Før jul ble det offentliggjort at det var funnet rester av nervegiften CPF eller klorpyrifos i sitrusfrukter i svenske matbutikker. En svensk undersøkelse viste at hver femte sitrusfrukt hadde spor av dette sprøytemiddelet. Stoffet kan gi nerveskader og defekter i hjernen hos foster og småbarn, og er blant de vanligste innsektsmidlene i landbruket. Ifølge SVT viser nye studier at det er enda farligere enn tidligere antatt.
Dette ønsket også norsk presse å omtale. Men hva fokuserte de på? Klorpyrifos er funnet i økologisk lime fra Colombia, skriver norske Mattilsynet i sin årlige rapport fra 2018 som ble lagt fram i september. Den er også funnet i appelsiner fra Egypt, grapefrukt fra Israel og Tyrkia, spisedruer fra Chile og klementiner fra Spania, het det i NRKs artikkel fra 6. desember 2019. Med andre ord velger NRK å ha hovedfokus på at det er funnet CPF i økologisk lime her i Norge. I den første versjonen av artikkelen ble det ikke skrevet at CPF også er funnet i andre matvarer. Leste man artikkelen på et tidlig tidspunkt fikk man derfor inntrykk av at det kun var i økologisk lime CPF var funnet. At de hadde skrevet «feil» i den første artikkelen, blir kun stående som en liten notis nederst i den nye versjonen, som for øvrig ble korrigert etter initiativ fra Økologisk Norge.
Av de 1155 prøvene som ble tatt av konvensjonell mat av vegetabilsk opprinnelse, var det rester av plantevernmidler i 624 av prøvene – i snitt 54 %.
Også Dagbladet omtaler den svenske undersøkelsen 6. desember. Hanne Marit Gran, seniorrådgiver i Mattilsynet, forteller til avisen at det også i Norge blir gjort funn av sprøytemiddelet: «Det ble påvist klorpyrifos i 24 produkter. Av disse var det fem produkter hvor det ble påvist overskridelser av klorpyrifos. Dette var i produktene rosiner fra Iran og Pakistan, spisedruer fra Chile, jambolan fra Thailand og pærer fra Kina. Dessuten ble det funnet rester i økologisk lime fra Colombia». At restene i den økologiske limen var langt under grenseverdiene for det som er tillatt i konvensjonell frukt, ble ikke nevnt. I økologisk produksjon skal slike midler ikke forekomme, men de var mikroskopiske.
SÅ HVOR SKADELIG er egentlig klorpyrifos (CPF)? Forsker i miljømedisin ved Harvard og Syddansk Universitet, Philippe Grandjean var medforfatter i en rapport fra Europaparlamentet som ble offentliggjort i februar 2017. Han viser til tre ulike langtidsstudier fra USA som viser observerbare sammenhenger (ikke nødvendigvis årsakssammenhenger) mellom hjerneskader og klorpyrifos ved den «laveste påvisbare dosen». Grandjean understreker at det ikke er en nedre grense som er akseptabel i forbruksvarer når det gjelder CPF. Innholdet skal være lik 0.
I 2007 fant en gruppe forskere at CPF øker gjennomtrengeligheten i tarmslimhinnen (1). En studie fra 2013 viste at både i tarmfloraen til rotter og i en modell der det ble brukt en menneskelig mikrobiell tarmflora, endret sammensetningen av tarmfloraen seg ved en kontinuerlig tilførsel av selv mikroskopiske mengder med CPF. Det var spesielt de såkalt gode bakteriene laktobakterier og bifidobakterier som ble redusert (2).
Studier publisert i Genome Biology antyder også at CPF og andre organofosfater fører til glukoseintoleranse og derved til diabetes ved at sammensetningen av tarmbakteriene endrer seg (3).
Det ble tatt 197 prøver av økologisk frukt, grønt, bær og urter – og det ble funnet 2 prøver som brøt økoregelverket. Med andre ord i snitt 1 % i de økologiske varene i forhold til 54 % i de konvensjonelle.
Idag er CPF forbudt i EU, så hvorfor fokusere mer på det? CPF var kun ett av 139 sprøytemidler som ble funnet i den norske butikkmaten i 2018. Når selv mikroskopiske mengder av dette stoffet kan utgjøre en helserisiko, hva da med alle andre sprøytemidler og virkningen av disse – selv om mengdene er under og også langt under grenseverdi? Og hvor mye av den konvensjonelle maten inneholder rester av sprøytemidler?
Av de 1155 prøvene som ble tatt av konvensjonell mat av vegetabilsk opprinnelse, var det rester av plantevernmidler i 624 av prøvene – i snitt 54 %. Det var rester av sprøytemidler i 67 % av det importerte og i 34 % av det norskproduserte. Av de 139 ulike midlene som ble funnet, var det 130 ulike i importert mat og 44 i norskprodusert.
I frukt var det i snitt sprøytemiddelrester i 72 % av prøvene, 81 % av bærprøvene hadde rester av sprøytemidler, 48 % av grønnsakprøvene og halvparten av urteprøvene. Urtene hadde for øvrig de høyeste verdiene. I korn og ris var det 26 % av prøvene som hadde giftstoffrester. Denne oversikten har jeg ikke sett i noen norsk mediaomtale eller når Mattilsynet uttaler seg – selv om den bare er et raskt Google-søk unna (4).
Og hvordan sto det egentlig til med de økologiske råvarene? Det ble tatt 197 prøver av økologisk frukt, grønt, bær og urter – og det ble funnet 2 prøver som brøt økoregelverket. Den ene var lime fra Colombia, den andre kaffe fra Honduras. Med andre ord i snitt 1 % i de økologiske varene i forhold til 54 % i de konvensjonelle.
Vi ser at her er det enorme forskjeller, og om kun noen få av disse sprøytemidlene er like skadelige som CPF har vist seg å være, kan vi bare spørre oss hvilken påvirkning dette kan ha på helsen til den norske befolkningen.
SLIK JEG SER DET bagatelliserer media og myndighetene innholdet av sprøytemidler i den konvensjonelle maten, fokuserer på at det er lave verdier av sprøytemidler i norsk mat – og at kun et lite antall importert mat overskrider grenseverdiene. Artikkelen i NRK er et godt eksempel på hvordan media fokuserer på det negative ved økologisk og bagatelliserer innholdet av sprøytemidlene i den konvensjonelle maten. Her finner vi muligens svaret på hvorfor norske forbrukere er så lite opptatt av økologisk og at vi har lavere omsetning enn de fleste andre land det er naturlig å sammenligne seg med, som Danmark og Sverige.
Slik jeg ser det bagatelliserer media og myndighetene innholdet av sprøytemidler i den konvensjonelle maten.
Den norske befolkningen stoler på myndighetene. Men har vi grunn til å stole på at Mattilsynet følger sitt eget «føre-var-prinsipp» når de tillater import av matvarer sprøytet med sprøytemidler som er forbudt brukt i Norge – nettopp fordi de er helseskadelige? Det første av de syv punktene i formålet med overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler er «å bidra til at forbrukerne ikke utsettes for rester som kan medføre helsefare». Bidrar erfaringene vi nå har fra denne saken til at vi kan stole på det?
Svaret er slik jeg ser det ganske enkelt: Kjøp økologisk når det er mulig, og spør etter økologisk i butikken. Det er viktig med etterspørsel for at butikkene skal få større utvalg og salget øke. Og får du ikke tak i økologisk, så kjøp norsk. Selv om det «bare» er en av fire konvensjonelle sitrusfrukter som inneholder insektmiddelet CPF eller CPF-metyl, så kjøp kun økologiske sitrusfrukter!
MATTILSYNET SVARER ved Hanne Marit Gran, seniorrådgiver, seksjon fremmedstoffer og EØS.
– Hva tenker Mattilsynet om at Klorpyrifos / CPF er tillatt i importert mat selv om det er forbudt i Norge – nå som vi vet hvor skadelig det er?
– De påvisningene av Klorpyrifos vi har oppdaget i frukt og grønnsaker gjennom Mattilsynets kontroller er generelt svært små. Basert på de studier som er gjort på effekter av Klorpyrifos hos mennesker, er det ingenting som tyder på at den eksponering norske forbrukere er utsatt for av dette stoffet er helsefarlig. EU har besluttet at ingen plantevernmidler som inneholder Klorpyrifos får anvendes innenfor EU-området fra våren 2020. Deretter kommer den høyeste tillatte grenseverdien til å senkes til laveste nivå også for importert frukt og grønnsaker. Dette betyr i praksis at det etter sommeren 2020 heller ikke blir mulig å bruke Klorpyrifos på vegetabiler som skal eksporteres til EU eller EØS-land som Norge.
– Hva er Mattilsynets plan for å opplyse befolkningen om sprøytemiddelrester i maten, og hindre at vi blir utsatt for skadelige stoffer – nå som vi vet at selv mikroskopiske mengder av ulike plantevernmidler kan skade oss?
– Mattilsynet utfører årlig offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler, og publiserer disse resultatene. I tillegg gir vi råd og advarsler til forbrukerne, så de kan ta informerte valg. Det er virksomhetenes ansvar at de omsetter produkter som er helsemessige trygge for forbrukeren. Mattilsynet etterser at virksomheter har kontroll med varer de produserer, kjøper og/eller selger. Videre utfører Mattilsynet årlig offentlig kontroll av plantevernmiddelrester i næringsmidler. I 2018 ble det analysert 1155 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer. Varene var både norske, fra EU-området, og fra andre land. For å sikre at restnivået i mat er helsemessig trygt, og at plantevernmidlene brukes på lovlig måte, settes det grenseverdier for rester av plantevernmidler (Maximum Residue Level, MRL) i næringsmidler.