Fra øko til OK

«DET VI FÅR, er alltid større enn det vi får til», sa biskop Myrseth til oss under Glogerfestspillene i vinter. Det minnet meg på en øl fra bryggeriet Mikkeller, som het «Gift from the Demeter», en gave fra den greske guden for fruktbarhet og jordbruk. Denne gaven, denne jorda av enorme, komplekse systemer, har vi blitt så opphengt i å få til noe med, at vi deler den opp og pakker den inn i måltall, verifiseringer og paragrafer. Så kan vi sammenligne, fra kvartal til kvartal, og se hva vi har fått til. Selv om det bare er brøkdeler. Noen vil nok mene at gaven, jordbruket, er blitt redusert til en øko-sertifiseringsordning. Vi river oss i håret over prosenter som står stille på papiret; at ikke flere blir øko-sertifisert. Øko-bonden Tore Stubberud påpekte i vinter at «Situasjonen for økologisk omlagt landbruk i Norge ser ikke lys ut. For økologisk drevet areal i Norge er tallet bare 4,2 prosent [...]». Og det er jo et paradoks, for planeten vi har «fått» var vel økologisk i seg selv, likeså solstrålene som har sitt opphav langt ute i universet. Så når ble manglende øko-sertifisering et problem? 

MED VERDENSKRIGENE fant man ut at man kunne putte bombestoff i matjorda og få eksplosiv avling. Vi som kjøpere vet ikke lenger om den moderne maten er dyrket uten kunstig gjødsel og med få tilsetningsstoffer, mens selgersiden ikke vet om de lenger kan unngå snarveier og bombestoff hvis de skal få solgt varene sine, uten visse sertifiseringer. Maten ble tåkelagt, og vi trengte klargjørende sertifisering. Tenk at vi på en i utgangspunktet økologisk planet er kommet i den situasjon at vi må merke de få arealene som faktisk er økologiske? Ifølge en rapport fra Landbruksdirektoratet i fjor var andelen økologisk drikke på Vinmonopolet (VP) ca. 10 prosent. 

I 2024 var økningen i øko-drikke på ca. 7 prosent, for den som er interessert i papirsiden. Alle tall holder oss fortsatt langt unna målet som en gang var 15 prosent omsetning av økologisk mat og drikke. VP ramser opp hele 35 internasjonale sertifiseringsordninger for øko- og miljøsertifisert vinproduksjon, som de må forholde seg til. Disse sertifiseringsmerkene både supplerer, overlapper og konkurrerer med hverandre. Vi sertifiserer unntakene, på samme måte som vi kjøper forsikringer mot det usannsynlige, og det er veldig kostbart. I utgangspunktet var jo alle gårdene på denne planeten økologiske, da giftsprøytemidler ikke var oppfunnet og man dyrket både korn og grønnsaker med naturlig gjødsel (ikke pellets) fra egne dyr. Øko var en hel husholdning. Nå påpeker Tore Stubberud at man ikke lenger trenger å legge om hele gården til øko, men kan få sertifisert kun en mindre del hvis man ønsker. Det er en bevegelse fra den romlige hjertesiden til den flate papirsiden. Fra Øko til OK. Det norske cideriet Balholm har for eksempel både økologisk og ikke-økologisk eplesider. I vinverdenen ser vi lignende fenomener. Da dukker det opp økovin fra en gård som ellers ikke driver økologisk på mesteparten av sine vinmarker, eller innkjøpte økodruer dukker opp i viner laget i en kul garasje, uten tilknytning til vinmark eller gårdens årshjul.

UNNTAKENE SERTIFISERES ALTSÅ, men det er fortsatt strekk i laget. Selv om du kjøper en øko-merket vin, kan du ende opp med en vinflaske som inneholder flere tilsetningsstoffer enn en flaske brus. Og hvor langt ut i systemet rekker øko-sertifiseringen? Tre meter, mente en produsent vi snakket med. Neste parsell kunne sprøytes, om tiltak mot avdrift ble tatt. Ble vinflasken fraktet hit på en «økologisk» måte? Hadde sjåføren som frakter vinflasker hit, en mangfoldig arbeidsdag, levelig lønn og lang nok hviletid? Jeg lurer på hva vi bør kunne forvente av et økologisk vinsystem. NonDos er blant de norske vin-importørene som påpeker på sine nettsider at EUs godkjentliste over tillatte tilsetningsstoffer er «hårreisende lang selv for økomerkede viner». I tillegg kan vinene ha fått hard medfart i filtrerings- og klaringsprosesser. Vi som er tilhengere av sertifiseringer, kan samtidig tillate oss å være kritiske – til både papirmøllen og innholdet. Å bli bedre kjent med noen få vingårder som driver med helhjertet økologisk engasjement, som er Demeter-sertifisert med egen gjødsel og flere bein å stå på når det blåser som verst, kan være lurt. Du kan sortere på biodynamisk vin etter filter på Vinmonopolets sider, og da kommer det opp ca. 10 viner i basis- og testutvalg, og rundt 900 varelinjer i det enorme bestillingsutvalget (som ellers består av 30 000 ikke-øko varelinjer). Det er på tide å starte i motsatt ende, begynne å ta tilbake jord fra kunstig bombestoff-gjødsel og syntetiske sprøytemidler. Det vi har fått, fra universet og sola, er vel mer øko enn det vi får til. På de neste sidene har vi prøvd å plukke ut noen drikkevarer som kommer fra gårder som lever økologisk.