Mer kortreiste grønnsaker enn fra egen hage er ikke mulig å oppdrive. Her er seks smarte vekster å starte med, og tips til hvordan du kommer i gang med dyrkingen allerede i vår!
Squash
Squash finnes i mange fasonger og varianter. Bare drøye måneden etter utplanting kan de første squashene høstes. Plantene gir i så rikelige mengder at en plante stort sett forsyner en familie på 4. Har du lite plass, kan du velge en sort som klatrer!
- Næringskrevende
- Sås inne fra april til mai
- Sådybde: 2–3 cm
- Planteavstand: 40–80 cm
- Radavstand 90–120 cm
- Høsting: fra juli til frost
Forkultiverte planter må herdes noen dager før utplanting. Plant ut når frostfaren er over, på et varmt og lunt sted i hagen. Gjødsle jorda godt før utplanting og tilfør næring de første ukene etterpå. Squash kan også dyrkes rett i komposthaugen. Jorddekke med gress, høy eller halm mellom plantene holder på fuktigheten i jorda. Vann rikelig uka etter utplanting og i perioder med lite regn. Squash er best på smak når de er mellom 10-20 cm lange, men squash i alle størrelser kan spises. Skrell skallet av store squash hvis det er hardt og fjern frøene. Frøene kan spises eller sås året etter.
Dyrketips:
Arter i gresskarfamilien er sårbare for rothalsråte. Størst er risikoen når plantene enda står i plugger eller potter. Unngå å vanne helt inntil planta og la jorda tørke mellom vanningene.
Har du dyrket ulike sorter av squash og gresskar samme år, er sjansen stor for at frøene er krysninger. Tar du egne frø vil du mest sannsynlig få mange forskjellige varianter året etter. Mangfoldet er fascinerende, men vil du ha sortsekte frø må du holde deg til en sort eller kjøpe nye frø hvert år.
Potet
Poteten er nøysom og utrolig enkel å dyrke. Den krever hverken god jord, mye vann eller næring. En settepotet kan bli til 12 poteter.
- Lite næringskrevende
- Lysgroing av settepotetene sikrer best avling
- Settes når frostfaren er over og frem til midtsommer
- Settedybde: minimum 10 cm
- Setteavstand: 20 cm
- Radavstand: 50–80 cm
- Høsting: fra august til frost
Normalt er det ikke nødvendig å gjødsle jorda, men jorda bør være løs og ikke for fuktig. Bruk bare sertifiserte settepoteter og lysgro dem før setting. En måned i vinduskarmen før setting er nok. Spray med vann for å holde dem fuktige.
Dyrketips:
Lysgroing vil si å utsette settepotetene for lys. Det tyvstarter spiringsprossessen og gjør at du kan høste poteter tidligere. Det gjør dem også mer motstandsdyktige
mot sykdom. Sett knollene i en rand eller grav små hull. Dekk med minimum 10 centimeter med jord så de ikke får sollys. Tykt jorddekke av silo eller halm hindrer ugress og sparer deg for hypping. Uten bør du hyppe når riset er mellom 12 og 20 centimeter høyt. Dra jord fra mellom radene opp over potetradene.
Høst skånsomt for å unngå skader. Skadde poteter bør spises raskt og kan ikke lagres lenge. Ikke vask poteter som skal lagres. Jorda forlenger lagringsevnen. Sorter ut grønne eller små poteter til settepoteter til neste sesong.
Jordbær
Jordbær er en sommerfavoritt hos både store og små. Å dyrke jordbær selv er lettere enn du tror. Da er du også sikker på at bærene er frie for sprøytemiddelrester. Plant sorter som gir modne bær til ulike tider. Da kan du spise nyplukkede bær hele sommeren. Jordbærplanter kan kjøpes på de fleste hagesentre. Du kan dyrke jordbær i krukker, ampler, i dyrkekasser og på friland.
- Lite næringskrevende
- Utplanting: fra frostfaren er over om våren og frem til frost om høsten
- Planteavstand: 30–50 cm
- Radavstand: 30–90 cm
- Høsting: fra juni til september, avhengig av sort
Hvis jorda er næringsfattig, bør du gjødsle jorda før utplanting. Jorddekke med tørr halm eller flis mellom plantene reduserer vanningsbehovet, hindrer at jordbærene kommer i kontakt med jord, og at det tørker fort opp etter regnvær.
Jordbær er utsatt for soppsykdommen gråskimmel. Høy varme og fuktig luft gir soppen gode kår. Stor avstand mellom plantene reduserer faren, da luftsirkulasjonen blir bedre. Unngå å treffe plantene og bærene når du vanner.
På høsten bør alle stiklingene klippes av. Setter du dem i potter med fuktig jord, får du nye planter. Beskytt plantene mot vinterkulda ved å dekke med ekstra halm. Ta vinterdyna til side når vårsola begynner å varme.
Dyrketips:
Jordbær bør ikke dyrkes på samme sted mer enn 5 år, da jorda blir tappet for næring. Det bør gå minst like mange år mellom hver gang jordbær dyrkes på samme sted.
Tomat
Lang forkultivering, store krav til både vann, varme, gjødsel og stell gjør at tomat ikke er det enkleste å dyrke. Når de første tomatene er modne, er imidlertid alt strevet glemt. Hva slår vel smaken av søte, solvarme, selvdyrkede tomater? Tomater trives best i veksthus, men kan også dyrkes i krukker ved en solfylt vegg eller på friland et lunt sted i hagen.
- Svært næringskrevende
- Sådybde: 0,5 cm
- Sås inne fra februar til starten av april
- Utplanting: fra april i drivhus, og i mai på friland når frostfaren er over
- Planteavstand: 35–55 cm
- Radavstand: 40–75 cm
- Høsting: fra juli til frost
Har du liten plass eller skal dyrke i krukker, bør du velge sorter med determinert vekstform. De blir ikke så høye, men gir mindre avling og over en kortere tidsperiode. Har du større plass eller veksthus, bør du velge sorter med indeterminert vekstform. De kalles også ranketomater, blir flere meter, og gir stor avling gjennom hele sesongen. Ulempen er at de trenger oppbinding og mer stell.
Skal du plante ut 15. mai, må du så to måneder tidligere, altså rundt 15. mars. Fra april er sollyset i et sørvendt vindu nok, sår du tidligere må du ha vekstlys. Godt lys og lav temperatur hindrer strekningsvekst og gir robuste planter.
Gjødsle jorda godt før utplanting og tilfør næring jevnlig gjennom sesongen. Dekk gjerne jorda med høy, silo, halm eller gressklipp. Sørg for jevn vanning, det minsker faren for sprukne tomater. Bind opp etter hvert som planta vokser i høyden, og fjern gule blader. Står tomatplantene tett eller du har dårlig plass, bør sideskudd fjernes. Dette gjelder kun ranketomater.
Dyrketips:
En god huskeregel når det gjelder tomatdyrking er at det går cirka en måned mellom de ulike stegene: såing → ompotting → utplanting → umodne tomater → modne tomater.
Gulrot
Oransje gulrøtter er en relativt ny oppfinnelse. Opprinnelig var de røde, lilla, gule og hvite. Å dyrke regnbuegulrøtter er en fryd både for øyet og ganen.
- Middels næringskrevende
- Sås inne fra april, plantes ut når frostfaren er over
- Direktesås: fra starten av april til mai
- Sådybde: 1 cm
- Såavstand: 2–4 cm
- Radavstand: 5 cm
- Høstetid: fra august til oktober, avhengig av sort
Gulrot trives best i løs, sandholdig jord. Hard jord gir korte og krokete tullerøtter. Dekk gulrotfrøene med sand etter såing, det er lettere å trenge igjennom for de små gulrotspirene. Sandlaget hemmer også ugresspiring. Hold jorda fuktig og fri for ugress de første månedene. Tynn slik at det er rundt 4 centimeter mellom hver gulrot.
Dekk med fiberduk eller insektsnett frem til midten av juli for å holde gulrotsuger og gulrotflue unna. Angrepne gulrøtter kan fint spises, bare skjær bort det skadde området.
Dyrketips:
Tidlige sorter er ofte best på smak, men egner seg dårligere for lagring.
Sukkerert
Sprø og svulmende belger, fulle av søte brytsukkererter, er vanskelige å motstå! Så gode er de at skålen ofte er tom før man har kommet inn på kjøkkenet. Jo mer du høster, jo flere belger lager planten.
- Lite næringskrevende
- Sås inne fra april til mai
- Direktesås ute medio mai til medio juni
- Sådybde: 2–4 cm
- Radavstand: 15–50 cm
- Høsting: fra juli og frem til frost, avhengig av sort
Plant ut forkultiverte planter eller direkteså ute når frostfaren er over. Det er rundt midten av mai de fleste steder i landet. De fleste sorter blir høye og trenger støtte av et gjerde eller netting de kan klatre på.
Vann godt etter såing for å sikre god spiring. Sørg for jevn vanning gjennom sesongen, det reduserer risikoen for både meldugg og visnesyke.
Noen sorter smaker best når belgene enda er flate og små, mens brytsukkererter ofte er best når belgene har svulmet opp og ertene har vokst seg store. Smak deg frem!
Det bør gå 4-5 år mellom sukkererter eller andre arter i erteblomstfamilien dyrkes på samme sted.
