Selv bor han og Christina et steinkast unna Dovrefjell, som er Nord-Europas rikeste plantefjell. – Floraen i nærområdet kjenner jeg godt, men det hender at jeg finner arter som jeg ikke vet hva er, og da søker jeg i floraen til jeg finner korrekt navn. Jeg blir aldri lei av å samle på plantekunnskap! sier Rolv henrykt og tar en slurk urtete. Han er en født sanker og samler, og planteriket er i så måte utømmelig.
EN EIM AV URTER henger i stuen til det gamle gårdsbruket på Fagerhaug. Telefonen ringer. Igjen. En kunde, en ny bestilling, en ny samtale. Nettbutikken er i overkant mye arbeid for to personer. Rundt 3000 bestillinger i fjor, over en million besøk på hjemmesiden. Christina tar seg også av kundearbeidet. Om noen måneder skal ekteparet til kysten på Nordmøre der våren kommer tidlig. – Ved holmer og skjær er det andre planter enn her i høyden, men mesteparten av de vanligste norske medisinplantene, som brennesle, geiterams og løvetann, finner du nesten overalt, sier Rolv.
ROLV HAR INTERESSERT seg for naturen så lenge han kan huske. – Det begynte med fugl, sier han med ekstra trykk på g. Rolv er fra Tretten i Gudbrandsdalen, men har bodd og jobbet over tjue år i Møre og Romsdal der han etter fullførte studier i botanikk hadde ansvaret for en botanisk hage. Det var i tenårene at en livslang fascinasjon for planteriket ble vekket. – På skolen lagde vi herbarium, altså en samling av pressede planter vi måtte artsbestemme. Jeg leverte over 600 arter på Lillehammer gymnas, trolig det største herbariet de noen gang fikk inn, sier han smilende.
Jeg mener urtemedisin er den opprinnelige medisinen og skolemedisinen den alternative.
INTERESSEN for medisinplanter har Rolv også hatt lenge, som bestyrer av Svinviks arboret i Todalen på Nordmøre anla han en medisinplantehage. Nå dyrker han en del urter i egen hage som brukes til å lage tinkturer og urteteer, planter som han også tar bilder av til hjemmesiden. – Urtemedisin blir ofte kalt alternativ medisin i den vestlige verden, men jeg mener urtemedisin er den opprinnelige medisinen og skolemedisinen den alternative, sier Rolv, – Urter har vært brukt som mat og medisin så lenge Homo sapiens har eksistert på jorden. Også dyr bruker ulike urter for å medisinere seg selv. Den sveitsiske legen Alfred Vogel registrerte at under hjortejakten, når hjorten var utslitt og svett av å flykte fra jegerne og ble stående og fryse, strakk den seg etter skjegglav som hang fra trær. Slik skjegglav inneholder lavsyrer som virker som et antibiotikum. På den måten unngikk hjorten å bli syk, sier Rolv og mener vi har mye å lære av naturen, og at det moderne mennesket trenger å gjenfinne denne kunnskapen.
– Mye kunnskap er gått i glemmeboken. Ikke desto mindre anvender rundt 80 prosent av verdens befolkning urter som medisin i dag. Det virker kanskje som et høyt tall, men selv om vestlig skolemedisin har gjort sitt inntog i land som Kina og India, ser vi at den urtemedisinske kunnskapen er på vei tilbake. Også i Europa ser vi en økende interesse. I Tyskland utgjør urter over tjue prosent av medisinene som blir skrevet ut. Vi merker også en økende interesse for norske medisinplanter, både boken og hjemmesiden dekker tydelig et kunnskapsbehov. Før jeg startet å lage siden for drøyt 15 år siden var det lite å finne på feltet i Norge, og jeg gikk ofte rundt og irriterte meg over manglende og ofte unøyaktig informasjon. Inspirert av den britiske nettsiden Plants For A Future bygget jeg Urtekilden, rolv.no, og uten noe markedsføring har vi nådd bredt ut.
Rundt 80 prosent av verdens befolkning urter som medisin i dag.
Det var på bakgrunn av Urtekilden at Gyldendal Norsk Forlag spurte om jeg ville skrive en bok om temaet, forteller han. Boka er til nå trykt i rundt 15 000 eksemplarer.
Hvorfor tror du interessen økende?
– Mange rapporterer at farmasøytiske legemidler ikke gjør noe med årsaken til folks plager, kun symptomene. Dessuten opplever mange at de kan ha alvorlige og uønskede bivirkninger. Urtemedisin er prøvd ut i tusenvis av år, i motsetning til kjemisk-syntetisk fremstilt medisin, som ofte består av ukjente stoffer både for naturen og menneskekroppen. Men jeg har dyp respekt for legeyrket, er det noe alvorlig gæli med deg – gå til legen, understreker han.
Kan vi spise oss friske?
– Så absolutt! I dag er det mange som spiser seg syke, og det faktum at mye mat ikke bidrar til bedre helse gjør at det er en økende bevissthet rundt dette. Det hippokratiske uttrykket ”la din mat være din medisin og din medisin være din mat” gjelder fremdeles. De fleste næringsstoffene vi trenger kan vi finne i planteriket.
IFØLGE ROLV HAR naturen et svar på det meste. – Da jeg jobbet som botaniker sa jeg ofte ”ugras er planter som vokser på feil plass”, men etter at jeg begynte med medisinplanter har jeg omdefinert det til ”ugras er planter som vokser på rett plass”, sier han gåtefullt.
– Når vi skal dyrke planter og tar vekk den naturlige vegetasjonen, påfører vi jorda et sår. Da gjør naturen det den kan for å reparere slik at såret leges. Naturens hjelpemiddel er planter som etablerer seg raskt slik at de lager et vegetasjonsdekke. Disse plantene er ofte definert som ugress, en plage for bønder, gartnere og hageeiere. Det vi glemmer, og som er så opplagt for oss som steller med dette, er at ugress ofte er sårlegende planter også for mennesker. Et klassisk eksempel er groblad.
De fleste næringsstoffene vi trenger kan vi finne i planteriket.
Dette sporer oss inn på signaturlæren som legen, alkymisten og astrologen Paracelsus utviklet i middelalderen.
– For at vi skal vite hvilke planter vi kan bruke ved ulike plager og sykdommer har Vår Herre, som Paracelsus sa, utstyrt disse plantene med noen signaturer, som form, farge, størrelse, motiv og vokseplasser som viser oss hvordan vi skal bruke dem. Planter med røde blomster eller frukter skal virke bra på blodet (rødt), gule blomster går ofte på galle og leveren som produserer galle (gult). Valnøtt ligner på en hjerne og er smekkfull av viktige fettsyrer vi trenger for at hjernen skal fungere, johannesurt har mange prikker på bladene og kan være bra for utslett. Overensstemmelsene er så slående at det er vanskelig å si at dette er tilfeldig, sier Rolv.
TIMENE HAR GÅTT, den lave januarsolen forsvinner bak bakker og berg, marker og enger – vårt apotek, ifølge Paracelsus. Vi skjønner både engasjementet og interessen. Men hvordan kan han, så uegennyttig, gi bort alt dette på en såpass ukommersiell side som rolv.no?
– Jeg mener kunnskapen er verdiløs hvis den ikke blir formidlet. Jeg ser på formidling som min lystbetonte livsoppgave. Det er viktig at folk finner informasjon som kan være til hjelp for dem. Helt uegennyttig er det ikke, jeg motiveres til å lese alt fra klassiske verk og moderne vitenskapelige artikler til etnobotanikk, altså hvordan urter tradisjonelt er blitt brukt, samt vitenskapelig dokumenterte effekter av urter. Primærkildene er det ofte mye jobb å gå til, for det produseres så mye stoff at det er umulig for en enkelt person å følge med på alt. Derfor bruker jeg mest noen grunnleggende urtemedisinske verk, som jeg har en solid samling av i mitt private bibliotek. Det rommer over 900 bøker bare om urter og urtemedisin, sier han.
Du er virklig et orakel!
– Folk har en overdreven forventning av hva jeg kan, for jeg kan egentlig ikke så mye, jeg bare samler mye. Når jeg skriver en plantemonografi er jeg fokusert på den, og når jeg omsider er ferdig og begynner på neste, glemmer jeg nesten momentant hva jeg har skrevet tidligere, for da må jeg ha fokus på den nye, ler Rolv ydmyk og en smule frustrert over at hukommelsen begynner å bli dårligere. Et år til, så er han pensjonist. Hva som skjer med rolv.no da er usikkert.
Planter kan du vel fremdeles samle selv om du blir pensjonist?
– Selvfølgelig, men jeg har lyst til å legge det akademiske litt til siden og forsøke å tyde plantenes budskap mer intuitivt. Edward Bach gjorde det, hans blomstermedisin ble utviklet på bakgrunn av det. Det fascinerer meg at planter for eksempel reagerer på musikk og følelser. Derfor er det viktig å dyrke planter med kjærlighet. Jeg pleier å si at når man driver med planter og roter i jorda bør man ha ”brune fingre og grønne tanker”. For meg er alt i naturen besjelet, det finnes en livskraft og en intelligens i alt i naturen, sier han og blir alvorlig. – Det er stor forskjell på å utnytte naturen og benytte naturen. Å utnytte naturen tolker jeg litt som å bruke naturen hensynsløst, kun til vårt eget formål. Bruker du naturen som en ressurs, behandler du den skånsomt. Mentalt innebærer det å være ærbødig og takke for det du tar og får, slik urbefolkninger har gjort i tusenvis av år, sier Rolv stille. – Vi bør benytte oss av naturen mye mer.
