Intervjuer

Hva gjør økobønder istedenfor å sprøyte?

Vi har spurt tre i åkeren som dyrker økologisk om hvordan de jobber proaktivt. Forebygging, valg av egnede sorter og å skape selvgående økosystemer med et rikt biologisk mangfold er fellesnevnere.
DELAAS GARD
– Vi syns det er en selvfølge å ikke sprøyte gift på maten og ut i naturen. Det er kortsiktig tankegang, mener. Camilla Lester-Watvedt fra Delås Gård.


1. CAMILLA LESTER-WATVEDT FRA DELÅS GÅRD, SKJEBERG

Hvordan forebygger dere mot skadedyr og sykdom i produksjonen?

Vi satser først og fremst på stort mangfold og sterke planter i sunn og levende jord. Vi bygger hele tiden opp jorden, fordi kvaliteten og mikrolivet i jorden gir sunne, sterke planter. Det er her mye av immunforsvaret til planten bygges. Smaken og næringsinnholdet i maten også. Vi har mange forskjellige frukttrær, bær og andre flerårige vekster. Vi har for eksempel 25 ulike eplesorter. Denne variasjonen gjør at det alltid er noen trær som ikke blir utsatt for skadedyr. Vi har blomstereng så og si overalt, og bikuber på gården. Vi har flere kvisthauger mange steder som fungerer som insektshotell. Fuglekasser er bygget og hengt opp i hopetall. Fuglene koser seg med insekter og skadedyr, og vil foretrekke dette fremfor frukt og bær. Ugress velger vi å se på som nyttig. Det gir rikere jordliv og mangfold det også.

Beitedyr er også viktig hos oss. Vi har sau og høns på roterende beiter. Sau først, deretter hønene. Det er utrolig flott å se hvor viktig beitedyr kan være i en slik helhet. Beitinga binder karbon og stimulerer til mer vekst. Hønene spiser insekter, skadedyr og eventuelle parasitter etter sauen. Vi bruker ingen gjødsel utenfra. Vi tror nemlig at for kraftig gjødsling gjør planter lettere utsatt for sykdom og skadedyr. Litt som at de går på narkotika. Vi velger heller at ting tar litt lengre tid. Gjødsel som beitedyrene etterlater seg, frigjøres saktere og på en mer naturlig måte da dyrene tråkker og roter, samtidig som de beiter. I tillegg blir mye organisk materiale tråkket ned sammen med avføring. Dette gir en mer komplett balanse på mating av mikrolivet i jorda. Når vi eventuelt får et skadeangrep, så velger vi å la naturen fikse dette selv. Over tid vil dette justeres selv i vårt lille økosystem. Plantene overlever og blir sterkere til neste sesong. Og de som ikke overlever? Da var de ikke sterke nok. Slik er det. Vi har stor tro på helheten. Naturen er fantastisk. Vi må observere og være villige til å lære av den.

Når vi eventuelt får et skadeangrep, så velger vi å la naturen fikse dette selv. Over tid vil dette justeres selv i vårt lille økosystem.

Hvis dere bruker sprøytemidler tillatt i øko-landbruk, hvilke bruker dere?

Vi bruker ingenting.

Syns dere det er viktig å unngå å bruke konvensjonelle sprøytemidler?

Ja! Vi syns det er en selvfølge å ikke sprøyte gift på maten og ut i naturen. Det er kortsiktig tankegang. Det nærmer seg noe arrogant at vi i et av verdens rikeste land velger å drive på denne måten. Vi har kunnskap og muligheter til å være bedre. Det er egentlig utrolig at det ble mulig å sprøyte gift på maten vi skal spise. I tillegg ganske sprøtt å tenke på at vi fortsatt gjør det når vi vet at det dreper insektsliv, ødelegger mangfold og grunnvann – og ikke er spesielt heldig for helsa til levende vesener. Man kan forstå at det kan virke nødvendig med hjelp mot skadedyr, men det finnes svært mange andre verktøy enn gift. Naturen har jo funnet ut dette lenge før oss. Kanskje vi heller skal se på hvordan vi driver landbruk? Monokulturer og kunstgjødsel er en invitasjon til ubalanser. Og deretter skadedyr og svake planter. Dette vil jeg si er sunn fornuft. Vi må tenke flere generasjoner fremover. Bygge opp jordliv, mangfold og tenke helhet.


2. ANJA BRULAND FRA BLOMSTERHAGEN PÅ ABILDSØ, OSLO

En plante som sturer og ikke trives er som regel et lett bytte for insekter, de kommer og tenker at her skal det ryddes opp.
– Vi tror at en mangfoldig åker er mer motstandsdyktig, forteller Anja Bruland fra Blomsterhagen. Foto: Nina Ruud


Hvordan forebygger dere mot skadedyr og sykdommer i din produksjon?

Forebygging er det eneste vi fokuserer på, og det handler i stor grad om at plantene skal være sunne og i god vekst. Passelig med næring, ikke for lite vann samtidig som røttene skal finne luft og ikke stå i vasstrukken jord. En plante som sturer og ikke trives er som regel et lett bytte for insekter, de kommer og tenker at her skal det ryddes opp. Angående sykdommer er det noen sorter som er så utsatt at det er greiest å la være å dyrke de. Det kan være en del rosesorter som får svartflekk hvert år, eller det kan være etasjeblomst og høstfloks som får meldogg. Det finnes så mye man kan dyrke, at det er mer enn nok sorter som er ganske sterke. I tillegg kan utplantingstidspunkt ha en del å si. Mange unge planter er fristende for insekter, mens når de er litt større er de mindre utsatt. Akrylduk kan hjelpe mot fugler som napper opp nyspirte planter, som solsikker.

Vi har også høy aksept for insekter. De er en nødvendig og selvfølgelig del av åkeren, og noen ganger tar de mer enn vi ville ønsket. Andre ganger har de en syklus de må gjennom på en plantesort, og er borte etter et par uker. De er også mat for andre skapninger som lever der. Vi tror at en mangfoldig åker er mer motstandsdyktig, også økonomisk.

Hvis dere bruker sprøytemidler tillatt i øko-landbruk, hvilke bruker dere?

Vi bruker ingenting, hverken økologisk eller konvensjonelt. Vi tenker at sprøyting er en konvensjonell metode, selv om middelet er økologisk. Høres litt skinnhellig ut, men det funker for oss.

Synes du det er viktig å unngå å bruke konvensjonelle sprøytemidler?

Åpenbart så synes vi det. En grunntanke for oss er at naturen, og dermed også vår åker, rommer ekstremt mange prosesser for alle de skapningene som bor der. Ingen mennesker kan overskue det hele, og tanken om at mennesker med våre begrensninger skal kunne kontrollere alt, det orker vi ikke å tenke på en gang. Derfor tenker vi ikke at vi bestemmer alt som skjer der, men vi dyrker der blant alt som skjer, og det går ganske bra. Vi vil i grunnen helst ha litt av det meste, slik at det blir en slags frodig balanse. Det har vi neppe oppnådd, men det er i hvert fall den veien vi forsøker å jobbe.

3. OLAV JØNSI FRA JØNSI GÅRD, NOTODDEN

Filosofien til økologisk landbruk er å jobbe med naturen istedenfor å temme den, det er jo veldig vanskelig.
Fruktbonde Olav Jønsi forteller at forebygging og valg av riktig sorter er viktige tiltak i økologisk og biodynamisk landbruk. Foto. Lotte Shephard


Hvordan forebygger du mot skadedyr og sykdom i produksjonen?

Først og fremst forebygger jeg med å velge sorter som er skurvresistente eller sterke mot skurv, som er den store skadegjøreren i epleproduksjon. Å velge sorter som er godt egnet til økologisk dyrking er et veldig godt utgangspunkt for å forebygge mot skader. Mot skadedyr er det også viktig å ha blomstrende vegetasjon så man tiltrekker seg mange ulike insekter, istedenfor en monokultur av insekter. Da får man også predatorene som spiser eventuelle skadegjørende insekter. Jeg har også fuglekasser i trærne, da fuglene er gode hjelpere.

Jeg er forsiktig med nitrogenmengden i gjødselen, så eplene ikke blir «oppblåste». For mye nitrogen gir store celler i frukten og gir lettere fuktfeste for forskjellige sopper. Et angrep av rognebærmøll, som det er hvert 5-10 år, kan forårsake totalskade på epleavlingen. Da bruker jeg en blanding av rapsolje og grønnsåpe som jeg sprøyter på frukttrærne når møllen har lagt eggene.

Hvis dere bruker sprøytemidler tillatt i øko-landbruk, hvilke bruker dere?

Mot skurv kan jeg bruke natron, og jeg har lov til å bruke svovel. Det bruker jeg minst mulig, og jeg bytter stadig ut eplesorter til flere skurvresistente så jeg slipper å bruke det. Det er ikke trivelig å jobbe med, og jeg liker det ikke. Det er bedre at trærne greier seg selv. Kobber er tillatt og blir brukt mot skurv, men det er jeg imot å bruke. Det kan drepe meitemark og kan være skadelig for jordsmonnet. Bruker man sorter som er egnet til økologisk dyrking, så er det ikke behov for å bruke kobber. En ser vindistrikter i Frankrike hvor jorda er presset hardt og det er brukt mye kobber, der har vinbønder blitt nødt til å flytte planter fordi jorda ikke lenger kan brukes. Det er vanskelig å få ting til å gro.

Syns du det er viktig å unngå å bruke konvensjonelle sprøytemidler?

Filosofien til økologisk landbruk er å jobbe med naturen istedenfor å temme den, det er jo veldig vanskelig. Det går an å produsere mat uten gift. Jeg driver jo også biodynamisk, og den opprinnelige ideen bak det er at bonden skal kjøpe inn minst mulig innsatsmidler, men heller bruke det en har selv på gården. Dette for å bedre økonomien og det er en god tanke, og dessuten bærekraftig.

Flere artikler