Renvare - Spre ordet!

INITIATIVTAKER FOR DETTE nyttige tillegget til fremtidige ordbøker er Simen Øian Gjermundsen, en av gründerne bak Frifor- appen. Vi ringer ham for å få litt mer informasjon om hva som ligger bak, hva «renvare» egentlig betyr – og, ikke minst, hvordan vi skal bruke ordet.

Frifor ble opprinnelig utviklet som en allergi-app hvor du kan scanne matvarer for ulike allergener det er vanlig å reagere på. Gluten, melk, nøtter og skalldyr for eksempel. Etter hvert la de også til en funksjon som gjorde det mulig å se om matvarene er ultraprosesserte. For å vurdere hvorvidt en vare er ultraprosessert, benytter de seg av NOVA-klassifikasjonen som plasserer matvarer i ulike kategorier basert på graden av bearbeiding.

– Du kan se i appen om produktet du scanner er ultraprosessert eller ikke. Det er faktisk blitt den mest populære funksjonaliteten vi har, forteller Simen.

Når det blir mye snakk om ultraprosessert mat, blir det nødvendigvis vel så viktig å kunne snakke om maten som ikke er ultraprosessert. Behovet for et antonym ble tydelig.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet skrive «ikke ultraprosessert»... Altfor mange. Det er veldig tungvint, og jeg må konsentrere meg for å uttale det riktig.

Et bedre egnet ord gjør det også mulig å snakke om maten på en mer positiv måte.

– Én ting er at det er en veldig krøkkete og teknisk måte å omtale maten på, men «ikke ultaprosessert» er også ganske negativt ladet. Jeg er glad i mat! Jeg liker å lage den og å spise den. At mat laget av gode råvarer skal omtales som «ikke ultraprosessert» synes jeg er ufortjent. Det var med andre ord nødvendig å tenke litt nytt.

– Vi vil jo gjerne snakke om prosesseringen, men vi manglet et godt ord for å gjøre det. Jeg og Vegar [Moen, medgründer i Frifor, red. anm.] lagde en grov liste med alternativer til ord vi kunne bruke i stedet, og så dukket etter hvert dette «renvare»- begrepet opp. Ordet ble liggende litt, men så begynte det å feste seg.

– Vi begynte å føle at, ja, her er det noe. Det ligner på, og fungerer godt sammen med, ord som «råvare» og «matvare». Også er det dette med «ren». Det har mange ulike definisjoner, og vi synes nesten alle passer. Valget var tatt. Neste steg var å, bokstavelig talt, spre ordet. Simen lagde en presentasjon av konseptet hvor han forklarte hvorfor vi trenger ordet, hva det betyr, og hvordan det kan brukes.

– Jeg sendte ut presentasjonen til noen nøkkelpersoner, som Marit Kolby, Maja Skogstad, Susann Stave og Anders Nordstad, og tilbakemeldingene var utelukkende positive. De ville være med på å gå sammen om å ta ordet i bruk. Neste steg ble å sette opp en nettside med all relevant informasjon – renvare.no.

– Det er jo egentlig bare en kommunikasjonsgreie. Man må dytte det litt ordentlig i gang, smiler Simen.

– Jeg ser allerede at folk har begynt å bruke det, og da er vi på god vei! Jeg synes det er veldig gøy og veldig nyttig.

MOTTAKELSEN HAR VÆRT GOD, men litt kritikk har det likevel vært. Det aller meste har gått på ordets første bestanddel; «ren».

– De tenker at motstykket til «ren» er «skitten». Det er verdt å høre hva som kommer av motstemmer, og jeg skjønner hvor det kommer fra, men jeg synes ikke at det holder helt. For meg blir det litt for korttenkt. Definisjonen de sikter til er «ikke skitten, tilsmusset eller flekkete». Jeg tenker at «ren» i «renvare» handler om at dette er mat som ser ut som den maten den fremstiller seg som. «Ren» som i ærlig, sannferdig, enkel, troverdig, moralsk og genuin. Han utdyper:

– Et brød burde være laget av mel, vann, gjær og salt. Men butikkbrødene våre er jo ikke laget av bare det. De utgir seg for å være brød, men hvis du ser på ingredienslista så er det ganske mye mer der. Det gjelder veldig mye mat. Renvarer er mat som er uforfalsket. Autentisk og ekte. «Ren» som i klar, tydelig og uten forvirrende elementer. Simen nevner jordbæryoghurt som et annet eksempel.

– Hvis vi tok en ingrediens-quiz, så burde man gjette melk, yoghurtkultur og jordbær. Men hvis du ser på ingredienslista så finner du raffinerte melkeproteiner og gulrotkonsentrat, modifisert stivelse, johannesbrødkjernemel og udefinerte aromastoffer. Jeg synes ikke at det er ærlig eller «rent». Det er en måte å forkle ting på som forbrukerne fortjener å få vite om. Simen er åpenbart godt oppdatert på ingredienslister, for eksemplene kommer på rekke og rad.

– Tzatziki er jo klassisk mat som alle har spist, laget av yoghurt, agurk, hvitløk og litt salt. Men på butikken kan man kjøpe en boks «tzatziki» hvor den første ingrediensen på lista – altså den ingrediensen det er aller mest av i produktet – er rapsolje..! Det mener jeg er uærlig. Sånne eksempler finnes overalt. Og alt handler om «ultra»-delen av prosesseringen, altså ikke den prosesseringen som blir gjort for å hjelpe forbrukeren.

Jeg ser allerede at folk har begynt å bruke det, og da er vi på god vei!

ALL PROSESSERING ER IKKE DÅRLIG. Noe gjøres for at man ikke skal måtte kaste maten så fort, eller for å forhindre matforgiftning. Problemet er alt det andre. Det som blir gjort for å gjøre maten billigere og mer salgbar. Matsminken og fyllstoffene.

– Et eksempel på dette er rått, naturelt kyllingbryst fra frysedisken, fortsetter Simen.

– Det er ingen grunn til å tilsette noe til disse. Det trengs ingen konserveringsmidler fordi kyllingen er frossen. Men så kan du også finne kyllingbryst som er tilsatt vann, salt, dekstrose, maltodekstrin og fortykningsmiddel. Det er bra for produsenten, som kan selge mindre råvare, men jeg mener det er et bevisst forsøk på å lure forbrukeren. Vi tenker kanskje at vi kjøper kun kylling i begge tilfeller – men avhengig av hva vi velger kan vi i realiteten ende opp med bare en andel kylling, med litt lureri attåt, i handlekurven.

– Slike ting er det viktig å avdekke, og det er veldig fint hvis vi kan gjøre det med ett enkelt ord!

Han nevner NOVA-klassifikasjonen igjen, og mener den er et nyttig verktøy som åpner for at vi spør oss selv om hvorfor maten har blitt prosessert.

– Den handler ikke nødvendigvis om hvor sunn maten er, men om hva som har blitt gjort for forbrukerne, og hva som har blitt gjort for industrien. Det synes jeg er bra, for da kan man faktisk spørre seg «hvorfor er disse tingene tilsatt?» Er maten vi spiser blitt prosessert for at vi skal få bedre og tryggere mat – eller for at industrien skal tjene mer på vår bekostning?

– Vi har noen interessante eksempler, sier Simen.

– Som syltetøy. Det er egentlig et veldig enkelt produkt. Det er bær. Også ønsker man gjerne at det skal smake litt søtere, så da har man i sukker. Allikevel skal du slite med å finne et syltetøy i butikken som har særlig mer enn 60 % bær i seg. Og alle syltetøyene inneholder pektin. Et fortykningsmiddel. Det aksepterer vi fordi vi vet at pektin gjør syltetøyet mindre rennende, og vi vil jo gjerne ha litt tykkere syltetøy. Det er ingen negative helseeffekter knyttet til pektin.

Han tar en liten pause før han fortsetter resonnementet.

– Men hvilke mengder pektin trenger vi egentlig? For hvis du ser på ingredienslista så finner du plutselig vann. Hvis problemet man skal løse med pektin er å gjøre syltetøyet mindre flytende, hvorfor er det da blitt tilsatt vann? Det blir veldig åpenbart at det man egentlig vil, er å slippe unna med mindre bær i syltetøyet. Syltetøyet har med andre ord ikke blitt prosessert for forbrukerens skyld, men for produsentens. Hjemmelaget syltetøy, kun bestående av bær og sukker, smaker desidert best. I bestemors gamle oppskriftsbok finner vi ikke noe vann i verken bringebærsyltetøyet eller ripsgeleen.

Det finnes en renvarevariant av nesten alt, og det kan gjøres på en skikkelig måte. Hvis man bare vil.

– Dette har ikke skjedd over natta, men det pushes litt og litt, sier Simen.

– Det legges til litt ekstra greier her og der. Det har gått såpass sakte at vi ikke nødvendigvis har fått med oss endringene. Så nå er det på tide at vi pusher litt andre veien igjen! Jeg mener absolutt ikke at man aldri skal spise noe ultraprosessert, eller at all ultraprosessert mat er skadelig eller usunn, men vi må prøve å snu trenden litt.

SIMEN ER OPTIMISTISK med tanke på utviklingen. Han synes at han ser stadig flere eksempler på positiv oppmerksomhet og bevissthet rundt bruk av renvarer.

– Noen produkter har veldig befriende ingredienslister. Og jeg kommer jo i kontakt med produsenter som liker dette veldig godt. De lager produkter slik de burde lages. Men de jobber i motbakke. Det lønner seg for produsentene å ta snarveier. For det er ikke sånn at noe må være ultraprosessert, selv om det kan være lett å få inntrykk av det. Det finnes en renvarevariant av nesten alt, og det kan gjøres på en skikkelig måte. Hvis man bare vil. Pølser, for eksempel:

– Det finnes pølser som er lagd av bare svinekjøtt og krydder, sier Simen.

– Det er jo sånn det burde være, men det er ikke det de fleste pølsene på butikken er laget av. Så man må aktivt oppsøke det.

Simen forteller at han, basert på tallene fra Frifor-appen, har inntrykk av at mange er interesserte i hvorvidt produkter er ultraprosesserte eller ei.

– Men det er selvfølgelig også mange som ikke er interessert. Det er en opplæringsfase vi er i nå, det er jo et komplisert tema. Hvis det var helt åpenbart hva som var ultraprosessert og hva som var renvare, så ville man ikke hatt behov for hjelp. Jeg tror det kan bli veldig mye mer interesse for dette på sikt. Og nå har vi endelig et godt ord for å fortsette diskusjonen.

– Renvare er et ganske selvforklarende ord, og jo mer jeg bruker det, jo mer liker jeg det. Det viktige blir å se om folk tar det i bruk! Der håper vi på en dugnad. Ser du en anledning til å bruke det, gjør det! Ta heller forklaringsrunden etterpå.