Oslofjorden, som 1,6 millioner mennesker bor ved, er i ferd med å dø. Torsken er nesten borte. Blåskjellene i dårlig befatning. Store mengder av ærfuglen er avmagret, og algeveksten er ute av kontroll. Synderen? Forurensing, særlig fra avrenning av nitrogen fra landbruket.
Nylig møtte klimaministeren ordførerne bak oppropet «Ordførere for Oslofjorden» og medlemmer av Oslofjordrådet for å diskutere hvordan fjorden kan reddes fra økologisk kollaps.
Tall fra Miljødirektoratet viser at nitrogenutslippene fra jordbruket til Ytre Oslofjord har økt med nesten 20 prosent siden 1990-tallet, og de er femdoblet på 150 år.
– Flere områder av Oslofjorden tilføres altfor mye nitrogen. Det kommer hovedsakelig fra jordbruk og avløp i Norge, og ikke med kyststrømmen fra andre land, slik man tidligere har trodd, sa direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro i 2021.
Ifølge en NIVA-rapport fra 2018 er kunstgjødsel fra landbruket den desidert største menneskeskapte kilden til næringssalter i Oslofjorden
Ifølge en NIVA-rapport fra 2018 er kunstgjødsel fra landbruket den desidert største menneskeskapte kilden til næringssalter i Oslofjorden.
Markus Hustad, leder i Økologisk Norge, mener omlegging til økologisk matproduksjon uten kunstgjødsel og med mindre nitrogen på avveie er en åpenbar løsning på problemet.
– Omlegging til økologisk, regenerativt landbruk kan bidra til å redde Oslofjorden fra kollaps. Vi mener regjeringen straks bør innføre krisestøtte til omlegging til økologisk, regenerativ matproduksjon uten kunstgjødsel. Dette vil være et effektivt tiltak for å redusere avrenningen fra landbruket. Det haster, sier Hustad.
Da statsråden møtte pressen etter Oslofjorden-møtet, viste Ren Mat til at landene rundt Østersjøen har gjort positive erfaringer med omlegging av utsatte arealer til økologisk, regenerativ drift, som tar vare på nitrogenet der det skal være, i jorda.
Landene rundt Østersjøen gjort positive erfaringer med at omlegging til økologisk landbruk basert på lokale fornybare ressurser, reduserer tilførselen av nitrogen og fosfor til Østersjøen.
Østersjøen omtales ofte som «verdens sykeste hav». Gjennom BERAS-prosjektet som Økologisk Norge har bidratt til, har landene rundt Østersjøen gjort positive erfaringer med at omlegging til regenerativt, «økologisk landbruk basert på lokale fornybare ressurser, reduserer tilførselen av nitrogen og fosfor til Østersjøen.»
FN har ment at erfaringene herfra bør brukes til å endre verdens matsystemer.
‒ Hva vil statsråden og ordførerne gjøre for å legge til rette for at flere bønder kan legge om til økologisk produksjon, som et av flere tiltak for å redde Oslofjorden?
‒ Det er et kjempegodt spørsmål som jeg er glad for å få, og kunne se på sammen med Landbruks- og matminister Borch. Bonden er blant dem som merker klimaendringene først og som vil rammes aller hardest. Dette er en erkjennelse jordbrukets organisasjoner tar på alvor. Samtidig ser landbruksnæringen at det å lage mer bærekraftig mat kan bli en vinner i markedet etter en omstillingsfase.
Espen Barth Eide viser til at den oppvoksende slekt spiser annerledes og stiller andre krav.
Miljømelkprosjektet viste en betydelig bedre utnytting av innkjøpt nitrogen på de økologiske gårdene.
‒ Vi har også fordelen i Norge av en høy grad av importvern på det vi kan produsere her, og vi har et høyt støttenivå. Og skrur vi på virkningen av dette så får vi mer norsk mat på norske bord, som også er mer miljøvennlig. Og dette temaet treffer nettopp landbruket i disse viktige områdene rundt Oslofjorden. Mange vil være med på reisen. Her tror jeg staten må stå for mer av støtten til omleggingen. Vi kan ikke lene oss på bøndenes egen finansiering, for det er små marginer i det å drive landbruk, sier Eide.
Det såkalte Miljømelkprosjektet, som ble ferdigstilt i 2016, viste en betydelig bedre utnytting av innkjøpt nitrogen på de økologiske gårdene. Nitrogeneffektiviteten – altså hvor mye nitrogen (N) som går ut i form av salgbar vare (melk og kjøtt) sett i forhold til hvor mye nitrogen som er kjøpt inn i form av fôr og gjødsel – var i gjennomsnitt dobbelt så høy på de økologiske gårdene.
Bonde Hellek Berge har lignende erfaringer med dyrking av korn. Han produserer 180 kg økologisk havre pr kg tilført nitrogen.
‒ Til sammenligning så hadde vinneren av havre NM i 2015 en avling på 696kg med 11kg nitrogen pr mål, noe som gir kun 63 kg havre pr kg tilført nitrogen, har han uttalt til Økologisk Norge.
‒ Støtte til utvikling av en mer nitrogen-effektiv dyrkingspraksis, gjennom regenerative, økologiske metoder, vil derfor være helt nødvendig for å stoppe nitratforurensningen av Oslofjorden ved kilden og beholde en næringsrik jord som kan produsere mat også for kommende generasjoner.
