Mens våren sakte kom krypende vår vei i mars leste jeg boka We Are What We Eat, nylig utgitt av amerikanske Alice Waters, pioner innen kokkeyrket, restauranteier og skolehage-iverksetter. Den handler i store trekk om forskjellen på ekte og industriell mat, og er delt inn i kapitler som enkelt og med tyngde får leseren til å forstå og ta inn de fundamentale forskjellene. Ett av kapitlene handler om skjønnhet, noe jeg synes er et fint sted å starte når vi skal samtale om blomsterenger. Dette med omgivelsenes estetikk og skjønnhet er nok ikke noe som får ta nok plass i hverdagene våre, men det er noe jeg tar meg i å reflektere mye over og tillegge mer og mer verdi. Det påvirker også hvilke saker, steder og mennesker som drar meg inn med nysgjerrighet og undring, og således påvirker det også valgene mine. Mat er et veldig godt eksempel, spesielt siden vi alle spiser hver dag. Hvordan ville vi eventuelt produsert, tilberedt og spist annerledes om vi lot skjønnhet være et viktig utgangspunkt for matvalgene våre? Spiser du allerede vakkert – etter din egen estetikk – i dag? Når jeg skriver dette mener jeg både matens skjønnhet når den er anrettet på fat og tallerkener, men også at den er vakker i utgangspunktet – som råvaren den er, fordi vi vet at den kommer fra sunn jord som gir opphav til liv, eller fra mennesker du bryr deg om.
DET VI FINNER VAKKERT er ulikt hos oss alle; det er subjektivt. Det vi finner estetisk vakkert og som gir oss en følelse av glede, ro og fullkommenhet følger ingen regler. Noe det likevel er ganske bred enighet om er blomstenes skjønnhet. Hvor vakre og perfekte de er, akkurat som de er. Blomster har vært motiv for store kunstneres malerier i århundrer, vi gir blomster i gave til de vi er glade i, plukker med oss ville buketter når vi spaserer i sommerkvelden, og trekkes mot oppsatsenes fargekombinasjoner og uttrykk på bord og pidestaller. Om det er for skjønnhet og gleden av det vakre du går i gang med å anlegge blomstereng, av motivasjonen til å hjelpe pollinatorene i nærområdet til søken etter mat, eller om du drives av å sikre ditt lokale biomangfold, så er det en særs god idé å sikre at det blomstrer der du er.
Markblomster trives best der jorda er mindre næringsrik, og kan derfor sås på jordflekker som ikke egner seg til langt mer næringskrevende matplanter som korn, rotvekster og grønnsaker. Er det noe vi har mye av i Norge er det skrinn, oppstykket jord, ettersom landet vi bor i er langstrakt og mest bestående av fjell, daler og fjorder. Dette gjør det ekstra utfordrende for oss å dyrke mye mat, men blomster kan derimot vokse de fleste steder – og pollinatorene kan jo fly! Heldigvis er vi også et land som fortsatt driver med utmarksbeite, slått og grasbasert husdyrproduksjon, som sikrer sunn og næringsrik mat basert på nettopp denne karrige jorda som ikke gagner oss mennesker så godt direkte. Uansett om du dyrker markblomstbed på liten plass eller anlegger frodig eng på større plass, er alt et bidrag til økosystemene som sikrer oss mat, luft og rent vann og dermed et bidrag til fellesskapet.
DET ER MYE FOKUS PÅ pollinatorer og å sikre dem overlevelse når det er snakk om blomster. Dette er et helt sentralt og viktig element siden pollinatorer er i en fantastisk symbiose med planter for å sikre felles overlevelse og videreføring av gener. Det finnes et stort mangfold av pollinatorer, hvor de fleste tenker på humler og andre villbier. Men sommerfugler, biller og fluer er også pollinatorer, selv om de ikke blir like ofte nevnt. Kanskje fordi de ikke summer like herlig? Felles er at de alle har behov for næringsrik mat gjennom hele sesongen, noe som betyrtilgang på pollen og nektar fra tidlig vår til sent på sommeren. Foreningen La Humla Suse arbeider for å verne om humlene, og skriver at blant annet epler, kirsebær, blåbær, rips, solbær, stikkelsbær, tomat, squash, rødkløver, soyabønner og mange, mange flere er avhengige av pollinatorerfor å gi avling. I dag er 31 % – 1 av 3 – pollinatorer truet og rødlistet bare her i Norge. Vi har ikke flere å miste.
Om mat for pollinatorer ikke interesserer deg så veldig, kan du være glad for at det også er mange andre gode grunner til å bli motivert og engasjert i blomsterdyrking hjemme. Hva med å tenke på at når du sprer blomsterfrø eller graver ned blomsterløk, tar du aktivt del i naturens kretsløp og sørger for mer liv og mer mangfold, som igjen gir mer styrke til økosystemene som gir oss det vi trenger for å leve? Organisasjonene som står sammen bak blomstermeny.no skriver at vi også trenger pollinatorene, det er ikke bare de som trenger hjelp fra oss:
«Over 30 % av maten vi spiser er avhengig av pollinering fra insekter og det samme gjelder for rundt 80 % av ville, blomstrende vekster.»
Vi er alle del av den samme helheten, den sammenaturen. Det er lett å glemme når maten kommer ferdig oppkuttet i plastposer stablet i kjøleskapene på hvert hjørne av byen, og når vi nærmest har null mulighet for å få vite og forstå hvordan maten ble til og havnet der i utgangspunktet. Dette er også punkter Alice Waters skriverom – styrken og gleden i å vite hvor og hvem det vi spiser kommer fra og hva det har av betydning for vår helse og våre omgivelser.
Et annet godt argument for blomster- og slåtteeng er at areal som nyttes til dette ikke utnyttes til nedbygging av natur. Det sikrer åpne arealer som gir naturen mulighet for liv; enten den er vill eller kultivert. Om vi sirkler tilbake til skjønnhet håper jeg vi er enige om at en frodig eng eller grønt plantedekke er vakrere enn grå asfalt, leilighetskomplekser i stål og betong, og kjøpesentre — som gjerne er det som anlegges på karrig jord som er relativt flat, eller i verste fall på fullgod matjord. Når en eng er anlagt, gir det mindre mening å grave den opp igjen for nedbygging –håper jeg. Kanskje det vakre i det summende blomstrende kan spille på hjertestrengene også hos profittjagende jordeiere og politikere som ofrer hva som helst for utvikling av arbeidsplasser?
JEG HAR LENGE vært fascinert av den intrikate symbiosen mellom fikentrær og veps; hver fikentype har sin spesielle type veps som sørger for treets pollinering — og hver veps er på samme måte avhengig av fikentreets nektar for mat. Like fascinerende er det at fikenfrukten egentlig ikke er en frukt slik vi anser den, men en invertert blomst som utvikler fruktkjøtt rundt blomsterfrøene ved befruktning. Utrolig. Nesten like utrolig er det at det hvert år spises ganske mange mumifiserte veps via tørkede fiken — vepsen må nemlig krype inn i blomsterfrukten for å få tak i nektar, og det er ikke alltid de kommer seg ut igjen. Selv om en av mine store drømmer er å ha egne fikentrær i hagen, er ikke det så enkelt i Norge (selv om Arnt-Harald Stange har det på Nøtterøy). Hvilke viktige symbioser er det vi kan være med å ivareta og styrke her hjemme, mellom blomster og deres vingede partnere? Det skal vi gå nærmere inn på så du har noe håndfast å ta med deg videre og begynne å praktisere.
Aller først vil jeg trekke frem tidligere nevnte blomstermeny.no. Dette er et samarbeidsprosjekt fra en rekke organisasjoner og fagsentre som opplyser om pollinatorvennlige planter og gir veiledning om hvordan etablere blomstereng. Sammenslutningen har som felles mål å verne om pollinatorene og drive folkeopplysning om naturens verdi og omsorgsbehov. Det er i tillegg viktig å ikke bidra til å forøke planter som kan spre seg uønsket i norsk natur, og ved å følge blomstermenyen er du sikker på at du velger arter som ikke har negativ økologisk påvirkning. Jeg gikk så rett til kunnskapskilden, nemlig NIBIO Landvik som er Norges kompetansesenter for blomstereng og naturfrø. Som seniorforsker med frø som hovedfelt, nølte ikke Trygve Aamlid med å stille opp for intervju. Han er takknemlig for alle som hjelper med å spre kunnskap om akkurat dette, og som bidrar til å oppfylle pollinatorstrategien regjeringen vedtok i 2018.
– Det er viktig at vi som privatpersoner bidrar til dette– at vi alle støtter opp om Norges internasjonale forpliktelser rundt miljø og biomangfold, som strekker seg helt tilbake til Rio-konvensjonen, sier Trygve.
NIBIO har vært ledende innen forskning på oppformering og bruk av grasfrø, kløverfrø, rotvekst- og grønnsaks-frø, samt frø av markblomster siden 1950. I dag driver de også mye utdannings- og kursvirksomhet for å spre kunnskapen bredt.
«Kanskje det vakre i det summende blomstrende kan spille på hjertestrengene også hos profitt-jagende jordeiere og politikere som ofrer hva som helst for utvikling av arbeidsplasser?»
IFØLGE TRYGVE AAMLID er de absolutt viktigste punktene ved anlegging av egen blomstereng som følger:
- Soleksponert areal, gjerne sydvendt og åpent
- Jord som ikke er for oppgjødslet og næringsrik – markblomster vil ha det skrint
- Ugressfri jord, spesielt rotugress
- God vanning i etableringsfasen
- Én slått på sensommeren, når de fleste blomstene har sluppet frø
Det viktigste for å sikre frodige blomsterenger er forarbeidet og etableringsfasen – å sørge for rett jordkvalitet, ugressfri jord og soltilgang. Om arealet du tenker å etablere på tidligere har vært plen eller kjøkkenhage som har blitt gjødslet over flere år, er det enten lurt å revurdere valgt areal, eller å magre ut jorda. Dette gjør du ved å ta vekk øverste 10 cm av jordlaget og blande inn sand i stedet. Blomstereng kan sås hele vekstsesongen, men den beste tiden er sensommer/tidlig høst, gjerne i august. Dette for å unngå forsommertørke og fordi de fleste arter ikke blomstrer i frøåret, men trenger en vinter for å kunne blomstre året etter. Enga må om nødvendig vannes i etableringen, og på skrinn jord er det mulig å gjødsle litt forsiktig for å hjelpe frøene i gang og utvikle markdekke raskere. Det er viktig å være nøye med forarbeidet for å gi enga den best mulige starten. Husk også at det kreves litt tålmodighet; naturen tar jo sin tid og en eng når tidligst sitt fulle potensiale etter 4-5 år, ofte mye senere. Normalt slås blomsterenga kun én gang om året, på sensommeren, når de fleste blomstene har sluppet frø. Etter slåtten lar du gras og markblomsterligge i fred et par dager så frøene får drysse av naturlig. Deretter er det viktig å rake og fjerne materialet så det ikke tilføres mer organisk næring til jorda (du vil jo beholde den fattig!). Høyet kan heller puttes i komposten eller brukes til markdekke i kjøkkenhagen – eller gis til en nabo med dyr.
HVER AV NIBIO sine blomsterfrøposer på 10 gram reintblomsterfrø holder til 10-15 kvm areal. Det trengs en relativt liten såmengde for å etablere blomstereng, og de fleste som sår på bar jord blander inn frø av norske saktevoksende grastyper i tillegg. Til dette leverer NIBIO frø av regionale herkomster av rødsvingel, sauesvingel og engkvein. Vektforholdet mellom gras og blomsterfrø bør ikke være større enn 3:1. Når du sår ut enga er det viktig å sikre jevn fordeling av blandingen over hele arealet. Dette gjør du ved å blande ut frøene i for eksempel sand slik at du får mer materiale å spre utover. Bland alltid ut halve posen først og så utover hele arealet, før du fortsetter med andre halvpart i 90-graders retning til veien du sådde først. Dette sørger for jevn fordeling og god spredning utover hele arealet. Trygve forteller med litt humring at han har fått mange telefoner fra folk som har sådd ut hele posen, men bare nådd over halve arealet sitt.
– Det var ikke det at de ringte for å klage, men de måtte jo bestille mer frø, legger han til.
Det er jo litt å tenke på når du skal velge ut frø til enga di, ettersom vi bor i et langstrakt land med ulike klimasoner, som spenner seg over 13 breddegrader. I tillegg har vi både kyst og innland, og svært varierende nedbørsmengder, avhengig av hvor i landet vi er. NIBIO har frøblandinger for hele landet tilpasset nettopp disse ulike forholdene og forutsetningene. Frøene er dels dyrket frempå NIBIO Landvik ved Grimstad, og dels hos kompetansesenterets nær 30 kontraktfrøavlere for blomsterfrø spredt over hele landet.
