Foto Svein Gunnar Kjode
- For å forstå hvordan matsystemene kan endres, må man se på helheten og alle enkeltprosessene som skal til for at maten som dyrkes på gården ender på gaffelen din, skriver artikkelforfatterne.
Meninger

Fra gård til gaffel – et rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem

EU går foran for å endre matsystemet og øke produksjonen av økologisk mat. Økouka bidrar ved å formidle økt kunnskap om en bærekraftig matproduksjon.

Økouka arrangeres hvert år i uke 39, og 24. september i år sparkes uka i gang igjen på tiende året. Uka retter seg mot økologiske forbrukere som ønsker å lære mer om bærekraftig matproduksjon, og feirer mangfoldet innen norsk økologisk mat og landbruk gjennom formidling av råvarer, kunnskap og inspirasjon. Årets tema er Fra Gård til Gaffel – inspirert av EUs Farm to Fork-strategi som handler om et rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem.

Hva vi spiser, og hvordan vi produserer maten, er avgjørende for å ta vare på egen og kommende generasjoners helse. Matsystemer kan ikke være motstandsdyktige mot kriser som koronapandemien hvis de ikke er bærekraftige. European Green Deal, eller Europas grønne giv som den har blitt oversatt til på norsk, er en vekststrategi som ble lagt fram av EU-kommisjonen i 2019, og som gjennom en moderne og konkurransedyktig økonomi skal gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent. I hjertet av EUs Green Deal finner vi Farm to Fork-strategien fra 2020, med mål om et mer bærekraftig matsystem der sunt kosthold fra en sunn planet og matsikkerhet står i sentrum.

Et matsystem består av alt som påvirker matproduksjonen og tar for seg hele verdikjeden, med alt fra produksjon, videreforedling, infrastruktur, distribusjon, handel og forbruk. Et bærekraftig matsystem skal sørge for matsikkerhet, god ernæring og helse, samtidig som det ivaretar miljøet.

Dagens matsystemer tillater ikke rettferdig økonomisk avkastning og levebrød for alle aktører.
Foto: Birgitta Eva Hollander/Heia Folk

VI TRENGER ET bærekraftig matssystem som sørger for at miljø, samt sosiale og økonomiske forhold tas vare på i alle ledd. Koronapandemien satte matsystemet på prøve gjennom ulike smitteverntiltak, nedstenging og restriksjoner i mange ledd. Spørsmål knyttet til matsikkerhet, selvforsyning og framtidige klimautfordringer har fått ny aktualitet.

For å få til endring må vi redesigne matsystemene våre som i dag står for nesten en tredjedel av de globale klimagassutslippene, forbruker store mengder naturressurser, resulterer i tap av biologisk mangfold og negative helseeffekter, på grunn av både under- og overernæring. Dagens matsystemer tillater heller ikke rettferdig økonomisk avkastning og levebrød for alle aktører. Klimaendringer vil påvirke muligheten til å produsere tilstrekkelig mat til en økende befolkning, og utfordringen går ut på hvordan vi kan produsere nok sunn mat på en bærekraftig måte i tiden framover.

Farm to Fork-strategien har som mål å få fortgang i overgangen til et bærekraftig matsystem og tallfester flere ambisiøse mål. Strategien har bærekraftig matproduksjon i sentrum og vil redusere bruk av sprøytemidler med 50 prosent og øke økologisk landbruksareal med 25 prosent innen 2030. Ifølge strategien skal et nytt matsystem:

  • ha en nøytral eller positiv miljøpåvirkning.
  • bidra til å minske klimaendringene og tilpasse seg dets konsekvenser.
  • reversere tapet av biologisk mangfold.
  • sikre matsikkerhet, ernæring og folkehelse, og sørge for at alle har tilgang til tilstrekkelig, trygg, næringsrik og bærekraftig mat.
  • tilby rimelig mat samtidig som det genererer mer rettferdig økonomisk avkastning, fremmer konkurransekraft i EUs forsyningssektor og fremmer rettferdig handel.
Økologisk landbruk står sentralt i Farm to Fork-strategiens satsning på bærekraftig matproduksjon.
Foto: Birgitta Eva Hollander/Heia Folk

VI TRENGER et robust matsystem som fungerer under alle omstendigheter, også i krisetider. Pandemien har gjort oss bevisste på forholdet mellom helse, økosystemer, forsyningskjeder og forbrukermønstre, og distribusjon på tvers av landegrenser. Konklusjonen er at vi må gjøre mye mer for å holde oss selv og planeten sunn for framtidige generasjoner. De stadig gjentagende utfordringene knyttet til tørke, flom, skogbranner og nye skadedyr er en konstant påminnelse om at matprodukssjonen, og dermed også matsystemet vårt, er truet og må bli bærekraftig og fleksibelt.

Økologisk landbruk står sentralt i Farm to Fork-strategiens satsning på bærekraftig matproduksjon. Strategien peker på at markedet for økologisk mat fortsetter å vokse, og at det må satses ytterligere på økologisk landbruk framover. Økologisk landbruk bidrar til å dra landbruket som helhet i en bærekraftig retning i Europa, og det har en positiv innvirkning på biologisk mangfold og insektsdød. Fraværet av sprøytemidler er positivt for både miljø og helse. Det bidrar til å skape arbeidsplasser og tiltrekker seg unge bønder.

KORONAÅRET 2020 ga en økning i økologisk produksjon og salg av økologisk mat også i Norge, og for første gang siden 2013 økte økologisk godkjent areal for matproduksjon. Men økt produksjon av økologiske matvarer er fremdeles ikke nok til å dekke den økte etterspørselen etter økologisk mat. Norske myndigheter mangler ambisjoner for norsk økologisk matproduksjon. Vi trenger tydelige ambisjoner og målsettinger for økologisk produksjon, og Norge vil sakke akterut og bli mer avhengige av import om det ikke kommer tydeligere satsninger på økologisk mat og landbruk fra myndighetene.

Økt omsetning av økologiske varer viser hva forbrukeren ønsker.
Foto: Birgitta Eva Hollander/Heia Folk

FOR Å FORSTÅ hvordan matsystemene kan endres, må man se på helheten og alle enkeltprosessene som skal til for at maten som dyrkes på gården ender på gaffelen din. Produksjonsmetoder, matsvinn, utslipp, transport, distribusjon, og forbrukervaner er noen av mange elementer som spiller en rolle i matens reise fra a til å. Alle aktørene i næringskjeden må ta ansvar for å oppnå bærekraft i næringskjeden.

Bønder, fiskere og oppdrettsprodusenter må endre produksjonsmetodene raskere og utnytte det beste av naturbaserte, teknologiske og digitale løsninger for å levere bedre klima-og miljøresultater, samt redusere og optimalisere bruken av innsatsmidler, som plantevernmidler og kunstgjødsel. Disse løsningene krever menneskelige og økonomiske investeringer, men gir også høyere avkastning ved å skape merverdi og ved å redusere kostnadene. Et bærekraftig matsystem gir nye muligheter for operatører i verdikjeden for mat. Ny teknologi og vitenskap, kombinert med økt offentlig bevissthet og etterspørsel etter bærekraftig mat, vil være til fordel for alle interessenter.

I Farm to Fork-strategien vektlegges forbrukerperspektivet høyt og forbrukeren skal i større grad kunne ta ernæringsmessig sunne valg. Det krever tilrettelegging og tydelige målsettinger fra myndighetenes side, men økt kunnskap om bærekraftig matproduksjon kan også bidra til at forbrukeren i større grad blir bevisst sin egen rolle i matsystemet. Økouka har forbrukeren i sentrum, og ønsker å bidra til at flere tar kloke og informerte matvalg. Uka vil vise mangfoldet av landbruk- og matproduksjon i Norge og knytte det til folks hverdag. Gjennom hundrevis av arrangementer over hele landet bidrar Økouka til økt forståelse for hva økologisk matproduksjon er, blant annet gjennom arrangementer som tar for seg dyrevelferd, jordhelse, dyrking, ernæring, distribusjon og nettverksbygging på tvers av verdikjeden. Økouka tar med seg forbrukeren ut på jordet og viser hvordan maten dyrkes og foredles, formidler informasjon om matlaging, distribusjon og dyrkningsmetoder, og synliggjør og bidrar til nettverk mellom økologiske aktører, forbrukere og produsenter.

Økouka handler om å synliggjøre hvorfor økologisk mat er viktig, både for folk og fe, for miljøet og for planeten. Økologisk matproduksjon spiller på lag med økosystemet, og bidrar til et større mangfold av matvarer og biologisk mangfold gjennom bærekraftig ressursbruk. Økouka skal være en felles feiring av norsk økologisk mat, samtidig som den skal være en kunnskapsformidler og pådriver for økologisk mat som spydspiss. Økt omsetning av økologiske varer viser hva forbrukeren ønsker. Vi trenger politisk vilje til å endre matsystemet. Økt kunnskap om økologisk og bærekraftig matproduksjon kan bidra til at kravene fra forbrukerne i større grad blir hørt.

Bli inspirert og sjekk ut programmet på okouka.no

Camilla Sæbjørnsen har master i agroøkologi fra Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet på Ås. Hun har i flere år jobbet som leder innenfor kultur, idrett og frivillighet, og jobber nå som organisatorisk leder for Norsk Gardsost i tillegg til prosjektmedarbeider for Økouka. Camilla bor i gårdskollektiv på et småbruk i Ørje med økologiske prinsipper og kretsløpstankegang som grunnlag for driften.
Ida Barratt-Due Solum har en master i kulturformidling og kommunikasjon fra Københavns Universitet, og jobbet med formidling av kunst og kultur før hun begynte i Økologisk Norge i 2015. Hun har vært prosjektleder for Arrangementsprosjektet og jobbet med Åpen økologisk gård, og har siden 2017 jobbet som organisasjonsrådgiver. Våren 2021 tok hun over som prosjektleder for Økouka. Ida heier på flere spiselige hager, og dyrker det hun kan i en hage på Munkerud i Oslo der hun bor med familien.

Flere artikler