FOR OSS ER DET ingen tvil om at samvær mellom ku og kalv har økt dyrevelferden i besetningen vår betraktelig, forteller Karianne Telneset. Hun er økologisk melkebonde og inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft. Sammen med mannen Bjørgulf driver hun gården Stortelneset. Her produseres melk, og kjøtt som biprodukt, i tillegg til litt skogsdrift. Kua og kalven går sammen en periode etter kalvingen.
– Vi får friskere og finere kalver når ku og kalv får være sammen. Det er helt tydelig at de og kyrne trives med samværet, og det er jo ikke så rart siden det ligner mer den naturlige levemåten deres, forteller Karianne.
– Sjøl når vi bønder gjør så godt vi kan i kalvefôringa med mjølkemengder, temperatur på mjølka, reinhold også videre, blir vi nok aldri like flinke som kua. Forsøk har også vist at kalver som får mye mjølk tidlig i livet vokser raskere, holder seg friskere og mjølker mer i første laktasjon. Sjøl om mange selvfølgelig fôrer med store mengder mjølk til kalv på tradisjonelt vis, synes vi dette er en fin måte å gjøre det på.
– Vi kjenner det langt inni hjertet at det er sånn det skal være
ETTER KALVINGA i august og september går ku og kalv ute på beite sammen på dagtid til slutten av oktober. I år har gården fått ferdigstilt løsdriftfjøset, og i vintermånedene slippes kalvene sammen med mødrene i løsdrifta på dagtid, og går sammen til kveldsstellet. Om kvelden samles kalvene i kalvebingen hvor de er til morgenen etter og har det de trenger av mat og vann. Under morgenstellet får kalvene melk fra melkebar for at de skal bli vant til å omgås med Karianne og de som steller dem.
– Vi synes at dyra blir lettere å håndtere som voksne når de er vant med mer håndtering som små, og det å ferdes rundt omkring ute og inne. Trivelige kalver skaper mye trivsel for oss som bønder i arbeidshverdagen også, sier hun. Når kalvene er rundt syv ukers alder får de på en neselapp sånn at de fortsatt kan være sammen med mødrene, men uten å amme.
– De neste ukene går vi gradvis ned på tida kalvene får være løse med kyrne i løpet av dagen. Etter noen uker med neselapp får de ikke lenger være med mora, men fortsetter å få mjølk fra oss i bar fram til de er tre måneder gamle.
– Det dreier seg jo om pattedyr. Det føles riktig, vi kjenner det langt inni hjertet at det er sånn det skal være. Det er sterke morsinstinkter hos kyr. Det er like vanskelig å skille ku og kalv som har ammet som de som har gått med kua, men fått flaske fra bonden. Dette er min store kjepphest. Det er flott å se hvordan kyrne nyter å være sammen med kalven sin og die, forteller bonden.
I MOTSETNING TIL mange andre kyr, og landbruksdyr ellers, får kyrne også lufting gjennom vinteren.
– Kyrne blir yre og glade når de skal luftes, og det er jo en glede for oss også å se dem så glade. Vi tenker at det er helsefremmende på samme måte som for oss mennesker. Vi vet jo at vi har godt av å komme oss ut i frisk luft og få rørt på oss, og jeg er helt sikker på at det samme gjelder for dyra. Utmarksbeite er en viktig del av driften, men myndighetenes satsing på å gjødsle skogen kan stikke kjepper i hullene for utnyttelse av skogen.
– Vi har hatt høstkalving siden vi tok over. Da har vi benytta utmarka til sinkyr [ku som har sluttet og produsere melk før neste fødsel. Red. Anm.] og ungdyr om sommeren. Når myndighetene nå oppfordrer skogeiere til å gjødsle skogen, og gir økonomisk støtte til dette, reduseres vår mulighet til å utnytte utmarksbeite i samme utstrekning. Et alternativ er å kjøpe Nofence, så vi kan styre hvor dyra beiter i utmarka, men dette er et kostbart opplegg når vi må ha det på alle dyra, forteller Karianne. Bonden mener dette er en problemstilling få er klar over.
Det er flott å se hvordan kyrne nyter å kunne ha samvær og die kalvene.
– Det kan bindes mer karbondioksid under jorda enn over, så det er jo et paradoks å gjødsle skogen når dette ødelegger balansen for mikroorganismene i jorda, mener hun.
AT DE SKULLE DRIVE økologisk, eller gård i det hele tatt, var slett ikke selvsagt da de først møttes.
– Bjørgulf hadde en dyktig og inspirerende lærer da han gikk på landbruksskolen. Læreren var entusiastisk på vegne av økologisk landbruk og dette smittet over på mannen min. Da vi først møttes var det ingen planer om at vi skulle bli gårdbrukere, men da det senere ble aktuelt, kom temaet om økologisk opp og jeg likte tanken. Ideen om å produsere mat fri for giftstoffer og kunstgjødsel, basert mest mulig på gårdens egne ressurser, var og er tiltalende og givende, forteller Karianne.
– Du må ikke være ekstrem for å være økologisk bonde – det er ikke så stor forskjell på konvensjonelt og økologisk i Nord-Østerdalen, her er det ikke så mye sykdom verken på dyr eller planter, sier hun. Melka leveres til TINE som selger den videre til Rørosmeieriet. De fleste oksekalvene selges til en bonde i nabobygda, hvor de kastreres og får to somre i utmarka. Dyr som skal slaktes sendes til Røros slakteri, og selges under merkevaren Røros Kjøtt.
– Vi er opptatt av at kyrne får så kort reisetid som mulig til slakteriet, og det er positivt å bidra til lokal verdiskapning.
RAMPESTREKER i kalveflokken gjør at det å få dyra fra beite til fjøset om ettermiddagen kan være tidkrevende.
– Når vi kommer for å hente dem inn skal det gjerne ammes ei stund. I tillegg kan de eldste kalvene være ganske ertelystne, og springe unna oss med halen til værs når vi prøver å få de mot fjøset. Det føles nesten som de flirer av oss der de setter av gårde. Når vi har hatt rundt 20 kalver som er med mora ut samtidig, er det fint å være mer enn én person når de skal inn til kvelds. Likevel sparer vi inn den ekstra tida vi bruker fordi vi fôrer mjølk kun én gang om dagen, og ikke tre som tidligere, forteller Karianne.
Det koster litt mer å spise mat fra dyr som har hatt det godt.
– Folk mener det blir mindre mjølk på tanken ved å ha ku og kalv sammen. Vi veit jo ikke akkurat hvor mye det er, men vi opplever at fordelene, som det heller ikke er lett å måle i kroner og øre, veier opp for det.
AT FRAMTIDAS FORBRUKERE vil være enda mer opptatt av god dyrevelferd har bonden troen på.
– De vil vite hvordan maten har hatt det da den var et levende dyr. Jo flere oppslag i media om dårlige forhold for dyr, desto større fokus vil dette få. Endel av befolkningen vil nok fortsatt tenke mest på prisnivå når de skal handle, godt hjulpet av de største aktørene innen media. Likevel tror jeg perioden med korona har hjulpet oss som matprodusenter og vi har fått en del «nye tilhengere» av norskprodusert mat.
– Det er viktig at forbrukere får mer innsikt i hvordan matproduksjon fungerer. Folk må se sammenhengen, og at det koster litt mer å spise mat fra dyr som har hatt det godt. Men kanskje må det en enda større krise til før alle virkelig skjønner verdien av norsk matproduksjon, avslutter Karianne.
