Algebra

– KOM, SÅ SKAL JEG VISE DEG spiskammeret mitt. Etter nærmere tjue minutters tur i en åpen snekke, en såkalt «ek», fører Dan Hay båten til kai der han alltid har lagt til. Kona Eva-Maria tar trossa og hopper i land. Hun kan nesten ikke vente. Med seg har hun tørrdrakt, en spesialdesignet kniv og to gjennomsiktige nett. Eva-Maria er økonom, men ikke landkrabbe. 

– Hver sommer tok Dan og jeg barna med oss og tilbrakte store deler av sommeren ute på den lille øya Skrivareklippan like utenfor Varberg, forteller Eva-Maria. 

På den lille øya i Hallands län i Sverige har det tidligere vært et eget samfunn bestående av fire losfamilier. I dag er selve fyret fjernet og hovedhuset eies av den lokale kanoklubben. Siden Dan i alle år har vært medlem her, er dette familien Hays svar på «Livet på Saltkråkan». Men hva skal hun egentlig med tørrdrakt, og med kniv? Vi må under havoverflaten. Tang og tare har de siste tre årene blitt et av distriktets største satsningsområder. Du finner tang som skjønnhetsmiddel, tang som vitamintabletter, tang som krydder og tang som kunst. Det siste er mye takket være Eva-Maria Hay. Det opprinnelige tyske etternavnet har hun knadd til og fått kunstnernavnet «Hayfinnen», på norsk – Haifinnen. Tang ble både til kunst og sankehobby, takket være pandemien. Men det er algenes helseeffekt hun mest er opptatt av. Egentlig var det datteren Louise som vekket interessen for det Eva-Maria kaller den forunderlige verdenen under overflaten.

 – Det var hun som startet med å ta kurs i algenes muligheter, forteller Eva-Maria: – Nå er det en hobby vi dyrker sammen. 

– Å høste fra havet handler om ydmykhet, ydmykhet og ydmykhet, understreker hun. 

Som om hånden er en kam, grer hun varsomt gjennom de brungrønne trådene, før hun tar fram kniven med den andre: 

– Jeg tar bare skuddene. Av hensyn til tidevann, bølger og min egen kvikke døgnrytme er seansen lagt til tidlig morgen. I så måte er alt som det skal være. 

Men ifølge Eva-Maria er sesongen helt feil. De beste produktene får man i februar og mars, når fotosyntesen i havet eksploderer og algene er mette av friskt klorofyll. Vekstene som plukkes nå benyttes mens de ennå er ferske, senere kan de fermenteres eller tørkes. Men joda, Hay har hørt om dem som sanker hele året rundt. 

– Det er nok best i områder i nord der havet holder seg kaldt, mener hun. 

Hun benytter anledningen til å sende varme tanker til Norge og Aslaug Vaa – agronom og eier av et fiskemottak omgjort til residens for kunstnere, forskere og håndverkere og arena for økoturisme. Villa Lofoten ligger på Kvalnes i Vestvågøy i Lofoten.

ENDA LENGER NORD, rettere sagt i Malangen, en time sør for Tromsø, opererer Peggy Ellingsen Lunde. På hennes algetreff og webinarer bys det på tips til hvordan en kan bruke alger til å støtte helsen, enten en har råket ut for virus, hjernetåke, tankespinn, dårlig nattesøvn, tarm som ikke tar opp næring eller lav libido. 

– Algene hjelper kroppen til å rense ut tungmetaller og alt det kroppens celler ikke var ment å håndtere, hevder hun. 

Hormonene finner balanse, og du får styrket immunsystem, er Peggys erfaring. Det var nedadgående helse som bokstavelig talt sendte henne ned i fjæra. Lenge hadde hun brukt tusenvis av kroner i måneden på kommersielt produserte naturpreparater. Ved nærmere ettersyn oppdaget hun at ingrediensene var de samme som hun i praksis kunne sanke selv. 

– Jeg var selveste kosttilskuddsdronninga, innrømmer hun, og legger til at hun lever med diabetes type 1. 

Sykdommen gjør at hun lettere utsettes for andre autoimmune lidelser, betennelsestilstander og tøffere sykdomsforløp ved virusinfeksjoner. For å holde det hele i balanse svelget hun daglig ned en rekke kosttilskudd, sink, magnesium og B-vitaminer, og hun lette etter økologiske produkter uten fyllstoffer og antiklumpemidler. Det var ikke lett å finne. Noen bokser kostet over 500 kroner for en måneds forbruk. I 2017 sa kroppen stopp. Etter uker med egenstudier og utallige forskningsrapporter, byttet hun i 2021 ut piller med lokale råvarer. Neste legeundersøkelse, bare tre måneder etter, viste at nivåer som i årevis hadde vært i ubalanse, nå var innenfor normalområdene. Hun manglet ingenting. Ei heller B12, hevder Peggy. 

– Jeg torde ikke tro det, innrømmer hun, men valgte å fortsette å ta daglige alger. 

Etter ett år og gode prøveresultater begynte hun å snakke høyt om det. Foreløpig er det ikke mange av hennes kaliber i Norge, og kolleger finner hun bare i utlandet: Australia, Danmark og Sverige. Kanskje er det likevel her vi har de beste forholdene for de mest potente algene? 

– Havgjennomstrømningen avgjør algenes kvalitet, sier Peggy og peker på perfekte forhold langs vår kyst. Nappstraumen i Lofoten, Ryastrømmen i Troms og Saltstraumen i Nordland er eksempler på spesielt egnede områder. Peggy er entusiastisk: 

– Disse strømmene er med på å virvle opp gode mineraler fra havet, som igjen fanges opp av algene. Algene langs hele Norges kyst er potente, hevder hun. 

– Og sanker du i riktig sesong, så kan du få næring og smaker hele året.

ALLEREDE I 2020 kunne det norske Havforskningsinstituttet registrere en økende interesse for bruk av tang og tare i det norske kjøkkenet. I kjølvannet av dette bestemte de seg for å analysere 27 makroalger og rapportere om funnene til det europeiske mattilsynet (EFSA). 

Sjømatsforskeren Arne Duinker sto i bresjen for prosjektet og sa at man for første gang hadde data nok til å kunne skille mellom de ulike artene og derfor også grunnlag nok for å sette standardiserte grenseverdier, eksempelvis når det kommer til fremmedstoffer som kadmium, uorganisk arsen, bly og kvikksølv. 

Fingertaren kom dårlig ut. Den var ikke direkte giftig, men å spise denne gjennom et langt liv kan få uheldige konsekvenser. Veronica Sele med doktorgrad i analytisk kjemi og nøkkelkompetanse innen metaller og kontaminanter, forklarer farene slik: 

– Kronisk inntak av uorganisk arsen (det vil si helseskadelige stoffer som finnes naturlig i jord og grunnvann, red.anm.) via kosthold og/eller drikkevann er forbundet med økt risiko for flere uønskede helseeffekter, inkludert kreft i hud, blære og lunge. Mattilsynet advarer derfor mot å spise fingertare. Et bedre alternativ er den såkalte stortaren. Der fingertaren inneholder 24 milligram uorganisk arsen per kilo, leverer stortare bare 0,036 milligram. 

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET PEKER PÅ klare fordeler ved inntak av de trygge tareartene. Flere inneholder eksempelvis jod som er bra, spesielt for kvinner i fruktbar alder. I tillegg gir algene oss både kalsium, kalium, sink, magnesium og jern. Duinker må likevel komme med en liten advarsel: 

– Gravide og ammende skal helt unngå tare da fosteret ikke takler enkeltdoser med høyt jodinnhold. Det samme gjelder personer med problemer med skjoldbruskkjertelen. På Mattilsynets nettside informeres det videre om at alle bør være forsiktige med høyt inntak av jod, spesielt hver dag. Arne Duinkers råd er som følger: 

– Dersom du er bekymret for høyt jodinnhold kan du heller spise grønne og røde alger som er langt lavere på jod, som nori, søl og havsalat, for å nevne noen. 

I algene er det heller ikke gjort funn av «slemme bakterier ». Skal du ikke spise algene der og da, eller eventuelt tørke dem, anbefaler Arne Duinker at algene fryses. Er du fremdeles usikker, anbefaler han å gå inn på sidene til Sjømatdata.hi.no og selv sjekke innholdet av både ønskede og uønskede næringsstoffer i sjømat. Seks år etter at Havforskningsinstituttet tok algene på alvor har vi fortsatt ikke fått på plass noen standardiserte grenseverdier i EU. Duinker bekrefter dette: 

– Arbeidet er påbegynt, men ikke klart. 

Å SPISE FERSK TANG også i sommerhalvåret er ifølge Eva- Maria Hay ikke farlig. Den må bare skylles litt ekstra godt, dessuten inntas den ikke rå. Det vanligste er å forvelle den. 

– Se, her vokser de side om side, sagtang, blåsetang og grisetang. Litt lenger oppe på svabergene finner Eva-Maria et naturlig basseng som havet for noen dager siden har fylt med vann. Siden har kulpen også fått et lite tilskudd av regn. 

– Brakkvann, forklarer Eva-Maria. Hun trekker opp en neve tarmgrønske som på grunn av sin blafrende og myke konsistens også kalles «havfruens hår». 

– Å VENDE TANGEN forsiktig i maismel er en fin jobb for deg. Jeg er på utekjøkkenet til Cissi Urbanke på Skårs gård. Også her er vi i Hallands län i Sverige, midt mellom Malmø og Gøteborg. 

I over 30 år har familiebedriften kunnet tilby vandringer i skogen, lynkurs i ville nyttevekster, catering og selskaper. På nettsidene omtaler de seg selv som noe mer enn bare en restaurant; en destinasjon for smaker, eventyr, møter og minner. Her er blandingsskog, blomsterenger og stier, men noen svaberg og kyst, det har de ikke. Til havet er det fem–seks kilometer. 

Sjefskokken skal straks tenne grillen, og i aluminiumspakker på benken har hun lagt fire fine fiskestykker av det som på svensk kalles kummel – på norsk lysing. Ved siden av fisken legger hun tre cherrytomater, river over litt skall av sitron, dynker den i olivenolje og før det hele pakkes kjærlig inn, legger hun til slutt et grønt magebelte av blæretang over det hele. 

– Smaken kan minne om kapers. Når fisken etter få minutter er klar, kommer havfruens hår til sin rett. I likhet med alle de andre algene er også denne skylt under springen. En av årsakene til dette er at det kan fjerne deler av algenes jodinnhold. I tillegg er det en fordel å få bort eventuelle rester av stein og sand, men også knøttsmå krepsdyr. Noen kan være svært allergiske mot slike, og da er rengjøring av algene helt essensielt. Etter skyllingen vendes det irrgrønne håret i maismel og deretter friteres det i en jernpanne i rikelig med olje. Resultatet er sprø, grønn chips, som i munnen gir et eget lite «kick» til den myke fisken. Som om ikke dette er nok, får retten selskap av pasta med hjemmelaget pesto, bestående av brennesle, groblad, skvallerkål, løvetannblader, hvitløk, salt, pepper og ristede solsikkekjerner – og selvsagt en klype tørket sukkertare, Saccharina latissima. 

Den samme ingrediensen benyttes i en hjemmelaget majones, og med denne ved siden av pasta og fisk, bedyrer jeg at heretter skal det aldri kjøpes tube. Ikke visste jeg at majones kunne være så godt! Er årsaken den at vi spiser ute? Eller skal algene ha æren? Begge deler? 

– Du kan jo smake direkte her, sier Cissi og gir meg en teskje av det kommersielle produktet tørket blåsetang, som til min forundring smaker likt som krydderblandingen Aromat. 

– Alger er aller best egnet som en smaksforsterker, sier sjefskokken. 

– I tillegg kan de gi oss et ekstra tilskudd av alt fra jod, kalsium, vitamin B12, A, C og D til omega-3-fettsyrer og antioksidanter. Cissi løfter stettglasset fylt av kombucha laget av hvit te og tang. – Skål for algene! 

DET HAR VÆRT EN UTEDAG fra høsting til kokkelering. Tre retter med smak av alger. Til slutt setter Cissi fram desserten: Tangsjokolade! Det er super mat. Supermat. Jeg er overbevist om at alger er bra. Algebra!

Ren Mats bidragsyter ble invitert til Halland og Skårs gård av Visit Sweden, og fikk dekket tog, buss og tre overnattinger. Oppskriftene i saken er utviklet av kokk Cissi Urbanke på Skårs gård. Aktørene har ikke hatt innflytelse på journalistisk vinkling eller -arbeid i denne saken.