Gårdene er dyre og det er få på markedet. Småbruk selges som hytter til folk i byen, eller jorda leies ut til nabobonden. Hvordan kan folk som ikke har odel, komme seg inn i landbruket?
I vårutgaven snakker vi med unge bønder som strever med å skaffe seg bruk, og som kjemper med virkemiddelaparatet. Vi hører fra folk som har fått det til, og som deler sine erfaringer med alternative drivemåter som gardskollektiv og markedshager, og vi skriver om hvordan det oppleves å være kvinne i norsk landbruk i dag.
Ren Mat nr. 47 er på vei ut til abonnenter og medlemmer i Økologisk Norge nå, og du får det i Narvesen og andre utvalgte kiosker, kolonialer og gardsbutikker fra ca 23. mars. Her kan du bli abonnent.
‒ DET ER INGEN GODE GRUNNER til å bli bonde i dag, sier Astri Amalie Block Kvåle. Hun er 31 år gammel og kjøpte i 2021 småbruk med 17 mål dyrkbar mark sammen med samboer Morten Michalsen. I hovedsaken i vårutgaven forteller Astri om erfaringene med å forsøke å skaffe støtte til drifta.
40 prosent av de som ikke har tilgang på en familiegård, men som vil bli bonde, svarer at de er bekymret for hvordan de skal få det til.
‒ «Dere har mye å leve for, men ingenting å leve av», var beskjeden de fikk fra saksbehandleren i Innovasjon Norge (IN). Astri mener virkemiddelaparatet er lite villige til å tilegne seg ny kunnskap, mens IN mener de prioriterer unge bønder høyt.
I EN SPØRREUNDERSØKELSE Ren Mat har gjennomført blant studenter i Økologisk Landbruk svarer 65 prosent av respondentene at de er bekymret for framtiden med tanke på at det er et inntektsgap mellom bønder og andre yrkesgrupper. 40 prosent av de som ikke har tilgang på en familiegård, men som vil bli bonde, svarer at de er bekymret for hvordan de skal få det til.
Heldigvis er mange løsningsorienterte. Lisa og Parsa i Polarhagen, som du ser på forsiden av denne utgaven, fant kreative tilleggsnæringer som kjøkkenhage for restauranter, popup-eventer og foredrag. Andre finner alternative driftsformer som markedshage, kollektivt drevet gård eller andelslandbruk.
‒ Norsk landbruk trenger folk som Astri og Morten, Lisa og Parsa i Polarhagen, Marlin og andre som vil drive gardskollektiv eller andre alternative driveformer.
Marlin Kjelsvik, som det siste året har skrevet i Ren Mat om livet på gardskollektivet Sellanrå, skriver at drømmen om gardslivet blir langt nærmere realisering om en slår seg sammen med flere som også vil dyrke jorda. I vårutgaven kan du lese Marlins erfaringer og tips til det å starte gårdskollektiv.
‒ NORSK LANDBRUK trenger folk som Astri og Morten, Lisa og Parsa i Polarhagen, Marlin og andre som vil drive gardskollektiv eller andre alternative driveformer. Vi må åpne grinda for minoriteter med internasjonal kompetanse fra land som har måttet finne smarte klimaløsninger langt tidligere enn oss. Og vi må gjøre det enklere for kvinner å være bonde og mamma samtidig, sier ansvarlig redaktør Kjersti Skar Staarvik. Les lederartikkelen fra vårutgaven.
Også i denne utgaven av Ren Mat:
Hvordan skaffe seg småbruk?
Mat på bålet: Til skogs med tre kompromissløse kokker
4 kjøpkvinner: Økogründerne
Minoriteter i vinbransjen og vårens nye viner
Økologiske sidertips fra siderekspert Thomas Digervold
Astrid Bjørnson på Kryssgården
3 middager med råvarer i sesong
Og mye mer!
