Blomsterbonden

INNERST I HARDANGERFJORDEN, idyllisk plassert med utsyn over vakre Ulvik, ligger Undeland Gard. Her dyrker gartner og landskapsarkitekt Katinka Kilian frem et mangfoldig utvalg av blomster sammen med mannen sin. Spesialiteten deres er blomster med et naturlig, lekent og nostalgisk preg – langt fra de stive og standardiserte importblomstene du vanligvis finner i blomsterbutikken. Blomstene vokser på friland og gården drives økologisk.

– Vi har bodd her i 10 år, men vi er egentlig byfolk. Opprinnelig ville vi drive småskala grønnsaksproduksjon fordi vi slet med å få tak i lokale og økologiske grønnsaker da vi bodde i Bergen. Så vi drev med andelslandbruk i 8 år.

Gradvis begynte de å eksperimentere med snittblomster, og i fjor la de om halve arealet til blomsterproduksjon.

– Jeg har bakgrunn som landskapsarkitekt, så jeg følte at jeg hadde behov for å gjøre noe mer estetisk enn å bare bunte neper. Jeg ville være mer kreativ! Så i år har vi lagt ned alle grønnsaker og satser bare på snittblomster.

For å finne ut hvilke sorter de skal satse på, har de dyrket mye ulikt. Blomstene må nemlig bevise at de tåler typisk vestlandsvær.

– Vi har testet rundt 100 sorter og vel så det, sier Kilian.

– Vi går mer over til stauder nå. Det er mindre arbeidskrevende og god holdbarhet på dem. Også må vi tenke på været. Hva tåler å vokse her? Vi ser at mange blomster tåler det bedre enn vi trodde. Vi hadde også mye dialog med blomsterdekoratører i fjor for å se hva som var aktuelt for dem å handle inn. Holdbarhet er også veldig viktig, så vi «safer» på det som vi vet at står minst en uke.

For å dyrke frem friske og fine økologiske blomster, er det lite de sår direkte ute. I stedet gjør de oppal på forhånd for å sikre seg sunne og friske småplanter.

– Vi bruker insektsnett på de blomstene som er i kålplante- og skjermplantefamilien for å beskytte dem. Vi må rett og slett overføre litt av tankene fra grønnsaker. Oppbinding er også viktig, sånn at de ikke knekker i vind og regn. Bind opp blomstene i tide er mitt viktigste tips! Også er det selvfølgelig veldig viktig med sunn og god dyrkingsjord, selv om blomster ikke trenger like mye næring som grønnsaker.

MANGE SNITTBLOMSTER trives egentlig godt i norsk klima, selv på Vestlandet hvor Katinka Kilian holder til. Likevel har både produksjonen og prisen på norske snittblomster gått nedover de siste 20 årene. I 2003 kunne en snittblomst koste 4 kroner per stykk, mens de siste årene har prisen ligget mellom 2,8 og 3 kroner.

– Da tollbeskyttelsen forsvant kollapset bransjen i Norge, sier Kilian.

I 2002 innførte nemlig Norge tollfritak for de 49 minst utviklede landene i verden (såkalte MUL-land). «Trade not aid» skulle fremme økonomisk utvikling gjennom økt handel. Seks år senere ble ordningen utvidet for å omfatte 14 andre lavinntektsland, de fleste av dem i Afrika.

Hvor vellykket dette har vært totalt sett kan man stille spørsmål ved, men én suksesshistorie trekkes ofte frem – importen av roser fra Øst-Afrika. Handelen med roser fra Kenya, Etiopia og Tanzania har skutt i været og 99 % av rosene som selges i Norge i dag kommer fra Afrika.

– Det er egentlig bare tulipaner vi har igjen i Norge. Vi har en håndfull store tulipanprodusenter, også er det litt krysantemum og noen liljer, sier Kilian.

Tulipaner utgjør faktisk over 90 % av den totale norske produksjonen av snittblomster. Produksjonen er dog på få hender: Én stor aktør leverer rundt halvparten av tulipanene, mens to andre leverer resten. Og selv om tulipaner trives utmerket på friland, foregår produksjonen i oppvarmede veksthus.

– Det er interessant at vi har beholdt tulipaner, men så jobber vi ikke ut ifra vår faktiske sesong. Men tulipaner er kun tollbeskyttet frem til påske, så da må de bare dyrkes inne. Egentlig blomstrer jo tulipanene rundt mai her. Kundene tror de kan komme til oss i februar og få tulipaner, for de har sett norske tulipaner på butikken, men da må de bare vente litt.

– Jeg mener det er viktig at vi skal drive ikke-oppvarmet produksjon, sier hun, og viser til «Slow Flower»-bevegelsen (se faktaboks).

Det er umulig å konkurrere direkte med billige importblomster. Katinka Kilian forteller at for å holde lønnsomhet i produksjonen selger de heller rett til forbruker. I tillegg til gartneryrket har de derfor måttet lære seg blomsterdekoratørfag. Slik kan de levere fullverdige binderi til bryllup og andre arrangementer.

– Vi tar hele verdikjeden selv. Men det er jo enormt arbeidskrevende, det er ulempen. Det er ikke en gullgruve på noen måte.

Å LEGGE OM fra grønnsaker til blomster innebærer dermed ikke en enklere arbeidshverdag.

– Det er ikke lettere å dyrke blomster enn grønnsaker, selv om noen kanskje kan ha inntrykk av det. Man glemmer for eksempel at det er 25 % moms på blomster, ikke 15 % som på grønnsaker. Det er også mye mer etterarbeid enn vi hadde i grønnsaksproduksjon. Ved å gå over fra grønnsaker til blomster flytter vi egentlig bare mye av arbeidsmengden ut av åkeren og inn i foredlingsvirksomhet.

For å synliggjøre hva de gjør og hvordan de skiller seg ut i den enorme mengden importblomster, har Undeland Gard hatt fokus på å vise frem at de faktisk er bønder.

– Noen er veldig opptatt av det kunstneriske og estetiske, og viser frem veldig Instagram-vennlige saker. Men det er ikke helt oss. Det er viktig å kommunisere at vi er produsenter. Vi er blomsterbønder. Så vi kaller oss det. Vi vil vise håndverk, hender, arbeid... Vi viser det frem på en estetisk måte, det er jo vakkert å dyrke blomster, men det er også ekte arbeid. Også har vi stått på Fisketorget og på Bondens Marked. Det er viktig å stå i hjertet av Bergen så folk får vite om oss og hva vi gjør. Jeg er opptatt av at vår oppgave er å inspirere og vise hva som er mulig. Ikke vise hvor dårlig det andre alternativet er, men heller være positive og få frem det som er bra med vår produksjon.

Hun understreker viktigheten av å få folk til å forstå hvorfor kortreiste økologiske frilandsblomster koster litt mer.

– Vi synes vi er ganske billige og burde egentlig legge oss høyere i pris, men det er vanskelig. Blomster er jo ofte spontankjøp og er kortlivet. Derfor er det viktig å vise hvorfor man betaler mer. Det skaper verdier på bygda, det er bra for pollinerende insekter, og du kjøper et rent produkt som alle kan nyte med god samvittighet.

– Å sammenlikne de typene snittblomster som vi dyrker frem med det som hovedsakelig finnes på markedet nå, blir litt som å sammenlikne epler og pærer. Vi dyrker andre sorter, og det er på friland. Vi kunne jo for eksempel tatt imot Fairtrade-blomster og solgt dem om vinteren for å drive bedre butikk, eller hatt oppvarmet drivhus. Men for oss er det fint å være tydelige på at nå er det ikke sesong. I vinterhalvåret tilbyr vi tørkede blomster i stedet.

Tørkeblomster kan man ha frem til våren. De holder seg veldig fint og rekker ikke å bli stygge og støvete. Og så kan man kose seg med tulipaner igjen når våren kommer.

SNITTBLOMSTPRODUKSJONENS miljøpåvirkning har vært mye diskutert. Å transportere store mengder blomster over hele verden er energikrevende. Blomstene skal også oppbevares kjølig så de holder seg pene til de havner i butikkene.

Tradisjonelt har Nederland vært hjertet i den globale blomsterindustrien, men nå importeres flere og flere blomster fra Øst-Afrika og Latin-Amerika, hvor dyrkingen ikke er like sesongbasert. Nederlandske blomster kan derfor ha et høyere karbonavtrykk enn afrikanske fordi de dyrkes frem i oppvarmede drivhus.

I en undersøkelse bestilt av Fairtrade fant man at klimagassutslippene fra nederlandske roser er 5,5 ganger høyere enn fra kenyanske – inkludert utslipp fra transport. Men snittblomstene påvirker også miljøet på andre måter enn transport, lagring eller oppvarmede veksthus.

Et annet vesentlig moment er nemlig bruken av sprøytemidler. Visste du at snittblomster ikke skal leveres som hageavfall eller hjemmekomposteres, men kastes som restavfall, nettopp fordi de kan inneholde sprøytemiddelrester?

– Altså, herregud, det er nesten ingen som vet noe om hvor mye blomstene sprøytes eller hvor de kommer fra, sier Katinka Kilian og påpeker at virkeligheten bak de vakre blomstene vi ser i butikken kan være ordentlig stygg.

– Bruken av plantevernmidler ligger langt over det som er tillatt i matproduksjon. Tenk for en katastrofe det er for folk i de landene hvor blomstene blir dyrket, med de arbeidsforholdene og forurensingen sprøytingen medfører. Mens vi bare kjøper de rosene, uten å tenke mer over det.

– Det er så problematisk med gigantselskaper som eier alt landareal, også velger de å produsere en monokultur med roser og ødelegger matjorda for generasjoner fremover. Det er hele lokalsamfunn som ikke kan bruke drikkevannet sitt. Jeg hadde vært mye mer for å importere blomster hvis de kom fra mindre selskaper som var mer bærekraftige for lokalsamfunnet.

HVA BLOMSTENE SPRØYTES med og i hvilke mengder, er det vanskelig å få god oversikt over. Selv om både EU og Norge har restriksjoner rundt bruk av sprøytemidler, er det fullt lovlig å importere plantemateriale fra et annet land hvor andre stoffer er tillatt. Og om snittblomstene dyrkes i veksthus, kan flere stoffer tillates enn hvis blomstene vokste på friland. En del stoffer skal nemlig hindres fra å havne i naturen – men i et «lukket system» kan man bruke dem. Det finnes heller ingen grenseverdier for sprøytemiddelrester i blomsterprodukter i europeisk lovgivning, med mindre de selges som matvarer eller er økologiske.

– Jeg fant en gammel artikkel fra Mattilsynet hvor de skrev at de ikke var så opptatt av snitt- og potteplanter, sier Kilian. – De hadde så mye å gjøre med å teste mat for sprøytemidler, at de ikke hadde kapasitet til mer. Da er det jo bare fritt frem, da.

Line Ruden, seksjonssjef i seksjon for planter og innsatsvarer i Mattilsynet, kan bekrefte at de ikke har kapasitet til å prioritere prydvekster.

– Vi har et begrenset budsjett til slike prøver, og må derfor gjøre en prioritering av hvilke varer som prøvetas. Vi gjør en kontinuerlig vurdering av overvåkningsprogrammene våre. Målet er å treffe best mulig med utvalget av prøver, basert på hva som er målet med overvåkningen.

Ruden forklarer at Mattilsynet fører tilsyn med både norskproduserte og importerte snittblomster, men at fokuset ikke er på sprøytemidler.

– Det vi ser etter er først og fremst hvorvidt plantene er smittet med en planteskadegjører som kan være skadelig for norsk natur eller planteproduksjon, sier hun.

På dette området oppstår det dermed en ganske interessant konflikt: For å få tillatelse til å importere blomsterprodukter til EU, stilles det krav om at plantene ikke skal ha med seg noen nisser på lasset. Det må gjøres en risikoanalyse hvor man vurderer hvilke plantesykdommer eller skadedyr produktet kan være angrepet av. Denne analysen kan igjen føre til krav om behandling med ulike sprøytemidler før eksport – for å være sikker på at ingen skadegjørere blir med videre. Disse sprøytemidlene kan være godkjente i EU, men ikke nødvendigvis. Så for å redusere risikoen for plantesykdommer og skadedyr, aksepterer vi restkonsentrasjoner av sprøytemidler som vi selv har forbudt.

Line Ruden er imidlertid ikke så bekymret for sprøytemidler i snittblomster.

– Snittblomster blir vanligvis kun berørt i kortere øyeblikk. Dette, i kombinasjon med at opptak gjennom hud i mange tilfeller er lavere enn om plantevernmiddelrestene blir spist, gjør at vi generelt er mindre bekymret for plantevernmiddelrester i snittblomster.

Katinka Kilian ser veldig annerledes på det.

– I Belgia har de gjort en undersøkelse av blomsterdekoratører. De fant ut at de hadde høyere nivåer av sprøytemidler i kroppen enn kontrollgruppen. Så i bransjen er man bekymret. Det er veldig kjekt å snakke med blomsterdekoratørene, for det er så mange som ønsker alt det vi gjør, de har bare ikke alltid marginer til å støtte opp om det. Det kan ikke være greit å jobbe med noe som egentlig skulle være «natur», men så vet du at det er giftig for deg.

I undersøkelsene Kilian refererer til, ble det foretatt analyser både av urinprøver og av bomullshansker blomsterdekoratørene brukte på jobb. Ulike snittblomster ble også analysert: 107 ulike stoffer ble funnet, og roser inneholdt mest. Det var ingen forskjell på om blomstene kom fra EU-land eller utenfor.

En snittblomststudie fra Danmark i 2020 fant konsentrasjoner av sprøytemiddelrester som oversteg 35 mg/ kg for ett enkelt stoff – og en totalkonsentrasjon av 140 mg/kg i ett produkt. Til sammenligning er standardgrenseverdien for sprøytemiddelrester i mat satt til bare 0,01 mg/kg. Det er naturlig å anta at man ville gjort tilsvarende funn om man analyserte snittblomster på det norske markedet, da vi importerer akkurat de samme sortene fra de samme landene.

KATINKA KILIAN MENER det er mye som kan gjøres for å legge bedre til rette for mer norsk produksjon av snittblomster.

– Det var en artikkel i NRK i november i fjor hvor de skrev at blomsterbransjen og Gartnerforbundet ønsker seg at flere skal dyrke snittblomster i Norge, men at «da må flere våge». Vi skal våge vi, men alle andre forutsetninger mangler jo...

Punkt én mener hun er å få opp tollbarrierer på blomster i sesong.

– Det er greit at vi kan importere blomster om vinteren hvor det er mindre bærekraftig med oppvarmet veksthus, men å få mer blomster på friland er bare mulig med bedre barrierer og lønnsomhet. Sesongen vår er jo også ganske annerledes enn andre steder. For eksempel koster det mer å få tak i ranunkler når det blir varmt på våren i utlandet, for de trives ikke med varme. Hvis vi klarte å tilpasse oss verdensmarkedet og tilby de riktige tingene til riktig tid, ville vi kanskje kunne matche prisen.

– For produsentene er det også en mulighet å gå utenom de store grossistene og omsette direkte til forbruker. Det krever bevisstgjøring. Vi må få folk til å verdsette hvor mye mer levende blomstene våre er. Importblomster er så stive, nesten kunstige i uttrykket. Utvalget er basert på sorter som kan fraktes og lagres lenge på kjølen. De skjøre og luftige blomstene får vi ikke hvis vi ikke har de lokale produsentene. Jeg tror vi må begeistre folk med naturlige, levende buketter.

Hun legger til at bransjen samtidig må være villig til å betale.

– Med 3 kroner per stilk så er det ikke bærekraftig. Vi trenger etterspørsel fra grossister og blomsterdeko- ratører, og fra forbrukere. Hvis nok forbrukere gikk til blomsterbutikken og ba om økologiske norske blomster, da kunne ting skje.

Kilian savner også at man tenker litt videre.

– Folk ser blomster i samme rammer som andre varer de handler. At noe er en plante eller noe grønt betyr ikke at det er grønt i overført betydning. Det er veldig lett å grønnvaske en plante. Jeg følte meg veldig lurt da jeg først oppdaget hva som egentlig ligger bak. Du føler deg kanskje veldig nær naturen, men det er ikke nødvendigvis naturlig av den grunn. En blomst har ikke alltid med seg de verdiene du tror du kjøper.

Hun forventer at det blir en oppvask i løpet av de neste ti årene.

– Jeg tror det kommer til å skje, at forbrukerne blir mer bevisste og at det blir en ordentlig sak ut av det. Det går liksom fra en tematikk til en annen, fra klær til mat... Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før fokuset havner på blomster. Særlig dette med arbeidsforhold på de store plantasjene, det er det vanskelig å få nok åpenhet rundt.

TIL DEG SOM ØNSKER å kjøpe norske blomster, gjerne også usprøytede, mener Kilian det kan bli vanskelig om du ikke kan handle direkte fra en produsent.

– Det eneste man har å se etter nå er egentlig Fairtrade. Også kan man selvfølgelig kjøpe norske tulipaner i sesong. De fleste man spør vil si de ikke har noe norsk. Men det finnes noen av og til. Enkeltbutikker som har samarbeid med lokale dyrkere, for eksempel. Snakk med dem om det! Kanskje du kan få redusert giftbruk hvis du kjøper Fairtrade. Noen blomster blir forresten merket som «lokalprodusert», men de er ikke nødvendigvis dyrket lokalt, bare pakket eller bundet lokalt.

PÅ SAGENE I OSLO ligger Verksted Jord, et perfekt eksempel på hva Katinka Kilian beskriver: En enkeltbutikk som samarbeider med lokale dyrkere.

Butikken er en liten oase der den ligger i skyggen av et stort bjørketre. Gråspurv og pilfink smetter inn og ut av en rustfarget rosebue og forsyner seg entusiastisk med solsikkefrø fra en fuglemater. Her får du kjøpt både møbler, klær, hageutstyr, krukker, lys, potteplanter, frø, en kopp økokaffe – og selvfølgelig snittblomster. Marianne Hauge er eier og daglig leder.

– Velkommen inn, så bra at dere vil skrive om snittblomster, innleder hun.

– Det er det altfor få som vet nok om!

Hauges fokus da hun startet Verksted Jord var å ha mest mulig økologiske varer.

– Jeg er generelt opptatt av planeten vår. Det er ikke uten grunn at butikken heter Verksted Jord. Alt starter med jorda, den er det viktigste av alt. Derfor velger jeg økologisk når jeg kan, og snittblomster er en utrolig viktig del av butikken. Vi handler snittblomster av Fiori på Vollen i Asker når det er sesong, men jeg får ikke tak i økologiske blomster hele året. Da må jeg bare bruke det jeg får tak i. Heldigvis er det flere og flere nå som har begynt å dyrke økologisk på friland, og det er så viktig å handle av dem når de har blomster i sesong.

– Jeg prøver å gjøre det jeg kan. At jeg ikke får tak i økologiske snittblomster gjennom hele året er jo ikke noe argument for å droppe økologisk når det er sesong. Det er viktig at man gjør det som er mulig. Veldig mye utenom sesongen er import fra Holland eller enda lenger unna, og det er alltid mange hensyn å ta når man skal bestemme seg for hva man skal ta inn.

MARIANNE HAUGE OPPLEVER at kundene hennes er villige til å betale litt mer for økologiske blomster.

– Jeg får alltid stor respons når jeg legger ut på sosiale medier om at nå har vi fått inn tulipaner eller georginer fra Fiori. Vi får det de har klart i åkeren til enhver tid, så det er alltid noe nytt. Folk synes det er veldig hyggelig.

Hun poengterer at det er stor forskjell på importerte matbutikkblomster og norske frilandsblomster, ikke bare på måten de har blitt dyrket frem på eller hvor kort- eller langreiste de er, men også rent visuelt. Det legger kundene hennes godt merke til.

– Én tulipan i vase kan jo være helt nydelig! Man kan heller bruke pengene på det enn å ta med seg en bukett tulipaner fra matbutikken. Det er så stor forskjell på de frilandsdyrkede blomstene. De har mye mer personlighet og gjør så mye mer ut av seg. Man kan virkelig sitte og beundre én og én, for de har så mange vakre farger og detaljer. Så det trenger ikke å bli dyrere selv om det koster litt mer per blomst. Man trenger rett og slett ikke å kjøpe like mange.

For Hauge er det viktig å øke bevisstheten rundt disse forskjellene, samt å oppfordre alle som er opptatt av bærekraft til å bruke forbrukermakten sin for hva den er verdt. En tulipan er ikke bare en tulipan.

VIL DU HANDLE mest mulig økologisk og bærekraftig anbefaler hun å begynne med å sjekke i nærområdet.

– Kanskje det er noen der som dyrker snittblomster? Det dukker opp fler og fler. Hvis du finner noen, så støtt opp om dem i sesong! Ellers i året får man vurdere hva man gjør. Kanskje kan man velge å handle norsk fremfor importert så man i alle fall unngår transporten.

Men det beste tipset hennes er å dyrke snittblomster selv.

– Å dyrke snittblomster i sommerhalvåret er så gøy! Du kan dyrke bievennlige blomster og du får så mye fint for pengene. Jeg vil absolutt anbefale det, selv om man kanskje bare har en bitteliten balkong med så vidt plass til et par krukker. Det er også mye vakkert i form av frøkapsler for eksempel, så du kan få en lang sesong av det du dyrker. Mange blomster kan også tørkes. Alt du trenger er noen frø og litt god jord.

Hun understreker hvor viktig det er å starte med jorda. Den må være full av liv – og fri for torv.

– Jorda er det viktigste for meg. Folk i vår lille boble vet jo om hvor viktig det er med levende og torvfri jord, og det har vært en del fokus på det heldigvis, men jeg opplever at folk utenfor den bobla vet altfor lite. Det er jo helt meningsløst å grave opp myrer og pakke dem i plastsekker og selge det som den billigste jorda...

Hun ramser opp ulempene, som at uttak av torv ødelegger de viktige myrene våre og artene som avhenger av dem.

– Å kjøpe kompostjord uten torv er mye bedre, den er ikke steril og livløs, sier hun og peker mot en mørkegrønn sekk med Godvår-jord som står lent opp mot en hylle med stearinlys og vannkanner.

Marianne Hauge har også økologiske frø i butikken sin, blant annet fra Solhatt, og hun tipser om å så for eksempel solsikker og dufterter i tomme dorullhylser.

– Hvis man har lyst til å så snittblomster selv og kjøpe minst mulig, så ta vare på tomme doruller. De er veldig fine å så i. Erteblomster for eksempel, de vil gjerne ha litt dyp jord, og det får de i dorullene. Det er veldig praktisk. Erteblomster er veldig kostbare å kjøpe som snitt, men ved å klippe av stilker med blomster etter hvert som de kommer, så vil planten bare fortsette å blomstre. Du får bare mer og mer!

Hun anbefaler også å dyrke mynte som snittblomst.

– Jeg er veldig glad i dem. De er så morsomme, og finnes i så mange forskjellige typer. Eplemynte og sjokolademynte for eksempel. Mynte er veldig lett å få til.

Hun anbefaler å velge en sort som vokser seg litt høy fremfor en mer krypende vekstform, samt å dyrke mynten i krukker eller potter ettersom de sprer seg veldig lett.

– Men egentlig synes jeg at masse mynte i bedet er et luksusproblem, legger hun til og ler.

– Lar man dem vokse så får de fine mørkelilla blomster som pollinatorene elsker! De er veldig fine å bruke i buketter, det dufter så nydelig. Det er veldig gøy for barna med mynter også, for det er så lett å ta avleggere av dem. Man kan få veldig mye ut av én mynte! Som snittblomst egner den seg best litt utpå sommeren når den har fått lengre stilker.