- I den nyetablerte parken på Lyreneset kan du nå smake deg gjennom epletrær, plommetrær og bærbusker. Det er helt fantastisk! utbryter Ida Kleppe. – Flere var skeptiske og bekymra da parken ble anlagt, men for hva? At ungene skal gå på slang eller klatre i trær og spise frukt? Vi har løst en stor utfordring for helsedepartementet dersom dette blir normen, sier hun med et lurt smil.
Regjeringen mener at vi må spise hele 75 prosent mer grønt, og helst bør det være norskprodusert. Det betyr at vi må dyrke mer, rekruttere flere til landbruket og bli mer fortrolige med de norske råvarene. Fokus på gode nettverk nevnes som en forutsetning for lokalmaten, og er nødvendig for realiseringen av det regjeringen kaller Matnasjonen Norge.
Vi må dyrke mer, rekruttere flere til landbruket og bli mer fortrolige med de norske råvarene.
BYBONDEN I BERGEN er ansatt av Bondelaget på oppdrag fra grasrotbevegelsene Bærekraftige liv og Stiftelsen Lystgården. Hun jobber direkte med alle disse utfordringene gjennom å informere, inspirere og skape solide nettverk mellom bygd og by. Det kan innebære å gi råd til utbyggere som ønsker matplanter i nye bydeler, eller å koble skoler og barnehager opp mot besøksgårder utenfor byen.
At Bergen er så mye mindre enn hovedstaden, gjør også at Bybonden kan ha full oversikt over alle initiativene. – Hvis noen leter etter en parsellhage, så vet jeg hva som finnes og hvem som driver den. Og dersom et hotell vil dyrke grønnsaker, så kan jeg koble dem til byens beste gartner, forklarer Ida. Utover dette arrangerer hun også kurs i blant annet grønnsaksdyrking, hønsehold, kompostering, partering og sylting. Kursene er stort sett fulltegnede, ofte med venteliste. – Det er en enorm interesse! sier Bybonden fornøyd.
Kunnskap om hva som kreves for å dyrke mat i Norge gir økt interesse og respekt for bondeyrket.
MED APPEN «Dyrk med Bybonden» ønsker hun dessuten å tilby en hjelpende hånd til potensielle vindusdyrkere. – Det skal bli lettere å lykkes. Derfor sender jeg ut påminnelser om når du må kjøpe frø, så og vanne. I tillegg kan du legge inn bilder og stille spørsmål, både til meg og de andre hobbydyrkerne, forklarer hun.
Bybonden opplever at kunnskap om hva som kreves for å dyrke mat i Norge også gir økt interesse og respekt for bondeyrket. Urbant landbruk er derfor et godt verktøy i kampen mot VGs matbørs og det evige prisjaget. – Hvis bonden skal ha levelønn og dyrevelferden bedres – ja, da må vi betale det maten er verdt, understreker hun.
Men betalingsvilje hjelper lite dersom produktet ikke finnes. I fjor var det ingen som produserte grønnsaker, bær eller frukt kommersielt i Bergen kommune, til tross for stor interesse blant både privatpersoner og restauranter. – Området har mange små teiger og mye myrjord. I kombinasjon med nedbør kan dette gi hodebry til selv den flinkeste grønnsaksgartner, forklarer Bybonden. – Men i år satser Toppe gartneri i Åsane på grønnsaksproduksjon i tillegg til blomstene, og forhåpentligvis følger flere etter.
FOR Å INSPIRERE landbruket arrangeres det derfor kurs i markedshager. – Det er en modell som egner seg spesielt godt for bynære bønder med små, kommersielle produksjoner basert på direktesalg. Dyrkning på små arealer gjør det dessuten mulig å finne stykker med lettere jord som er rimelige å kjøpe eller leie. I tillegg kan man dyrke svært arealeffektivt, forklarer Bybonden.
Urbant landbruk kan også være et viktig verktøy for å motvirke psykisk uhelse og ensomhet.
Hun understreker likevel at de mindre «produktive» prosjektene er en vel så viktig del av det urbane landbruket. – Å grave i jord er bra for hodet! En stor metastudie fra Tokyo viser at dyrking gir økt trivsel og en følelse av tilhørighet. Urbant landbruk kan derfor også være et viktig verktøy for å motvirke psykisk uhelse og ensomhet, forklarer hun, og trekker fram et prosjekt som Bærekraftige liv startet for noen år siden.
– De har skapt en fantastisk synergi mellom tre barnehager og et eldrehjem her i Bergen. Barna lærer om natur og kretsløp gjennom å dyrke i dyrkekasser på eldrehjemmets takterrasse. Samtidig er det livgivende for de eldre å få barna og naturen inn på det ellers stille området, sier hun og smiler. – Det er sosial og økologisk bærekraft i praksis.
