Plast på palleplass

PLASTERIET ER EN LITEN BEDRIFT med base i Trondheim. Her jobber Hanne Næss og Vincent Gartiser med å gi lokalt plastavfall nytt liv. Det som tidligere var søppel, blir produkter som blant annet medaljer, knapper og tubeklemmer. Ved å bruke plast som ellers ville blitt avfall, viser de hvordan materialer kan holdes i kretsløpet uten å forlate Norge. Dette er sirkulærøkonomi i praksis.

PLASTERIET STARTET OPP i februar 2022, og består av Hanne Næss og Vincent Gartiser som møttes under et digitalt gründerkurs arrangert av Framtiden i våre hender. Vincent er utdannet innenfor materialvitenskap og miljøteknologier, mens Hanne har utdannelse innenfor markedsføring og kommunikasjon. Vincent, som faktisk hadde rigget seg med en støpemaskin i egen hage, var allerede en erfaren plastgjenvinner. Hanne brant for bærekraft gjennom sitt arbeid i Fikseklubben (som du kunne lese om i Ren Mat nr. 54). Sammen fant de en felles drivkraft for å skape noe meningsfylt:

– Vi hadde begge lyst til å skape en bærekraftig jobb og bidra til sirkulærøkonomi i praksis, forteller Hanne.

FRA AVFALL TIL VERDIFULLE PRODUKTER. Prosessen hos Plasteriet starter med innsamling av plastavfall. Opprinnelig hentet de fra privatpersoner, men samarbeider nå hovedsakelig med lokale bedrifter og aktører som ønsker å oppsirkulere sitt plastavfall. De jobber primært med plasttype nummer 5 og 2, som er både trygge og egnet for deres produksjon.

– Vi må ha rene materialer. Putter du kvalitet inn, får du kvalitet ut, forklarer Hanne.

Et av Plasteriets unike tilbud i nettbutikken er Fra ditt til dine. Her kan kundene sende inn sitt eget plastavfall og få spesiallagde produkter tilbake. På denne måten bidrar Plasteriet ikke bare til å redusere avfall, men også til å kutte utslipp fra produksjon og transport av nye varer.

"Problemet er ikke plasten i seg selv, men måten vi (overfor-)bruker den på"

ET AV PLASTERIETS MEST POPULÆRE produkter er Klemmi tubeklemmer, som er laget av plastkorkene fra Kavli tubeost.

– Tubeklemmen er en bestselger, sier Hanne og legger til at flere av produktene har en ekstra funksjon. Tubeklemmeren er laget av plastavfall, noe som er bra i seg selv, men den bidrar også til å bekjempe matsvinn, fordi du får klemt ut absolutt alt av både tannkrem og tubeost, forklarer Hanne.

Hun legger til at Klemmi gjør det lettere å resirkulere tubene etterpå.

– Jo mindre rester det er igjen i tuben, jo bedre kan man resirkulere både korkene som plastavfall og aluminiumen som metall. Det er vinn-vinn!

BLANT PRODUKTENE PLASTERIET LAGER, har medaljene en spesiell plass hos Hanne.

– Jeg har barn i skolealder, og de deltar i mange arrangementer hvor de får medaljer som er laget av jomfrumetaller og sendt fra hvem vet hvor, forteller hun.

Plasteriets medaljer er derimot produsert i Norge, laget av nordmenns plastavfall og har en langt lavere miljøkostnad.

– Vi lager medaljene tilpasningsdyktige, slik at vi ikke trenger en ny form hver gang. Det er bare midtdesignet som tilpasses, sier Hanne.

Dette gjør at medaljene kan brukes i mange ulike sammenhenger, samtidig som de sparer ressurser. For eksempel har Trondheims Skogsmaraton valgt Plasteriets medaljer.

– Det føles godt å vite at vi bidrar til lavere utslipp og et mer bærekraftig arrangement.

Plasteriets mål er at slike medaljer en dag vil bli den nye standarden. For som hun sier:

– Da er vi med på å kutte ytterligere utslipp.

PLASTERIET VISER HVORDAN SMÅ bedrifter kan være med på å drive sirkulærøkonomien fremover. De bruker kun plastavfall i produksjonen, samarbeider med lokale aktører og pakker alle sine varer i gjenbrukt emballasje.

– Vi leker ikke bærekraft. Pakkene våre ser kanskje morsomme ut, men kundene elsker det. Det har blitt en greie at folk legger ut pakker fra oss på Instagram, sier Hanne mens hun flirer.

For Hanne og Vincent er plast et genialt materiale – når det brukes riktig.

– Problemet er ikke plasten i seg selv, men måten vi (overfor-)bruker den på, påpeker Hanne.

Hun mener vi må bevege oss bort fra engangsbruk og heller fokusere på gjenbruk og resirkulering.

SOM EN LITEN BEDRIFT møter Plasteriet som alle andre små bedrifter utfordringer, særlig når det gjelder kostnader og konkurranse med billig jomfruplast. Men Hanne merker en endring i holdningene til folk.

– Jeg husker at mange alvorlige menn i dress ikke hadde troen på oss da vi startet. Nå heier de på oss og er nysgjerrige.

For Hanne er det givende å vite at arbeidet deres gjør en forskjell. Hanne avslutter slik:

– Det er artig å treffe folk med samme verdier og inspirere dem til å ta bærekraftige valg. Når vi ser at produktene våre blir brukt til å redusere avfall og kutte utslipp, vet vi at vi bidrar til noe bra i sirkulærøkonomien.