Den fabelaktige plasten

– DU SKULLE IKKE TATT litt silikon i det andre også da, nå som du likevel skal i gang? Min egen mor foreslo en gang dette. Det var brystene mine hun siktet til. Etter en lei kreftdiagnose så kirurgene seg nemlig nødt til å fjerne den venstre puppen. Nå var det altså snakk om å bygge det opp igjen. Mor mente oppriktig at det var en genial idé å pumpe opp dem begge. På det viset kunne jeg, brystfagert og glad, møte livet på nytt. 

Men å stappe kroppen full med plast? Frivillig? Var ikke det galskap? Sant nok hang kjolen litt skjevt og kroppen var en smule asymmetrisk, men likevel? Plast? På innsiden av huden? Tett, tett på hjertet? 

Økologisk Norge jobber for et samfunn der vi satser på så sunne matvarer som mulig. Det er vårt mål å løfte fram produsenter som beviser at det er mulig å høste en herlig avling selv uten de verste sprøytemidlene, eller den kunstige gjødslingen. Men plasten? Kan vi klare oss uten den? Og er det en myte at de som driver økologisk landbruk er mer avhengige av plastens hjelp enn dem som driver konvensjonelt? Ikke umulig: Økologiske planter som vokser fram under plast blir sterke selv uten hjelp fra kjemiske stoffer. Dessuten kan plastfilmen beskytte de skjøre plantene mot skadedyr. 

Erlend Christoffersen fra Jakten på Kjærligheten innrømmer at han ikke er en typisk plastaksjonist. Som økobonde vil han likevel helst ikke bli avhengig av plast. Erlend er ikke alene om å se på plast som et unaturlig element som ikke hører hjemme i økosystemet. Fysj!, sier vi og vil helst ikke se det! Ja, hvorfor ikke fjerne all plast fra denne jord? Tanken er utopisk, men svært fristende. 

Einar Uggerud i radioprogrammet Abels Tårn på NRK P2 utnytter plastens elastikk når han uttaler ordet.– Plaaast. Uggerud poengterer at det finnes så uendelig mange utgaver av dette materialet. – Det finnes en hærskare ulike polyetilen med vanvittig mange forskjellige egenskaper og de brukes til enormt mange ulike formål, sier han og fortsetter:– Noen er livsnødvendige, noen nyttige, noen unyttige og noen gir store problemer når vi kaster dem i naturen (...). 

Det er mange utnyttelser av polymere i medisin som er nødvendig i dag. Når vi introduserer polymerer og andre kjemikalier i det vi skal gjøre så må vi være opptatt av hele livsløpet av det vi bruker. Vi kan heller ikke bli kvitt plast.– Se bare på hvilken fantastisk utvikling vi har hatt i helsevesenet vårt, minner Uggerud oss om. – Helsevesenet er avhengige av disse plastmaterialene som kan brukes til hva det måtte være.

PLAST INNENFOR helsesektoren kan altså være et nødvendig onde. Men er ikke plasten også med på å gjøre oss syke? Og hvordan får vi den i oss? 12 000 tonn plast blir benyttet i det Norske landbruket hvert år. Mye av dette er innpakning og beskyttelse. Om våren blafrer den som uskyldshvite slør – landbrukets plastdekke som har i oppgave å beskytte salat- og jordbærplanter. Og når høsten kommer kan det se ut som om norske troll har brukt jordene som boccia-bane. Vi snakker rundballer. Så vant er vi til disse synene at de nesten føyer seg inn i landskapet som noe helt naturlig. Samtidig opplever mange av oss plast nettopp som autentisitetens motsats. Det er et ikke-ønskelig materiale og en parasitt vi ønsker å bli kvitt.

Selv bedriften Orkel As, som tilbyr halmballprodukter, innrømmer at maskinene deres gjerne tar litt i når det kommer til antall runder plast. For at graset skal holde en viss kvalitet og ikke mugne, kreves en stor grad av beskyttelse, men er det virkelig nødvendig med 40 lag? Svaret er nei. I år lanseres derfor en landbruksmaskin som tar hensyn til dette. At det er lurt, lett og faktisk mulig å trappe ned på plastforbruket er ikke som rakettforskning å regne. Likevel vet vi at endring gjør vondt. Fremdeles er det noen av oss som har sorte plastredskaper tilgjengelig på kjøkkenet. Med den største selvfølge stikker vi disse ned i grøten, suppene og brøddeigen. Så rører vi godt rundt. Med oss på veien får vi da noen ørsmå mikroplastbiter i matretten. Influenser Karen Elene Thorsen, mer kjent som Fattig student, oppfordrer oss derfor til å erstatte kjøkkenets plastartikler med varer i tre. Transformasjonen trenger ikke skje over dagen! Smått om sen har du et litt mer miljøvennlig kjøkken.

Kjemiker og forfatter Alexander H. Sandtorv vil gå litt sterkere til verks.– Tenk stort, oppfordrer han og mener at det du og jeg foretar oss har for liten effekt på helheten. De store resultatene får vi først når staten og systemet styrer forbrukeren bevisst bort fra plasten. Vi klarte det under korona. Så hvorfor ikke også når det kommer til plast? Sandtorv savner helt klare regler. Lover, ja, bøter om så. Straff!

AT EU JOBBER MED SAKEN er en fattig trøst, men en trøst. Etter planen skulle en slik avtale signeres i løpetav 2024. Men i flere år har forhandlingene stått i stampe. Et stridstema er om avtalen skal legge begrensninger for dem som produserer plasten. Hele 60 land heier på en slik bestemmelse. Det gjør ikke oljenasjoner som Kina og Saudi-Arabia. Hva med Norge?

Strenge bestemmelser kan sette (plast) lokk på storindustrien. Det vil kunne koste dem dyrt. Men prisen for å utsette restriksjonene er enda høyere. Mer enn 5 prosent av alle klimagasser stammer fra plastproduksjonen. 12 prosent av oljeindustrien går med til å lage verdens plastbeholdning som i løpet av de siste 20 årene er doblet i omfang. Hvert år produseres det 460 tonn. Og mens miljøorganisasjoner roper Brems! Rydd! Stopp! varsler plastproduksjonen en ny dobling innen 2050. Resultatet er at utslippene vil stige. Dyr som tror de eter gras og plankton, fylles i stedet med plast. Det samme skjer med oss mennesker. 

DET BLE IKKE NOE PLASTIMPLANTAT den gangen. Jeg styrte pent unna. Gode hjelpere kunne nemlig fortelle meg at mitt eget legeme antagelig var klokere enn alskens kirurger. Kroppen kan nemlig være fornuftig og gjøre motstand. Fremmedlegemer som opereres inn, kan kroppen regelrett bestemme seg for å støte bort. I verste fall kan en potent struttepupp ende opp som en dekadent utposning på magen. Takk, men nei takk, svarte jeg. Ja, dette til tross for at plastisk kirurgi i mange kretser er ytterst moderne. I 2024 ble det utført 16 millioner kirurgiske inngrep, tilsynelatende i estetikkens navn: Fettsuging, brystforstørrelser og ansiktsløftninger. Hvis vi skal gjøre endringer med kroppen, er det sikkert mest sunt å starte med maten - Ren Mat.