Økologisk vinmark
En oase med blomster og gress, ugress også, skaper et godt miljø for insekter og dyr.
Råvarer

Rotete og sunn vinmark

Moderne vindyrking er preget av monokultur og høy avkastning. I vinmarker som er optimalisert for volumproduksjon kan man i beste fall høste opptil 40 tonn druer per hektar.

Når en vin kan koste mindre enn en euro per liter fra produsent er dette langt mindre enn flaskevann i Norge. Slike rimelige viner er som regel ganske nøytrale, og brukes mest som base. Disse vinene tilsettes smak, duft og farge, dels gjennom tilsats av mindre mengder mer konsentrert og kompleks vin, men også ingredienser som ekstra sukker, syre og andre tilsetninger. 

Produksjon av kvalitetsvin er ganske forskjellig fra dette, og de siste årene har stadig flere produsenter tatt i bruk biodynamiske metoder for å bedre kvaliteten på vinene. Egentlig er jo dette bruk av gamle metoder, prøvet gjennom mange hundre år. Det viktigste for disse produsentene er selve økosystemet i vinmarken; balansert vin kan kun lages av balanserte druer, fra vinstokker som er i balanse, noe de kun kan være hvis økosystemet rundt dem er det. 

ARTSRIKDOM er en naturlig måte å oppnå balanse i vingården. Vinstokkene skal vokse sammen med andre planter, og det skal være liv av insekter, mark, fugler og smågnagere. Et yrende liv holder parasitter av alle slag under bedre kontroll. Enkelte vinprodusenter som arbeider økologisk og/eller biodynamisk vil til og med sette ut eller legge forholdene til rette for en voksende populasjon av rovinsekter som livnærer seg på skadeinsekter. 

En produsent i Toscana oppdrettet flere forskjellige typer edderkopper som han satte ut i vinmarken. I dag er de levedyktige på egen hånd. 

Et rikt insektsliv er også viktig for pollinering. Det gjødsles kun med naturgjødsel/kompost i forbindelse med planting, og ellers meget sjelden. I noen tilfeller med ti år eller mer mellom hver gjødsling. Én av fordelene er at vinstokkene tvinges til å lete etter næring (og vann) lenger ned i jorden, de dype røttene finner da mer komplekse mineraler som gir mer kompleks vin.

NOE NÆRING må imidlertid vinmarken få tilført. Det får den gjennom planting av spesifikke planter som gir næringsstoffer tilbake til jorda i en form som vinstokkene kan utnytte. De viktigste plantene er belgfrukter og deres nære slektning kløver – planter som binder nitrogen fra luften til nitrat gjennom bakteriekulturer som vokser i rotknollene. På høsten pløyes plantene ned i jorden mellom vinrankene, og derved tilføres nitrat som i konvensjonelt landbruk ville blitt tilført gjennom kunstgjødsel. Enkelte belgfrukter produserer også fosfater som vinstokkene har behov for. Andre planter bringer andre fordeler, og de fleste vinbønder som arbeider på denne måten planter gjerne 8–12 forskjellige vekster mellom og under vinrankene. I noen tilfeller pløyer vinprodusenter spesifikke soppsporer ned i jorden for at disse skal blokkere veksten av skadelige sopptyper, dette for å unngå å bruke giftstoffer for å bekjempe disse.

Et rikt plantedekke mellom vinrankene reduserer også risikoen for jordskred og -erosjon, fordamping av vann fra jorda – et plantedekke gir en mer solid overflate som gjør det lettere å arbeide i vinmarken. Tidspunkt for høsting flytter seg også. De biodynamiske druene modner tidligere, ofte over en uke før druer i sprøytede vinmarker. Tidligere modning er som regel en fordel, det senker risiko for at umodne druer utsettes for økende nedbør utover høsten, som – for konvensjonell dyrking – betyr økt bruk av kjemiske sprøytemidler.

BIODYNAMISKE viner har ofte mer kompleks og ekspressiv duft, de har ofte bedre balanse, de er lettere å drikke og de varer ofte lengre enn konvensjonelle viner.

En undersøkelse som ble offentliggjort i USA i 2004, der syv eksperter blindsmakte 10 vinpar (en biodynamisk og en konvensjonell fra samme område, med samme druetyper og tilsvarende rammebetingelser og prisnivå) ble den biodynamiske vinen ansett som bedre i ni av parene. 

Finn Robberstad er nordmann, bosatt i Italia for å være nær vinmarkene. Han er utdannet sivilingeniør, men hoppet av en karriere for å konsentrere seg om vin. Etter å ha samlet og smakt vin i over 30 år er han kommet til at de vinene han liker best er de med minst mulig manipulering.

Flere artikler