Interessen for en dypere forståelse av hvorfor vi behandler naturen slik vi gjør, kom til meg som følge av en økende bekymring for jordas helse, som jeg deler med mange. Maten vår, og hvordan den produseres og konsumeres, kan sees som en metafor på vår holdning til naturen. Med dette som utgangspunkt, bestemte jeg meg for å se nærmere på hvordan alternativer til det konvensjonelle jordbruket kan bidra til å koble folk til naturen og til samfunnet på nytt, noe som resulterte i masteroppgaven «Cultivating Embodied Connections in Biodynamic agriculture».
GJENNOM HISTORIEN har jordbruk primært vært det som har knyttet oss til naturen. Vi har lent oss på jorda for vårt eksistensielle behov for mat, og vi er helt avhengige av samspillet i naturen. Dagens globaliserte matproduksjonssystemer har på mange måter skapt en avstand mellom oss og maten vi spiser. Vår forståelse av matens opprinnelse har forsvunnet i takt med stadig flere langreiste produkter og industrialisert matproduksjon. Vi har koblet oss av sesonger, og handler ananas og avokado året rundt, kanskje uvitende om deres miljøavtrykk. Jeg sier som Michael Pollan skrev i boka The Omnivore’s Dilemma;
Det vestlige forbrukersamfunnet nærmest «dyrker» avstanden mellom mennesker og natur.
Tenk om vi hadde et matsystem som faktisk produserte sunn mat. Tenk om vi produserte maten på en måte som regenererte jorda. Tenk om vi kunne spise hvert måltid og vite disse få enkle tingene: Hva vi faktisk spiser. Hvor det kommer fra. Hvordan maten fant veien til bordet vårt. Og hva det egentlig kostet. Hvis det var virkeligheten, ville hvert måltid ha potensialet til å være et perfekt måltid.
DET VESTLIGE FORBRUKERSAMFUNNET nærmest «dyrker» avstanden mellom mennesker og natur. Et eksempel er de mange mulighetene vi har til å stikke innom nærmeste matbutikk og handle billige, masseproduserte produkter, slik reklamen hele tiden minner oss på. For ikke å glemme mengden mat som kastes hver eneste dag. IPES food og den siste FN-rapporten mener vi trenger et paradigmeskifte fra industrielt jordbruk til nye, regenerende jordbrukssystemer – vi må hindre tap av natur. Som en motsetning til det industrielle kan det å dyrke vår egen mat, kjøpe lokal mat fra en bonde i nærområdet eller være aktiv i det lokale andelslandbruket gjenopprette forbindelsen mellom oss og naturen, maten – og felleskapet.
Vi må lære å finne tilfredshet i de enkle tingene, som hagearbeid og dyrking av mat. Det er lett å ta fysisk kontakt med naturen for gitt, men vi har det sjeldent. Det harde arbeidet i åkeren får lunger og muskler i arbeid. Det er en kontinuerlig utveksling av kjemisk metabolisme, både i oss og i samspill med omgivelsene våre. Vi må ikke undervurdere kraften ved å koble oss til naturen på nytt med våre pustende kropper.
– Yva, gartner på andelslandbruket Earth Haven Farm, Canada
JEG REISTE TIL to gårder for å gjøre research til masteroppgaven min; det økologiske andelslandbruket Earth Haven Farm i Canada og biodynamiske Nordgard Aukrust i Norge. Jeg var førstereis som arbeider og beboer på en gård, og det skulle vise seg å bli en helomvendende opplevelse. Fra mitt såkalt akademiske og teorietiske ståsted, der jeg ankom med kofferten full av bøker, ble jeg nesten tatt på senga av sanseopplevelsen knyttet til det å dyrke mat; oppleve jordas og mikrobenes univers, og den ydmyke følelsen av hvor avhengige vi er av dette universet. Det å selv erfare hvor mye innsats og tid som kreves for å produsere mat tror jeg er første steg for å verdsette og være takknemlig for maten vi har på bordet.
Det er noe med følelsen av å grave med bare hender i den mørke jorda for å så frø her på gården. Det er noe enda mer forlokkende med å se frøene vokse til småplanter, og så til fullvoksne grønnsaker som blir servert i en frisk salat. Eller med blomster som blir til epler som igjen blir til en eplekake. Det er en følelse av undring over naturens livssyklus, en følelse av undring over hvor mye vi er avhengige av, og er del av – den samme syklusen.
– Egne feltnotater fra gårdsstudiet
Å BRUKE SANSENE i åkeren, med hendene i jorden og på grønnsakene, skaper unektelig en forbindelse til naturen. Man blir på ny bevisst hvor avhengige vi er av klimaet, været, tilgangen til rent vann og en fruktbar jord. Bønder er kanskje de som opplever konsekvensene av de raske endringene mest av alle. Nedbrytningen av jordkvaliteten er en av de største truslene i jordbruket, og for matsikkerheten. Biodynamisk jordbruk er kjent som en mer radikal tilnærming til jordbruket. Imidlertid kan fokuset på regenerativ jordforvaltning trolig vise seg å være avgjørende fremover. Ved siden av å forvalte jorda, er biodynamisk landbruk en måte å samarbeide med – og være i harmoni med – naturen og elementene. En tilnærming som kanskje også kan være avgjørende?
Å bruke sansene åkeren, med hendene i jorden og på grønnsakene, skaper unektelig en forbindelse til naturen.
MATPRODUKSJON OG -FORBRUK kan ikke enkelt forklares som landbruksvirksomhet. Det er noe mer – et gjensidig forhold mellom produsenter og forbrukere, som ofte blir oversett. Forholdet skaper et samfunn rundt matsystemene, og med det et ansvar og en myndighet. Dette igjen skaper forbrukermakt. Jo større distanse mellom oss og maten, desto mer glissent blir dette forholdet. Og kanskje gjør dette noe med ansvarsfølelsen for å drive bærekraftig matproduksjon, og for forbrukere for å ta bærekraftige matvalg.
Nye jordbruksmodeller basert på involvering av forbrukere har dukket opp det siste tiåret, som Bondens marked, andelslandbruk og Reko-ringer. Utover handel av mat er dette sosiale miljøer der folk møtes, lærer om matproduksjon, og deler erfaringer og kunnskap om mat og avlingsrisiko. Å engasjere oss i lokal økologisk- og biodynamisk matproduksjon kan knytte oss til maten igjen, men også til hverandre, nærmiljøet og til naturen. Med andre ord; å engasjere forbrukere i matproduksjon har et stort potensial til å utfordre den rådende industrielle tankegangen som forutsetter en dikotomi mellom mennesker og natur, der naturressurser høstes for økonomiske fordeler. I overgangen til et bærekraftig matsystem og -forbruk vil de regenerative jordbruksmodellene, basert på deling, involvering og delt risiko, være viktige arenaer for å øke forbrukernes bevissthet om hvordan mat dyrkes, og dele kunnskap om bærekraftig atferd.
I LIKHET MED helt sikkert de fleste av Ren Mats lesere leser jeg på etikettene og ser hvor produktet kommer fra – jeg tenker to ganger før jeg handler et produkt. Jeg forsøker å kjøpe lokale og økologiske produkter så ofte som mulig, og å tømme kjøleskapet før jeg handler mer. Jeg har blitt medlem av Oslo Kooperativ, der veien er kortere mellom bonden og meg. Disse enkle tiltakene kan mange av oss få til i hverdagen. Vi som forbrukere har makt til å gjøre endring ved å være bevisste på at vi med hvert enkelt kjøp støtter en bestemt sak, en produsent eller et matsystem – bruk derfor stemmeretten din!
