ETTER AT BUSSEN STOPPER ved foten av Fanafjellet snirkler landevegen seg langs enger og gjennom furuskog. Midt i et naturreservat og skjult bak en høy granhekk ligger en frodig hage. Der inne blant prestekrager, blåklokker, akeleier og tusenfryd står Margrethe Joys og ønsker velkommen. Tuntreet som troner midt på marken gir ly til store deler av hagen. Det er midt i juni og Vestlandet viser seg fra sin aller beste side. Dagen er tørr, varm og lys. Knoppene står klare til å springe ut i full blomst. Fra plattingen er det utsikt mot kjøkkenhagen og den glitrende og speilblanke fjorden.
– Dette er en sosial og interaktiv hage, hvor både insekter, fugler, dyr og mennesker kan trives, sier Margrethe. Hun har en god støttespiller i sin samboer Svein Magne Skulstad. Han er oppvokst på småbruk i Samnanger og er en nevenyttig kar som er glad i å reparere alt som går i stykker.
Hagen hadde tilhørt et eldre ektepar, og selv om den hadde vært høyt
elsket, var den full av svartelistede vekster som rynkerose og fredløs.
DA MARGRETHE og hennes eksmann overtok denne hagen for 23 år siden, hadde den ligget brakk i mange år. Hagen hadde tilhørt et eldre ektepar, og selv om den hadde vært høyt elsket, var den full av svartelistede vekster som rynkerose og fredløs. Margrethe reddet det som kunne reddes av frukttrær og bærbusker. I dag består hagen av ville og kultiverte blomster som sammen med urter danner et fargerikt teppe rundt eple-, plomme- og morelltrær. Rips-, solbær-, stikkelsbær- og hageblåbærbusker står smekkfulle av kart. Markjordbær og jordbærplanter blomstrer side om side. Øverst i hagen er et stort urtebed fylt med mynte, sitronmelisse, sikori, oregano, filtkongslys, apotekerkattost og prikkperikum for å nevne noen. Andre urter vokser i keramikkpotter.
– Jeg planter alle ut når temperaturen er blitt stabil, så slipper jeg å vanne så mye. Gressløken er saftig, blank og mørkegrønn.
– Jeg bruker masse av den om våren. Den er selvfølgelig best før den blomstrer, så det gjelder å holde den nede. Spansk kjørvel strutter frem rundt utepeisen.
– I årevis visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre med den. Nå får den ikke stå i fred. Frøene kan brukes som søtningsmiddel, mens stilkene er fine å ha i salater. Fra et bed strekker også to små granatepletrær seg mot solen. De har Margrethe fått av tanten sin i Stavanger. Hun sådde granateplefrø i vår og dyrket plantene frem i vinduskarmen.
– Vi får se om de klarer seg, sier Margrethe.
KJØKKENHAGEN HAR NI BED som er adskilte med gangvei. Granhekken er flittig leverandør av grener som blir kvernet opp og brukt til jorddekke mellom bedene. Om høsten henter Margrethe sekkevis med tang som driver i land nede ved fjorden. Tangen ligger som en dyne over jorden gjennom vinteren. Om våren kostes den vekk, eller den dekkes med kompost. Slik unngås mye luking og graving når det skal sås og plantes ut vekster. Når Margrethe sår, lager hun gjerne en cocktail av frø.
Jeg har så mye frø at jeg har muligheten til å «sløse», og har latt meg inspirere av det som kalles «seed-bombing».
– Den kan typisk bestå av kornblomst, ringblomst, blomkarse, fløyelsblomst og valmuer. De er alle planter det er lett å sanke frø fra. Jeg har så mye frø at jeg har muligheten til å «sløse», og har latt meg inspirere av det som kalles «seed-bombing». Jeg kaster ut masse frø, slik at blomster og urter finner stedet de vil være. Etter hvert som plantene vokser seg til, kan bedene bli større ved å dra haugen utover. Da blir den grandekkede delen hvor vi tråkker mellom bedene smalere, sier hun. Jordsmonnet i hagen er tynt, og under gresset er det områder med granittberg der jordbunnen ikke er mer enn 10 cm tykk. Derfor er vekstene svært sårbare når nedbøren uteblir.
– Trærne klarer seg bra. Røttene snuser seg frem til kilder i løpet av årenes gang. For grønnsaker og blomster er det annerledes. Nå har de en svetteslange tilknyttet bekken som ligger og bukter seg gjennom hele kjøkkenhagen.
– DENNE VÅREN VAR EN UTFORDRING. Vi hadde noen optimistiske varmeperioder med flere tilbakeslag av kulde. Squashplantene ble plantet ut, men så måtte jeg grave dem opp og gi dem førstehjelp i drivhuset. Det er et lite bygg på kun 3,5 kvadrat. Det fungerer, men jeg må stadig flytte rundt på plantene og ta dem inn og ut. Det er tungvint, men billig, ler Margrethe. April og mai har ofte kald jord, og mange planter stagnerer. Heldigvis finnes det triks.
– Bondebønner, poteter og små hvitløk er nøysomme og tåler mange slag jord. De kalles jorddoktorer, fordi de trigger andre planter til å komme i gang med veksten. De tåler kulde og surt miljø og utveksler næring med andre planter.
Hagen er Margrethes lidenskap og læremester.
– Jeg observerer stadig noe nytt som engasjerer meg. Her skjer det noe interessant hele tiden.
Egentlig har vi ikke noe «riktig svar» på noe, sier hun. I kjøkkenhagen blomstrer bondebønner, pak choi går i stokk med gule blomster, pastinakk fra i fjor strekker seg mot nye høyder for senere å gå i frø. Margrethe lar dem vokse slik, fordi hun har sett frøskjermene samle store mengder ulike insekter litt senere på sommeren.
– På denne årstiden er ikke insektene på sitt mest mangfoldige. Litt på grunn av at varmen nettopp har ankommet og kanskje også fordi fuglene jakter på alt som kan krype, fly og gå, for å mate ungene sine. Jeg fikk en dronetavle fra en bikube. Birøkterne fjerner ofte en del av disse tavlene for at biene ikke skal flytte ut med ny dronning. Tavlen var full av larver og nyklekte droner. Denne ble lagt ut i kjøkkenhagen, og det tok ikke lang tid før fru svarttrost kom på storvarp. Hun hakket så bivoksen sprutet, fylte nebbet med bier og larver og fløy så fluksens hjem til sine små.
Svarttrosten trives svært godt her. Vi ser dem grave i kjøkkenhagen og i blomsterpotter; de er overalt! De tar rips, plommer, epler, blåbær og moreller, når den tid kommer. Av og til blir vi frustrerte, som i fjor da de fråtset i victoriaplommer mens vi var borte. Det så ut som et fyllekalas rundt huset, med halvspiste plommer, steiner og etterlatenskaper etter fuglenes løse mager. Da var det bare å spyle og koste opp, ler hun. Saueull dekker jorden rundt rosebuskene, der svarttrosten gjerne vil hakke seg dypt inn under roten for å hente mark. Kompost fra snurredassen blir levert til rose- og blomsterbed. Det tar to år før komposten er klar til bruk. Dassen komposterer også kjøkkenavfall. Sauemøkk henter de hos bonden i Langeskogen i Bergen. Hagen blir gjødslet med nesle, valurt og gullvann.
INNE I DRIVHUSET får Margrethe øye på en gullbasse. Redd for at det skal være for klamt for den der inne, løfter hun den forsiktig ut i hånden. Den letter og flyr høyt over tuntreet og inn i furulunden. Vi hører flaggspetten hugge i skogen. Lyden gir gjenklang mot bergveggen i den smale dalen, der en bekk fra et nærliggende tjern sildrer forbi. Våtområdet har tusenvis av frosker som en flokk hegrer lever godt av. Massevis av padder finnes også.
– Jeg kaller dem salatvoktere. De spiser alle slags insekter, snegler, egg, larver, til og med mus og ormeyngel. Om dagen gjemmer de seg i steinhauger, mellom salatblader eller på ulendte steder i hagen. Det er viktig at hagen ikke blir for striglet, for våre beste venner liker ikke så godt den type orden som vi ofte i vår villrede legger opp til. Denne våren oppdaget Margrethe og Svein Magne en merkelig lort som viste seg på fast plass hver morgen. De jublet da de forsto at den kom fra et piggsvin.
Man ville ikke oppleve dette med kjøpt torvjord i plastsekker.
– De livnærer seg på biller, larver, meitemark, saksedyr, skrukketroll, fugle- og musekadaver og ikke minst snegler. Brunsneglene som var her tidligere i vår, er ikke å se lenger. Forleden fant Margrethe et skrukketroll i agurkpotten som var fullstendig dekket av bittesmå lysebrune knopper. Hun undersøkte den under lupe og oppdaget at de brune knoppene var jordmidd.
– Da jeg begynte å lese om dette, lærte jeg at jordmidd er viktige for omdanning i jorden, og at de gjerne flytter seg rundt ved hjelp av andre insekter. Man ville ikke oppleve dette med kjøpt torvjord i plastsekker.
– For tre år siden ble jordbærplanter, knopper, tulipaner og frukttrær snauspist av hjort som hoppet over porten og hekken. Problemet ble så stort at et høyt hjortegjerde måtte til rundt hele hagen. Vi satte oss selv i bur, og det var ingen god følelse. Det er spesielt og tankevekkende da jeg har dvelt mye ved dilemma som arealbruk, villmark, natur, menneskenes utbredelse og dyrenes rett til å leve. Alt her ute er en slags undersøkelse av disse spørsmålene. Når man kommer tett på og ser dynamikken, blir man innimellom tvunget ut av en ideell tankeverden.
Det var med tungt hjerte vi stengte hjorten ute fra hageprosjektet.
FRØSAMLINGEN til Margrethe vokser for hvert år og består av blomster-, urte- og grønnsaksfrø. De fleste fra egne planter, men også en del økologiske frø fra Solhatt og kulturarvfrø fra Russland.
– Det blir spennende å se hvordan disse frøene fungerer i hagen her ved fjorden. Med hagen har hun inspirert mange til å oppdage skjønnheten i at et frø utvikler seg til en blomst eller en grønnsak.
– Hagen gir oss mer enn vi trenger, sier Margrethe.
Hun lager plommevin, plommesyltetøy og hermetiske dessertplommer. Rips og solbær fryses ned til senere bruk. Stilkselleri kan også fryses og egner seg godt til suppe. Salat av rødkål skåret på mandolin, med hvitløk, rødløk, nøtter, olivenolje, sitron og lønnesirup er en favoritt. En annen slager er grillet squash med olivenolje, maldonsalt, chili og urter. Småretter og salater blir tryllet frem alt etter hva som kommer opp av jorden. Det meste av maten som blir spist på hytten, går rett fra jord til bord.
På slutten av 1990-tallet var Margrethe i noen år daglig leder i Norsk Økologisk Landbrukslag, som i dag heter Økologisk Norge. Hun ledet arbeidet med en nasjonal plan for utvikling av økologisk landbruk i Norge i regi av Landbruksdepartementet.
– Den gang var jeg nyutdannet økonom, og det var nytt for meg å få oversikt over detaljene i prosessene rundt såing, dyrking, innhøsting og husdyrhold. Jeg forsto ikke hvor langsiktig dette arbeidet kom til å bli. Her ble det ingen kjappe løsninger eller raske resultater. Utfordringene med å holde økologiske produkter adskilt fra andre produkter i verdikjeden var store. Norsk matvareindustri er blitt flinkere med sortering og merking, men vi har ennå ikke nådd den nasjonale målsettingen for utvikling av økologisk landbruk som ble satt ved tusenårsskiftet. [15-prosentmålet som siden har blitt skrotet, red.anm.] Det er ingen hemmelighet at andre land har kommet mye lengre og kan tilby langt flere økologiske produkter til folket.
FJORDEN FRISTER denne sommerdagen, og det blir tid til en oppfriskende dukkert før Margrethe begynner å sortere søppel ut av tangen som er skylt på land.
– Denne tørre tangen er allerede spylt av regnvannet, så da slipper jeg å skylle vekk saltet før jeg legger den i bedene. Tørr tang er lett å bære, og stien er bratt opp til huset. Levende tang lar jeg få gro i fred. De produserer karbon og er livsviktige for flere fiskearter. Forskerne forteller at tareskogene i Sør-Norge står i fare for å bli utryddet.
Hvis jeg føler meg trist og lei, går jeg ned i fjæren og plukker plast.
Det er faktisk et sterkere antidepressiva enn å luke ugress.
MARGRETHE HAR LAGT merke til at det har vært mindre privat søppel å finne i fjæren de siste årene.
– Men jeg finner mer søppel fra fiskeoppdrett og fiskeri i form av taustumper, plastrester og tynne plasttråder. På naustveggen henger det skulpturer som Margrethe har laget av noe av søppelet hun har samlet.
– Hvis jeg føler meg trist og lei, går jeg ned i fjæren og plukker plast. Det er faktisk et sterkere antidepressiva enn å luke ugress. Hva som utgjør et ugress, er jo kun et definisjonsspørsmål. Plasten hører derimot på ingen måte hjemme her. Dette problemet er vi kollektivt innblandet i, enten vi vil eller ei. Jeg reagerer voldsomt følelsesmessig på dette. Vi ignorerer det ufattelig intelligente og kompliserte økosystemet vi er en del av. Det blir glemt at vi mennesker også er en del av naturen. Jeg føler meg som natur tvers gjennom. Følelsen av en slik gjennomsiktighet gjør at jeg fortsatt orker å eksistere, til tross for hvor ille vår livsførsel og fremtid kan se ut. Som nevnt har jeg ikke selv løsningen eller svaret på de store spørsmålene. Men jeg kan ty til hagen, som er og blir min veileder og læremester.
