MELLOM SOGNEFJORDEN OG JOSTEDALSBREEN, 240 meter over havet, ligger småbruket Bøtun. Et lite vestlandsbruk hvor «hjertet» er vår økologiske markedshage på 3,5 mål. Her dyrker vi ca. 40 ulike sorter med grønnsaker og 30 ulike sorter med blomster. I tillegg til markedshagen har vi en flokk med soyafri utegris, en gårdsbutikk med foredlede produkter fra hagen, som for eksempel fermentert kål, marmelade av karamelliserte tomater og rosmarin, en sommeråpen gårdskafe med Debios valørmerke i gull, hvor du kan spise salaten mens du ser den gro, og ikke minst kan du nyte en god kopp kaffe med et stykke håndlaget økologisk sjokolade med smaker inspirert av hagen. I tillegg arrangerer vi diverse «jord til bord»-arrangementer, som spenner fra Pop Up-restaurant med tilreisende kokker til fjøskonsert med hjemmelaget pizza – med andre ord et småbruk utenom det vanlige.
Vi føler oss utrolig privilegerte som har endt opp på nettopp denne lille flekken på jordkloden. I vakker natur og med et særdeles støttende lokalmiljø får vi leve et liv hvor vi har rammer rundt oss som tillater oss å både drømme, jobbe og skape – med tanke for fremtiden.
I de neste fire numrene av Ren Mat skal vi gi et innblikk i hva Bøtun er og hvordan det har blitt til så mye mer enn vi noen gang hadde tenkt da vi begynte. I dette nummeret skal vi fortelle om hvordan drømmen om et rolig liv på bygda med fokus på selvforsyning endret seg til å bli en fulltidsjobb for Mathilde og etter hvert også en arbeidsplass for andre.
SOMMEREN 2012 kjøpte vi mer eller mindre ved en tilfeldighet dette småbruket. Et klassisk, lite småbruk som udiskutabelt hører til i kategorien «ikke drivverdig». Med 13 mål dyrket mark er ressursgrunnlaget nok til en besetning på ca. 10 vinterfôra sau, noe som aldri ville kunnet forsvare noen som helst investeringer.
Da vi flyttet hit, fantes ikke tanken om at vi skulle «drive gården» med tanke på å skape en inntekt. Selvfølgelig skulle vi ha noen høns, en stor grønnsakshage, og ungene skulle springe rundt i blomsterengen med stoffbleier, men det var aldri tanken at noen av oss skulle bli heltidsbønder.
Men gradvis føltes det mer og mer feil å ikke drive med «noe mer» enn selvforsyning. Vi hadde begge drømmejobber som lærere på den lokale folkehøgskolen i Sogndal, og ressursgrunnlaget tilsa ikke at noen kjente driftsformer ville kunne generere en inntekt.
Det stoppet imidlertid ikke lysten til å drive gården, så vi gjorde som alle andre her i dalen og begynte med sauehold. Fjøsen fra 1926 stod til nedfalls, men vi fikset nok til at vi kunne prøve å ha et par sau for å se om dette var noe for oss. Vi likte å ha dyrene på gården, og tre lam ble i løpet av de neste årene til en flokk på 40 sau. Vi investerte i en ny driftsbygning, selvfølgelig uten å regne på lønnsomheten, for det var det aldri noe av. Vi fikk lov til å slå gresset på en annen gård hvor naboen hadde gitt seg med sau. Her slo vi med motorslåmaskin, raket bratte bakker for hånd og kjørte høy hjem på høysvans. Tungvint, men lærerikt og givende arbeid, og det gjorde at vi kunne dyrke nok gress og sikre oss vårbeite til sauene. Det ble etter hvert også oppstart av en produksjon av sommergris som gikk ute i et lite skogholt. Vi fikk en nisjeavtale med Nortura og kunne dermed selge kjøttet fra både sau og utegris direkte til hoteller og private i vårt lokalområde.
SLIK HOLDT VI PÅ i fem års tid, men våren 2020 skulle vi ta en beslutning som endret livet og ikke minst tankene om gården som «ikke drivverdig». Vi hadde en stund drøftet mulighetene for å gjøre noe annet enn å produsere gress og sau. Dette var i den perioden hvor NRK viste en dokumentar om tonnevis med lam og sauekjøtt på fryselager, hvilket ikke var spesielt motiverende. Vi drøftet mye forskjellig, mer eller mindre realistiske alternativer og mer klimavennlige måter å drive gården på. Men det var først da vi så et innlegg på Facebook fra «Markedshagen på Dokka» om støtte til småskala grønt at tingene tok fart.
Dette fremsto som en fremtidsrettet og klimavennlig driftsform som ville gi oss en reell sjanse for å skape en arbeidsplass på gården. Samtidig som vi ville gjøre økologiske grønnsaker og blomster tilgjengelige for folk i vårt lokalområde. Vi søkte støtte hos Innovasjon Norge og fikk tilslag.
Planen var kort fortalt: Anlegg av en økologisk markedshage på 3 mål, dyrke et mangfold av grønnsaker og snittblomster, selge direkte til private abonnenter og lokale hoteller og restauranter.
SOMMEREN 2020 gikk med til å få på plass nok infrastruktur til å kunne satse på fullskala drift året etter. Vi pløyde opp den gamle engen, plukket ufattelige mengder med stein, begynte å anlegge de faste sengene, kjøpte inn og testet diverse utstyr, og ikke minst brukte vi utallige timer på å sette oss inn i dyrkingsmetoder for markedshager. Det er nemlig en vesentlig forskjell på å dyrke gulrøtter med barna for selvforsyning, til å dyrke med tanke på salg – særlig hvis salget skal ende opp med å gi en rimelig lønn til deg selv og eventuelle ansatte.
Vi brukte også tid på å få kontakter hos hoteller og å få erfaringer med å selge til private. Dette medførte at alt vi dyrket i vår gamle selvforsyningshage ble brukt som «promoteringsgrønnsaker». Faktisk solgte vi alt vi hadde i den lille selvforsyningshagen, og dermed måtte vi selv kjøpe gulrøtter i butikken!
Farvel til drømmejobben og velkommen til drømmelivet! 2021 var vår første sesong med fullskala produksjon. Responsen var overveldende. Vi solgte absolutt alt vi klarte å dyrke til hoteller som ønsket lokale økologiske produkter med historie, samt over 50 abonnenter som hver uke fra sist i mai til midten av oktober fikk en kasse med økologiske grønnsaker. Vi jobbet fra soloppgang til solnedgang, men med felles mål og en klar følelse av å bidra til lokal og klimavennlig matproduksjon, var det ikke antall timer som var fokus.
Den positive responsen sommeren 2021 gjorde at vi turte å satse, og Mathilde sa opp drømmejobben på folkehøgskolen for å bli heltids grønnsaksbonde. Når man velger å si opp en sikker jobb med fast lønn, fri i alle skolenes ferier og pensjon i Statens pensjonskasse for å dyrke grønnsaker, går det ikke lenge før familie, venner og folk generelt begynner å stille litt spørsmål. «Har dere tenkt dette gjennom?».... «Er dere sikre på at dette er lurt?».... «Dere blir jo ikke yngre.» Men vi hadde troen og var enige om å gi dette et ærlig forsøk.
Det er en vesentlig forskjell på å dyrke gulrøtter med barna for selvforsyning, til å dyrke med tanke på salg.
DA VI SKULLE EVALUERE vår første sesong og planlegge neste, var det to ting som var helt klart. Vi måtte ha flere hender i hagen og redusere våre egne antall arbeidstimer hvis vi skulle ha en bærekraftig arbeidsbelastning over tid. I tillegg var det klart at vi måtte få bedre forhold til å vaske, håndtere og pakke grønnsakene.
For å få ned arbeidsbelastningen ansatte vi en lærling fra Kalø Økologiske Landbrugsskole i Danmark for hele sesongen 2022. I tillegg hadde vi flere andre folk med i hagen i kortere perioder.
For å få en fornuftig og effektiv arbeidsgang var det klart at vi måtte forbedre vår vaske- og pakkestasjon. Vi valgte å søke Innovasjon Norge om støtte til et produksjonsbygg med kjølerom, vaskestasjon, foredlingskjøkken, kurslokale, toalettfasiliteter for besøkende og ansatte, og ikke minst et drivhus slik at vi fikk tilstrekkelig kapasitet til forkultivering av småplanter.
Martin er utdannet tømrer, noe som gjorde at han tegnet og la inn en enorm egeninnsats på alle bygningene på gården, og produksjonsbygget ble ikke noe unntak. Så vinteren gikk med til å planlegge og tegne bygget, og med støtte fra både Luster kommune og Innovasjon Norge kunne vi starte opp prosjektet våren 2022.
Byggeprosessen gikk bra, takket være dyktige håndverkere, og allerede i august hadde vi det første arrangementet i «Drivhuset». Et Pop-up arrangement med Jose Martinez, en tilreisende stjernekokk fra Madrid, og norske Frank Dokka. De lagde en 9-retters middag med råvarer fra hagen. Det var utrolig inspirerende å se hvordan de kunne bruke våre grønnsaker til å skape smaksopplevelser i toppklasse.
Sommeren 2023 skulle vi ikke ha noen store prosjekter siden vi var litt bakpå etter et hektisk år med bygging. Vi skulle få kontroll på hagen og forhåpentligvis en litt mer bærekraftig arbeidshverdag. Så vi økte bemanningen igjen. Nå var det Mathilde i fulltid, en agronom i full stilling pluss to sesongarbeidere i 100% – ikke så verst for et tilsynelatende ikke drivverdig småbruk. En av grunnene til at vi økte bemanningen var sesongsatsing; rundturer i hagen for turister med påfølgende lunsj i en liten gårdskafé. Vi trodde dette ville være populært, men bommet totalt. Da sommeren var over, hadde vi bare solgt én rundtur. Til gjengjeld viste det seg at både lokale og turister strømmet til kafeen. Faktisk var etterspørselen så stor at det meste av sommeren gikk med til kontinuerlige oppgraderinger for å håndtere trykket – til tross for at vi bare holdt åpent onsdag og torsdag. Så selv om vi feilet med rundturene, traff vi blink med kafeen.
I 2024 KOMMER Bøtun til å bli så mye mer enn vi noen gang kunne ha forestilt oss. Fra å være oss selv og litt innleid hjelp, blir vi nå et lag bestående av Mathilde, en agronom i 80 % fast stilling og fire sesongarbeidere i full stilling. Vi leverer fortsatt grønnsaker til både hoteller og abonnenter, men nå fylles «jord til bord»-arrangementer, gårdskafeen og vår gårdsbutikk mer og mer.
Når dette bladet kommer fra trykk, er det omtrent fire år siden vi satte oss ned med et godt glass vin og diskuterte hvilke prinsipper Bøtun skulle bygges på:
→ Familie foran forretning. Vi ønsket en hverdag hvor vi som familie kunne ha mer tid sammen. Både ved å dele på arbeidsoppgaver på gården, men også ved å lage en struktur som tillot oss å reise bort på helgeturer og ferier.
→ En positiv kraft. Vi ville være en positiv kraft i vårt lokalsamfunn. Et sted folk kunne være stolte av å ha i «bygda» og som tilførte mer enn bare muligheten til å kjøpe grønnsaker.
→ Klimavennlig mat. Ved å gå fra dyrehold til grønnsaksproduksjon ønsket vi å produsere mer mat med mindre klimagassutslipp.
→ Formidling av kunnskap. Siden vi begge har tilbrakt nesten hele vårt yrkesaktive liv innen undervisning og formidling, var det naturlig for oss å inkludere formidling som en del av vårt grunnlag. Dette gjelder både for dyrking av grønnsaker, men også for å inspirere folk til å spise sesongbasert og ikke minst øke andelen plantebasert mat.
→ Ikke basert på ulønnet arbeid. Vi diskuterte lenge om vi skulle satse på lønnet arbeidskraft eller basere oss mer på «wwoof» eller «WorkAway». Jo mer vi diskuterte det, jo mer meningsfullt ble det for oss å basere driften vår på lønnet, kompetent arbeidskraft.
I NESTE NUMMER skal vi utforske mer under noen av disse punktene og hvordan det har påvirket livet og driften her på Bøtun. Hvis du er nysgjerrig på hva som skjer på Bøtun i mellomtiden kan du besøke oss på www.botungard.no.
