– DEN DAGEN MARKEDET er der for å produsere menneskeføde av melormmel og olje, da er vi er på plass. Dette sier Harald Larsen Espeland, daglig leder av bedriften NorInsect i Stordal, i Fjord kommune. Stedet er kanskje mest kjent for sin møbelproduksjon, men i dag er bare to av fem møbelprodusenter tilbake. De fleste innbyggere har kjent på nedgangstidene og gründeren av NorInsect, Peder Vikenes, er intet unntak.
– Peder er en seriegründer, sier Espeland og ramser opp: – Han har vært musiker, bonde, har drevet hotell, serveringssted og jobbet med møbeltekstiler. At han i 2015 slapp det han hadde i hendene og i stedet satset på noe så smått som en ussel melorm, kan kyttes til mannens godt utviklede konkurranseinstinkt. Han hadde noe han ville bevise.
Peder Vikenes bor ved lakseelven i Stordal. I den forbindelse lærte han at vegetasjonen langs elven ikke må hugges ned. Mens laksen lever i elva, er det fra elveleiet fisken får maten sin i fra. – Insektlarver ramler ned i elven fra vegetasjonen, forklarer Espeland. I 2014 kom Peder Vikenes i snakk med noen kamerater som jobber innen oppdrett. De klaget over den høye dødeligheten på fisken. – Årsaken må være for dårlig startfôr, mente Vikenes. – Laksen bør få spise insekter, slik den gjør når den lever vilt i elva. – Bevis det, utfordret kameratene. Og slik startet et aldri så lite insektseventyr.
VIKENES FØRSTE MELORMLARVER ble klekket ut hjemme på hans garasjeloft. 10 år senere har NorInsect bygget et automatisert melorm-oppdrett på 3500 kvm. Her er det ni ansatte og ja, lokalene er gjenbruk av en tidligere møbelfabrikk i bygda. Tanken om resirkulering stopper imidlertid ikke her. – Melormen er en slags transformator, forteller Espeland og legger til at ormen i hovedsak mates med restprodukter fra den lokale matprodusenten Orkla Food. Eksempler her kan være pizzadeig og pizzasaus. Å forklare de kjemiske prosessene her i fra krever en viss kompetanse, men enkelt forklart kan det hele kokes ned til at mat som gis til melormen, kommer ut igjen med ombygget aminosyreprofil. Først nå egner restproduktene seg som råvare i en større produksjon av dyrefôr. Hvis vi i tillegg tar hele melormer og tørker dem, og lager insektmel, da er dette reine proteintilskudd til fisk, fjærkre, men også kjæledyr. Insektsolje er et tredje produkt som NorInsect omsetter. Oljen har en gunstig fettprofil rik på umettede fettsyrer som linoljesyre (Omega 6). Denne oljen kan brukes blant annet i dyrefôr. Den delen av melormen som derimot ikke kan bli til mat, er det lille insektets ekskrementer. Men må det kastes av den grunn? Nei, frass viser seg å ha en gunstig NPKprofil og egner seg derfor som organisk gjødsel. Harald Larsen Espeland har så langt beholdt en svært pedagogisk linje. Stemmen er behersket og litt dyp. Nå tar han sats:
– Det er mye som skal klaffe, innrømmer han.
– Teknologi, logistikk og biologi, alt skal fungere. I så måte er det ekstra krevende å bruke restprodukter som fôr til insektene, da aktørene som leverer dette ofte ønsker å holde svinnet sitt lavest mulig.
– Det er ikke beint fram å få en restproduksjon til å fungere, innrømmer Espeland. Han peker her på fordelen av få variabler slik at produktet i den andre enden holder en viss stabilitet. Med det samme melormen må lære seg å spise noe annet, da kan enkelte av insektproduktene endre sine egenskaper. Etter 10 år i melormbransjen vet Espeland at kundene vil vite at produktene de kjøper er stabile, og den lille, store bedriften har ikke råd til å skuffe noen.
INGEN KUNDER, INGEN BUTIKK. Men NorInsect tenker også større. De tenker på verden. – Det meste av klimautslipp fra dyr som fôres med kraftfôr kommer nettopp fra fôret, forklarer Espeland og fortsetter: – Dette kombinert med ambisjoner om industriell vekst, eksempelvis innen lakseoppdrett, samt det faktum at jordens befolkning øker, gjør at fôrindustrien må foreta seg noe.
Direktøren slår fast at det innen dette feltet absolutt ikke er noen som stritter imot. Espeland bedyrer at de fleste fôrprodusenter har et sterkt ønske om nye råvarer med lavt klima-avtrykk, men samtidig må disse råvarene være tilgjengelige av en slik dimensjon at de blir relevante i det store bildet. Det er dette miljøaspektet som ligger til grunn for Nor- Insects ekspansjon.
– Det er for tidlig å røpe detaljer rundt dette, erkjenner Espeland, men stadig vurderer vi nye restprodukter og ser om de kan være aktuelle til bruk i produksjonen. Planen er å lokalisere den videre satsningen vår i nærheten av disse nye kildene. Gjenbruk, resirkulering og lite avfall er tre nøkkelord i denne bedriften, men om NorInsects fremtidige produkt også vil kunne bli økologiske, er Espeland litt avventene til. Spørsmålet er likevel høyst relevant.
– EU er midt i en prosess for å definere hva som skal til for å kvalifisere som økologisk insektproduksjon, sier han og peker på interesseorganisasjonen for europeiske insektprodusenter (IPIFF) som nå er tungt inne i denne prosessen. Her håper imidlertid Harald Larsen Espeland at det ikke slakkes på restriksjonene for når en vare skal kunne kalles økologisk.
– Personlig synes jeg det er viktig at konseptet økologisk ikke vannes ut, sier han.
– Derfor er jeg glad for at EU og IPIFF utarbeider klare retningslinjer for hva som er økologisk insektproduksjon. Men hvem vet, om noen år kan det være aktuelt at både melormmel og melormolje kan benyttes i menneskeføde, og NorInsect vil svært gjerne bidra til at dette da også kan klassifiseres som økologiske produkter. I oppdrett av insektene og produksjonen av insektproduktene tilsettes det ingenting som tilsier at produktene ikke er økologiske. Spørsmålet koker ned til om restproduktene de fôres med kvalifiserer til økologisk oppdrett. Daglig leder Harald Larsen Espeland er beredt til å gripe fatt i dette så snart regelverket tilsier det. Han gjentar:
– Den dagen markedet er der for å produsere menneskeføde av melormmel og olje, da er vi er på plass.
