Lykkelige Griser
Griser i sitt rette miljø.
Råvarer

Heldiggriser

For å få ribbe trengs en hel gris. Derfor må vi ha større fokus på andre deler av dyret også, ikke bare ribbe, skinke og filet.

Kjake, hode, nakke, skulder, buk, mage, knoke og lever, en gris har flere velsmakende deler å by på. Lediggang er roten til alt godt sier de som driver med frilandsgris. Noen svin har griseflaks. En fri gris er en som ruller seg i gjørme og bruker grisetrynet for det er konstruert til, grave frem røtter og annet den kan spise og grave seg ned når den blir for varm. Grisen mangler svettekjertler og blir lett solbrent. Den må derfor ha skygge og litt gjørmevann for å kjøle seg ned. Gjørmen renser også huden for utøy.
 En utegris, kanskje i motsetning til en stuegris, har en rund, men veltrent kropp, store, stramme skinker, oppoverkjaker og glimt i øyet. Spekket som den er med isolasjon holder den også varmen på kalde dager og den er like gjerne ute midt på vinteren. 

VI BØR FØLE en ydmyk takknemlighet for dette dyret. I mange land er den rene søppelmaskinen, som kjent altetende. Gress, insekter og mark, grønnsaker, frukt, nøtter, røtter og restemat – alt går i grisen. Den er menneskets eldste husdyr, og den liker å rydde opp etter oss. Den pløyer mark og  alt den setter til livs omdanner den til mat som får tennene våre til å løpe i vann og kokker til å holde liv i urgamle oppskrifter. Det finnes noen griser som lever sine korte liv i en symbiose med naturen. De går mest ute, og ungene får die til purka sier stopp. De lever et ganske annet liv enn sine artsfrender som vokser opp i store grisefabrikker. Når vi ser hvor tilpass og fornøyd en utegris er, gjør det vondt å se de grisene som må tilbringe hele livet på et flatt betonggulv mens den fetes opp på pellets og pulverfôr. Dette gir ribbe og koteletter til 29.90 – men - når kjøtt er billig bør det ringe en klokke. Tar du en titt på filmer som er lagt ut om svineoppdrett på nettet vil du antagelig aldri spise billig svinekjøtt igjen.

INDUSTRIGRISER lever vanligvis sammen i små betongbinger. En gris som veier fra 50 til 100 kg har krav på under en kvadratmeter plass, med litt strø og halm på det ellers harde gulvet. Fordi grisene ikke får utløp for sine naturlige aktivitetsbehov blir mange frustrerte. De biter halene av hverandre, gnager den av helt til roten. I mange land kuperes derfor halene. Griser i dag er avlet frem for å være magre og få mange unger. Gjennomsnittlig får purka flere unger enn hun kan ta vare på, og de kan skade hverandre og moren i kampen om spenene. Det er derfor lov å file ned hjørnetennene på grisungene, også i Norge. De trenger dem jo heller ikke siden de aldri skal dra opp en eneste rot.

Perioden når purka skal føde er spesielt vanskelig. Hun har sterkt behov for å bygge rede, selv om hun har dårlig plass og lite halm i bingen. Dette gjør henne stresset. Noen legger seg oppå ungene, slik at de dør. Er purka spesielt urolig er det i mange land, også Norge, lov å holde purka fiksert mens hun føder og opptil én uke etterpå. Hun spennes fast i en metallramme hvor hun ikke engang kan snu på hodet. Grisungene dier gjennom jernsprinkler.

I Norge er forholdene langt bedre enn i mange andre land, og næringen følger stort sett et ganske strengt regelverk. Likevel er det et faktum at de aller fleste oppholder seg innendørs hele livet og aldri får tilfredsstilt sine nedarvede ferdigheter. Under naturlige forhold er griser aktive, nysgjerrige og lærevillige, omtrent som hunder.

Purka observeres på tur med ungene bare noen timer etter at siste mann er født. 

PÅ VIRGENES GÅRD, andelslandelsbruket langs Lågen ved Larvik, er grisene familiens kosedyr. I all slags vær trasker de ute, med mulighet til å gå inn om de vil. Purka observeres på tur med ungene bare noen timer etter at siste mann er født. Hun lærer dem hvor sølepyttene er, og legger seg til i gresset så ungene skal få en skvett melk. De hopper og spretter over jordhauger og steiner, ser mor grave etter mat og er raske med å ta etter. Det hele virker utrolig idyllisk – og det er det. Grisene er ikke de eneste dyrene som får gå ute så mye de vil her på gården. Hønene føler seg trygge med grisen som venn, den skremmer bort både hunder og ville dyr. Kjøttet fra disse grisene inngår i produksjonen til Grøstadgris, eller selges til private kunder. 

Grisene på bildene er fra gården til Heinrich Jung som også driver økologisk griseoppdrett. Som dere ser – det er godt tilrettelagt for at grisene kan være ute. De eldre passer på de yngre, de spiser og drikker når de selv vil, graver etter røtter, jager hverandre i lystig lek og rører seg over store områder. (Når bonden glemmer å skru på strømmen på gjerdet tar de seg en ekstra tur.) Det er fredelig der grisene får leve sammen på denne måten. Ikke nødvendig å fjerne verken haler eller tenner for her er nok av alt og ingen frustrerte dyr.

HVA MED FETTET som omkranser det ellers magre svinekjøttet? Er det så usunt for oss som ryktene sier? Svaret er nei hvis grisen har levd tilnærmet slik naturen har bestemt at den skal, i passe store flokker, med lite stress, fri tilgang til et naturlig miljø og med naturlig fôr. Vi har noen tiår bak oss hvor vi har lært at det sunne fettet bare kommer fra fisk, frø og nøtter. Men fordi råvarene ikke er hva de var, er vinden er i ferd med å snu. At alt umettet fett er bra og alt mettet fett er dårlig er i dag en forenkling fremstilling. 

De siste årene har det vært gjort intensive undersøkelser på dyrefôr. De viser at fôret til dyr og fisk påvirker oss som spiser maten. Har kosten til gris så vel som til laks vært kraftfôr med mye omega 6-fettsyrer, vil også produktet i andre enden inneholde mye omega 6. Har fôret rikelig med omega 3-fettsyrer vil fettet i maten vår inneholde disse fettsyrene. Omega 3 er ikke eksklusivt for fisk, men finnes også hos husdyr som er grasfôret eller som har fått annen naturlig kost som grønnsaker, røtter og nøtter. For at vi skal unngå betennelser i kroppen bør det være en balanse mellom omega 6 og – 3, forholdet bør være rundt 5:1. I vestlig kosthold i dag er dette opp mot 20:1. Altså mye mer omega 6 enn tidligere. Det mettede animalske fettet er mer stabilt enn det vegetabilske umettede fettet, som kan påvirkes negativt under produksjon, lagring og matlaging. Mettet fett tåler høyere temperaturer, og er ikke like påvirkelig for ytre påvirkninger som luft, lys og varme.

DE SOM DRIVER økologisk har også en vei å gå, fordi økologisk fôr ikke alltid bare representerer naturlig føde for grisene. Med et større marked vil det forhåpentligvis dyrkes mer fôr lokalt, som også har en riktigere sammensetning av næringsstoffer. Vi er med på å bestemme, det er du og jeg som gir signaler til butikkene hva slags mat vi vil ha.

Vi har for lite ribbe og for mye svinekjøtt, konstant for lite økologisk gris og til tider for mye konvensjonell gris. Er det en god grillsommer er produksjon av svinekjøtt for lav, er sommeren dårlig hoper kjøttet seg opp og tilbys til så lave priser at folk synes de spise svinekoteletter. Forbrukerne vil gjerne ha kjøtt fra frilandsgriser, men finner det ikke i butikkene. Det er nok utmark i dette landet til at en større del av denne næringen bør rettes mot mer dyrevennlig produksjon. Griser er noen skikkelige natursvin, og det gir god smak! Fornøyde griser virgenes.no. For guide til flere produsenter av økologisk svinekjøtt se økoguiden.

Flere artikler