Råvarer

Skit fiske

Havene tømmes for fisk i stor hastighet. Om bare noen tiår er det mer plast enn fisk i havet om vi ikke fatter alvoret. Les om fiskenes utfordringer, og hva slags sjømat vi bør velge.
Makrell Rå

Havene utgjør 71 prosent av jorda og antall arter som lever her er mange flere enn de som lever på land. Som hav- og kystnasjon forvalter Norge store naturverdier i sine tre havområder; Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet med verdens største torske- og sildebestand. Norge er ikke alene om å forvalte viktige havressurser, alle nasjoner har et ansvar for disse. FNs ekspertgruppe for havmiljø har utpekt overfiske, ødeleggelse av leveområder for marine arter, forurensing og introduksjon av fremmede arter som hovedtrussel mot det marine livet. 

Menneskeskapte klimaendringer forventes også å påvirke fiskebestander, og skape store endringer i havets økosystemer. Vi må spise fisk, det er en av våre lokale og mest sunne råvarer, men vi må tenke på hva slags fisk vi spiser. WWF har en sjømatguide, tilgjengelig som app, som gjør det enkelt å ta miljøvennlige valg når du står ved fiskedisken. Vi må også ta inn over oss de utfordringene som livet i havet står over for. Hovedproblemene er overfiske – og plast. Vi forbrukere må bli bevisste når vi fisker og handler, verdens miljø- og fiskeriministre må handle raskere, kontrollere fiskerinæringen nøyere og forvalte ressursene bedre.

Vi må spise fisk men tenke på hva slags fisk vi spiser.

KAPASITETEN til den globale fiskeflåten er to og en halv ganger større enn det havet kan produsere av ressurser. Dermed fiskes det mer enn det som er bæredyktig, fiskebestander verden over har gått kraftig ned. Ifølge World Wildlife Fund for Nature (WWF) er en fjerdedel av verdens fiskebestander i dag utsatt for overfiske, mange har allerede kollapset. Så mye som 90 prosent av de store fiskene, både arter og individer, har forsvunnet fra verdenshavene. Flere av de økologisk - og økonomisk viktigste fiskeartene er nedfisket til et punkt hvor deres funksjon i økosystemet er ødelagt og fisket stoppet.

Det er ikke gitt at bestander kommer tilbake selv om småfisk får vokse seg store og bestanden rehabiliteres. Faktisk har forskere funnet ut at det finnes biologiske årsaker til at nedfiskete bestander ikke kan bygge seg opp igjen. En grunn kan være at de største individene er fjernet og at de mindre fiskene som er igjen er dårligere i stand til å håndtere ulike miljøfaktorer.

FISKEBESTANDER er ikke bare utsatt for overfisking, de er også eksponert for forurensing i stadig større grad. Plast regnes som et av verdens største miljøproblemer, og det er anslått at det kommer til å være mer plast enn fisk i havet i 2050. Hvert år produseres det ca. 300 millioner tonn plast globalt, og produksjonen er økende. 150 millioner tonn av denne plasten befinner seg i havene og hvert år dumpes ytterligere åtte millioner tonn, tilsvarende innholdet i en søppelbil som tømmes i havet hvert minutt året rundt. Plastsuppa er et globalt problem, havstrømmene forholder seg ikke til landegrenser. I Norge gjenvinnes mye av plastemballasjen og mange land, blant andre Frankrike, Kenya og India forbyr plastposer som et ledd for å få bukt med vår Plastic fanstasic-verden. Det største problemet med plast på avveie er at den bruker lang tid på å brytes ned og skaper et nytt problem; bittesmå plastpartikler, kalt mikroplast, som ikke blir borte.

Abbor-yngelen foretrakk å spise mikroplast fremfor plankton.

MIKROPLASTPARTIKLENE er et relativt nyoppdaget problem. Omtrent 8000 tonn mikroplast havner i naturen, hvorav halvparten i havet. Ifølge Miljødirektoratet er de største kildene til mikroplastforurensing slitasje av bildekk, gummigranulat i kunstgressbaner og maling av vedlikehold av skip og båter. Mikroplast er overalt; stolen du sitter på, plastflasker, emballasjen maten du kjøper er pakket i. Plast tilsettes også produkter som kosmetikk, tannkrem og tekstiler. Ca. 40 tonn mikroplast skylles ned i norske sluk hvert år. Flere går nå inn for et forbud mot mikroplast i hygieniske artikler, blant andre Tyskland og delstaten California i USA. Vi kan unngå mikroplast ved å styre unna plast generelt og egenpleieprodukter med ingrediensene polyetylen, polypropylen, polyetylen-tereftalat, polymetylmetakrylat eller nylon.

I EN forskningsartikkel publisert i Nature i 2016 la svenske forskere frem resultatene fra et prosjekt der de så på hvordan mikroplast påvirker abbor. De fant ut at færre egg utviklet seg til fisk. Yngelen foretrakk å spise mikroplast fremfor plankton, fisken ble mindre aktiv og svømte mindre og ble et lett bytte. Forskerne mener at dette kan være én av årsakene til nedgang i mange fiskebestander.

Bilder av hval med magen full av plast har brent seg inn i bevisstheten hos mange. Men det største problemet ser vi ikke, og det går ikke bort ved at vi bare sier huff og rister på hodet. 

Se etter miljømerkene MSC og ASC når du kjøper fisk. Da får du et bæredyktig produkt, samtidig som du støtter fiskerivirksomhetene som gjør en innsats for miljøet. wwf.no

Flere artikler