Det er ikke etterspørselen etter økologiske grønnsaker det er noe i veien med, forbrukeren kjøper mer enn den norske bonden kan levere. Så hvorfor er det slik at Anders ikke kan følge hjertet sitt og dyrke på den måten han synes er mest bærekraftig? – Jeg savner tydelige mål for hvor en vil med økologisk forbruk og omsetning. Dette ville gitt næringskjeden et fokus på utvikling: Et politisk mål forankret i alle ledd i verdikjeden vil styrke posisjonen til økologisk og skape forutsigbarhet. Nå for tiden er bonden sin egen lykkes smed innen økologi og det er opp til hver enkelt kjøpmann å prege utvalg og plassering i butikk, mener Anders.
PÅ HØRTE GÅRD i Sylling i Viken er troen på økologisk som virkemiddel til å fremdrive bærekraftig produksjon sterk. I 2008 la de om deler av drifta til økologisk, et skifte Anders omtaler som en overgang fra bruk av kjemi til bruk av biologi. – Fordelen med å drive parallelt med konvensjonelt er tilgangen på teknologi og kapasitet, samt mulighet til å endre oss med markedet dersom det vokser. Økologiske prinsipper har gjort oss bedre på biologi, og jeg tror også bedre som bønder, forteller Anders.
Økologiske prinsipper har gjort oss bedre på biologi, og jeg tror også bedre som bønder.
Produksjonen er bred og det brukes aktivt vektskifte. Dette krever tilstedeværelse og kompetanse av folkene som jobber på gården. Nylig ble staben styrket med Anne Lene Malmer, som med sin bakgrunn fra Norsk Landbruksrådgiving har erfaring og kompetanse med jord- og plantehelse. – Her tenker vi i de lange linjene som ligger i et godt vekstskifte. Med oppbygging av jordkvalitet og fokus på jordhelse for å dyrke friske og fine grønnsaker som er motstandsdyktige mot skadedyr og sykdommer og som er sunne for folk, sier Anne Lene. Alle grønnsaksprodusenter burde trene seg på å bruke alle «redskapene» de har i verktøykassa, da det stadig blir færre plantevernmidler å bruke. Dessuten kommer det stadig ny forskning på viktigheten av å bygge og beholde organisk materiale i jord, legger hun til.
Det kommer stadig ny forskning på viktigheten av å bygge og beholde organisk materiale i jord.
MED EN SLIK tilnærming til dyrking ligger det helt klart et merarbeid som burde gjenspeiles i prisen på produktet i andre enden. Men slik er det ikke alltid. Etterspørselen er svært varierende, og det er uforutsigbart for bonden om hen får omsatt varene. – For at det skal bli attraktivt for flere å legge om burde noen, stat eller landbruksforvaltning, garantere for merverdien slik at det hele tida finnes tilgjengelige produkter og bonden får betalt for mellomlegget, om varene skulle bli omsatt som konvensjonelle, foreslår Anders. Slik vil produksjon og omsetning kunne bli forutsigbart for bonden. – Dessuten, mener Anders, norsk landbruk burde sette pris på at noen legger seg i øverste prisklasse, da har resten av hylla noe å strekke seg etter!
TILBAKE TIL kjøpmannen. Den tid hverken politikere eller kjedene er beredt til å ta et overordnet grep, må hver enkelt kjøpmann selv vurdere sin kundekrets. Anders leverer til alle kjedene, men det er stort sprik mellom eksponering og utvalg i hver enkelt butikk. Ofte blir de økologiske grønnsakene lagt i et eget hjørne i hylla, på en plass for seg. Anders vil utfordre butikkene til en sameksponering av øko og konvensjonelt, så det blir lettere for folk å velge økologisk. Slik får en også bedre rullering på varene. – Den økologiske forbrukeren er viktig for butikken, kjedene må forstå det, sier Anders. – Denne forbrukeren er villig til å betale mer for maten, og vil åpenbart bruke mer penger på andre dyre varer i deres butikk også.
– Et politisk mål forankret i alle ledd i verdikjeden vil styrke posisjonen til økologisk og skape forutsigbarhet.
Så hva med kjedene, hvordan ligger de an? Anders synes Coop er best på økologi, med sitt eget øko-merke «Änglamark». Men han savner merking med tydelig opprinnelse av land og ikke minst av hvilken gård produktet kommer fra. Det samme gjelder Bamas nye økologiske satsning. – Jeg er redd for at verdikjedene på mat i Coop og Bama kamuflerer de norske produktene og undervurderer forbrukernes interesse av å kjøpe mat med opprinnelse direkte fra bonden eller produkter med bonden som identitet, sier Anders. Her finnes det muligheter til å løfte kommunikasjonen om den økologiske bonden ytterligere.
ANDERS KJEMPER hele tiden en kamp om å få eie sitt eget produkt, om å få sitt produktnavn, Hørte gård, på varen. Kjedene yter et press om å løfte fram sin egen profil og sin egen merkevare. – Her tror jeg økonomene i kjedene undervurderer forbrukeren. Forbrukeren ønsker å kjøpe mat som kommer fra en gård. Foruten å komme nærmere bonden, ville de flinkeste bøndene vunnet fram, fordi bonden selv blir mer ansvarlig ved å svare for sitt eget produkt og kvaliteten på varene. Jeg ville fått direkte tilbakemelding fra forbrukerne om de er fornøyde eller ikke, fortsetter Anders.
– Jeg savner merking med tydelig opprinnelse av land og ikke minst av hvilken gård produktet kommer fra.
Fremveksten av alternative salgskanaler de siste årene støtter oppunder dette, at forbrukeren vil vite hvor maten kommer fra, hvordan den er laget og hvem som har laget den. – Jeg har tillit til at de økologiske forbrukerne er bevisste i matvalget og verdifulle kunder for butikkene, men også kompetansebærere i samfunnet, avslutter Anders.
