere. De driver med intensiv, økologisk grønnsaksproduksjon, men uten å pløye. Dette er helt ukontroversielt i USA – et stort antall gårder har drevet pløyefritt i flere tiår – mens det å snakke om klima er helt uhørt. Her i Norge er det nesten tvert om. Dette skyldes også en type kulturell konstruksjon, og den er tydeligvis ikke den samme overalt.

Jeg har ofte blitt både overrasket og fascinert over hvor sterkt pløying av matjorda står i Norge, nesten som en hellig ku.

– Ja, tar du plogen fra en gjennomsnitts norsk bonde, så ... Også i økologisk landbruk virker det som om det ikke finnes alternativer til pløying. «For slik har vi alltid gjort det!» Har vi låst oss til et dogme?

– Internasjonalt kan vi nå se at de økologiske brukene blir større og større, de kjører enda mer traktor og de pløyer i tillegg for å bekjempe ugras. Det er som å slippe en mengde digre bulldozere fri i Oslo, som meier ned det meste, og så må alt starte på nytt igjen.

Det skal sies at det også er mange bønder som er nysgjerrige på alternative metoder. Jeg reiser land og strand rundt og holder foredrag og møter folk, og interessen er stor. Fulle hus over alt, og folk står oppetter veggene for å høre på en som snakker om mold! Molda er vårt felles eie, den angår oss alle. Jorda er vår viktigste naturressurs, som alt kommende liv – ikke bare mennesker – skal vokse fram av.

– Byfolka har også krav på den?

– Ja, klart, visst har de det! Når det er færre og færre som skal sitte og forvalte landbrukssektoren, så skaper det fort et gigantisk demokratisk underskudd, rett og slett. Nei, vi må tenke nytt: Det er veldig flott at tusenvis av mennesker nå vil dyrke sin egen mat, uansett hvor de bor. Vi er jo vant til å rope på politikerne og teknologene når vi støter på utfordringer, men det er jo oss alle, hvert enkelt menneske som må ta ansvar for våre egne liv.

Vi snakker gjerne om de majestetiske fjellene, de magiske skogene, det mystiske havet, men det er få som bruker slike ord om jorda.

– Når vi leser Jordbøkene dine, så er det fascinerende at du på en måte forklarer filosofien gjennom matproduksjonen og mikrolivet i matjorda, snarere enn omvendt.

– Dette er jo kanskje det viktigste målet med jordbøkene. Da jeg begynte å se det enorme potensialet i fenomenet matjord, slo det meg at den ikke hadde like høy status som andre deler av naturen rundt oss. Vi snakker gjerne om de majestetiske fjellene, de magiske skogene, det mystiske havet, men det er få som bruker slike ord om jorda. Det er redusert til noen kjemiske formler i fagjournaler som bare noen få mennesker er i stand til å få noe ut av. Så å åpne opp begrepene og fortelle om jorda er viktig for meg.

– Vi har jo gjerne tenkt på jorda som noe skittent og stygt. Vi har ikke hatt evnen til å se det rike mangfoldet av liv som lever der?

– Ja, det har hemmet oss også i måten vi forstår natur på. Vi har definert oss sjøl ut av naturen, og naturen ut av oss, ikke sant? Natur er noe annet enn oss. Natur mot kultur. Det er en del av det store problemet vi står oppe i: Du kan ødelegge noe som står utenfor deg sjøl, du vil jo ikke skade det du sjøl er en del av! Vi trenger nå et naturbegrep som inkluderer oss, der vi har produktive oppgaver. Der kan molda hjelpe oss! Det store skiftet vi må gjøre – den nye grønne revolusjonen jeg skriver om – er et skifte fra et industrielt matproduksjonsregime som ødelegger, til en moldbyggende og regenerativ matproduksjon, et system som lar naturen fornye seg sjøl. Det er et gigantisk skifte, men samtidig så ser vi jo at de bøndene som går inn for regenerative landbrukspraksiser – at hele formålet med driften er å bygge jord – stadig oftere kan rapportere om bedre avkastning og bedre økonomi, som for eksempel hos Mari og Anders Lerberg Kopstad på Ringerike eller folkene på Singing frogs farm i USA.

– Vi får både i pose og sekk, på en måte?

– Ja, det er et sånt kinderegg, dette her. Det gir jo menneskene en produktiv rolle. Jeg har snakket med arbeiderne på Singing frogs farm, og de sier at det er der de kjenner at de er tettest på naturen. Det er jo veldig interessant i seg sjøl, for det er ikke slik vi vanligvis tenker om landbruk i dag.

Vi går inn i tidsalderen hvor alt må settes sammen på nytt, ikke minst vårt forhold til naturen.

Dersom vi skal gi rapportene fra FNs klimapanel mening og gjøre større samfunnsendringer enn menneskene noen gang har gjort før, så må vi gjennom et hamskifte til det nye kompostmoderne samfunnet, som jeg kaller det.

– Å kompostere betyr jo å sette sammen på nytt ...

– Ja, det er nettopp det vi må gjøre: Vi går inn i tidsalderen hvor alt må settes sammen på nytt, ikke minst vårt forhold til naturen. Sånn sett synes jeg at kompostering er håndfast og har på samme tid et enormt potensial: Det ligger til enhver tid halvannen milliard tonn råtnende matavfall og avgir lystgass og metan så det holder, til liten nytte. Det kunne vært brukt til å produsere ny matjord. Det er den konkrete siden, men kompost er også et sterkt symbol for samarbeidet mennesket kan gjøre med naturen: Du og trilliarder av organismer går sammen om å lage vekstmedium for ny mat, den levende molda. Da blir mennesket produktivt og skapende!

Lær mer om jorda i artikkelen Jorda – universet under våre føtter.

Flere artikler