SIDERINTERESSEN fant han under en smaking med ulike sidere fra Hardanger.
– Jeg ble helt forelsket i smakene, historiene og folka bak sideren. Det var bokstavelig talt en helt ny verden som åpnet seg og jeg ble utrolig fascinert, forteller Thomas.
Senere har han utdannet seg til sidersommelier, og er nå arrangør av sidersmakinger og en mye brukt dommer i mat- og drikkekonkurranser. I år er han aktuell med boken «Den store siderguiden», hvor han tar med leseren på besøk i Norges siderregioner og forteller om alle sideriene vi har her i landet. Han deler også sine 60 norske favorittsidere. Ja, du leste riktig; siderproduksjonen har virkelig skutt fart de seneste årene. Og kvaliteten er høy, mener Thomas.
– Den sideren vi ser på polet i dag er en moderne og mer sofistikert variant av den man laget rundt på gårdene før. Man har annet utstyr og helt andre muligheter til å kontrollere fermenteringsprosessen nå, sier Thomas. Han mener vi har en stor fordel med de gode eplene vi har i Norge.
– Vi har veldig gode spiseepler, og kan derfor lage sider på andre epletyper enn i England og Frankrike for eksempel. De ligger noen år foran oss når det gjelder sidertradisjoner, og vi har mye å lære av dem. Da jeg snakket med mine danske venner i Ciderrevolution mente de at Norge lå noen år foran dem i utviklingen, og at sideren vi lager i Norge skiller seg ut fra det de vanligvis lager i Sverige og Danmark, forteller Thomas.
MEN SIDERSOMMELIEREN mener vi har en vei å gå før sideren har den plassen den fortjener i Norge.
– Den fortjener for eksempel plassen til champagne i alle offentlige tilstelninger i Norge. Du får ikke spansk cava på den italienske ambassaden, eller italiensk prosecco på den franske statens regning. På samme måte blir det tåpelig når NHO skryter av kortreist meny på sin årsmiddag og serverer spanske bobler. Vi har en liten vei å gå, sier Thomas, som mener sideren har stort potensial som eksportprodukt.
Norsk sider gjør det sylskarpt i internasjonale konkurranser!
– Norsk sider gjør det sylskarpt i internasjonale konkurranser, og det forteller jo litt om hvor stort potensiale den har for å bli eksportert. Foreløpig er det kun noen få som eksporterer, og ikke i veldig store kvanta. Og nå som vi får øynene opp for hva slags håndverkssider vi får tak i her hjemme, så kan det være at det ikke blir så mye igjen å eksportere! Som Norges-reklame er det jo bokstavelig talt gull å vinne internasjonale konkurranser og få vist seg frem ute i verden. Og hvem har ikke lyst til å komme på besøk når man ser de fine bildene av områdene man produserer sider i Norge?
HAR DU SMAKT norsk sider før, er sannsynligheten stor for at den var fra Hardanger. «Sider frå Hardanger» har blitt en beskyttet geografisk betegnelse.Hva er det som er så spesielt med Hardanger? undrer vi.
– Hardanger har en merkevare som er beskyttet på lik linje med champagne og parmesan, dette skal fortelle forbrukeren noe om råvarene og området, og litt om hva man kan forvente av sideren. Men innenfor «Sider frå Hardanger» er det et utrolig stort mangfold, og det er kult å se hvordan man med samme råvare, fra samme område, kan lage så vidt forskjellige produkter. Hardanger er spesielt fordi de var tidlig ute med å satse på sider, de fikk til et flott samhold, en interesse og et nyskapende miljø. Hardanger hadde råvarene, de hadde pågangsmotet og de hadde ståpåviljen til å bli en av de første kjente siderområdene i Norge, sier Thomas, men understreker at det nå også er veldig spennende å følge med på hva som skjer i resten av landet.
– I Sogn var de tidlig ute med Balholm, og nå kommer det en bøling nye spennende siderier. I Telemark, Rogaland, på Østlandet og i Midt-Norge dukker det opp nye siderier hele veien og noen av dem har allerede gjort et fantastisk inntrykk og produsert helt nye smaker bare på få år. Vi kommer til å snakke mye om Hardanger de kommende årene også, og det bør vi selvfølgelig gjøre. Men nå må vi bli kjent med hele sider-Norge, oppfordrer Thomas.
