Marit Kolby og Rips foto Oslo nye hoyskole og Unsplash
- Lista viser at eksponering fra sprøytegifter er et stort og vedvarende problem for norske forbrukere. Det faktum at ingen at sprøytegiftene er testet i de kombinasjoner og mengder vi faktisk eksponeres for, bør få varsellampene til å blinke kraftig, sier ernæringsbiolog og høyskolelektor Marit Kolby.

Ny sprøytegiftliste: – Bør få varsellampene til å blinke kraftig

Funn i alle ti prøver av importert rips. Se årets oversikt over sprøytegift i mat.

Du kjenner den som «Skitten nitten». Nå er en oppdatert liste tilgjengelig. Denne gangen under navnet «Sprøytegift i mat». Og konklusjonen er klar; importerte varer er på gifttoppen, økologisk er best i test.

Det er Økologisk Norge som utarbeider oversikten over de grønnsakene, frukten og bærene som inneholder mest sprøytemiddelrester. Målet er at forbrukerne skal få mer kunnskap, og kan være med å påvirke slik at det kan bli mer norskprodusert og økologisk mat i butikkene.

Se årets liste lenger ned i artikkelen.

MATTILSYNETS NYESTE TALL viser lite tegn til bedring når det gjelder sprøytegiftrester i konvensjonell mat. Importerte varer tar de fleste av topp-plasseringene i årets liste.

Lista viser at eksponering fra sprøytegifter er et stort og vedvarende problem for norske forbrukere. Det faktum at ingen at sprøytegiftene er testet i de kombinasjoner og mengder vi faktisk eksponeres for, bør få varsellampene til å blinke kraftig. Vi trenger tiltak fra politisk hold for å redusere helserisikoen sprøytegiftene medfører, for forbrukere, for produsenter og for miljøet. Vi bør også innføre tiltak for å bedre tilgjengeligheten av økologisk mat, samt informere forbrukerne om fordelene ved å velge økologisk, fra et føre-var perspektiv, sier ernæringsbiolog Marit Kolby. Hun er høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole og forfatter av boken "Hva og når skal vi spise".

Øverst på listen finner vi importert rips. Alle de ti prøvene som ble tatt av dette bæret inneholdt to eller flere sprøytemiddelrester, opptil ni ulike i samme prøve.

I forrige rapport, som var basert på funn fra 2020, var det ikke tatt noen prøver av rips. Men flere tidligere år har det blitt påvist sprøytemiddelrester i alle prøver av rips. I 2019 var det funn i alle tre prøver, som ble det tatt av importert rips. Tolv ulike giftstoffer ble påvist. Før det må vi tilbake til 2014 for å finne prøver av rips. Da ble det i ripsprøver fra Norge funnet 10 ulike giftstoffrester. Siden da er det ikke tatt prøver av norsk rips.

KOLBY MENER vi kan stille spørsmålstegn ved hvorvidt bær det viser seg at har så mye sprøytemiddelrester, i det hele tatt har bør ha en plass i kostholdet vårt.

– Jeg er i tvil om slike konvensjonelle bær med høye nivåer av sprøytegifter faktisk gjør noe godt for folkehelsen. I det perspektivet vil det være tryggere å velge noe annet om ikke økologisk/usprøytet er tilgjengelig, ja.

På de neste plassene finner vi rosiner, druer og sitrus. Rosiner er en vare mange foreldre gir til barna. Sommeren 2022 kom en ny risikovurdering, hvor Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) så på prøver tatt i 2020. De konkluderte med at «man kan ikke utelukke at det kan medføre helserisiko» for småbarn og ungdom å spise rosiner og druer fra Tyrkia.

– Hvilket råd vil du gi til forbrukere på bakgrunn av funnene i årets liste?

– Først og fremst velge norsk, siden importerte matvarer kommer dårligst ut. Dernest velge økologisk eller usprøytet mat i så stor grad det lar seg gjøre for den enkelte forbruker. Økt etterspørsel etter økologisk mat vil også hjelpe oss å få til den endringen vi nå trenger, sier Kolby.

OGSÅ MARKUS HUSTAD, leder i Økologisk Norge, som står bak den nye oversikten, fremholder at det nå er viktig å velge norsk frukt og grønt.

– Å spise frukt og grønt er viktig for helsens skyld, og vi vil gjerne hjelpe alle til å kunne ta bevisste valg. Heldigvis inneholder norsk mat mindre giftrester enn maten vi importerer. Men veldig mye av maten vi får kjøpt, er ikke dyrket i Norge, sier daglig leder i Økologisk Norge, Markus Hustad. Han viser til at 70 prosent av grønnsakene og 96 prosent av frukten vi får kjøpt i Norge, er importert.

Daglig leder i Økologisk Norge Markus Hustad er bekymret for cocktaileffekten. Foto: Marit Lundby

– Mengden av de farligste sprøytegiftene i mat fra EU øker kraftig, særlig hormonforstyrrende stoffer og gifter som kan påvirke nervesystemet og skjoldbruskkjertelen, noe som gjør fostre og barn spesielt utsatt, sier Hustad, som også er bekymret for kombinasjonseffekter, såkalt "cocktaileffekt".

– I eldre rapporter (publisert i 2008 og 2012, red. anm) mente Vitenskapskomitéen for mattrygghet, VKM, at helserisiko på grunn av cocktaileffekten i praksis var et lite problem i Norge. Men de har ikke undersøkt dette siden 2012, utover å bekrefte at deres egen rapport fra 2008 fremdeles var gyldig. Men det har tilkommet ny forskning siden dette, som gjør deres metoder utdaterte. Vi mener cocktaileffekten er en undervurdert risikofaktor for folkehelsa, sier Hustad.

HAN MENER Mattilsynet må få flere ressurser slik at de kan øke antallet prøver av matvarer.

– Mattilsynet tar bare om lag 1200 prøver av matvarer i løpet av et helt år. Vi mener de burde få ressurser til å ta langt flere prøver, slik at flere varer og varepartier kan kontrolleres. Selvforsyningsgraden i Norge blir lavere og lavere, og vi har gjort oss avhengige av å importere, mest fra EU-landene. Gang på gang ser vi dessverre at varene som kommer over grensen, har rester av svært mange ulike sprøytegifter, sier Hustad. Han mener at det offentlige bør ha krav på seg til å kjøpe økologiske mat. Særlig til sårbare grupper, som barn i barnehage og skole, samt pasienter i sykehus og sykehjem.

ÅRETS OVERSIKT over rester av sprøytegift i mat har skiftet navn. Økologisk Norge fikk i forrige runde tilbakemeldinger fra frukt- og grøntbransjen om at de var bekymret for at navnet «Skitten nitten» skulle føre til at folk spiser mindre frukt og grønt av frykt for sprøytemiddelrester, og at dette kunne bidra til å undergrave produkter fra norske produsenter som driver konvensjonelt, altså ikke økologisk.

– Ingen av disse tingene er noe vi ønsker, og vi er lydhøre overfor kritikk. Derfor velger vi å endre navn på listen, heter det i en pressemelding fra Økologisk Norge; - Vi står stødig i ønsket om å opplyse folket om hvordan de kan velge best mulig mat for sin egen helse og for sine nærmeste. Derfor fortsetter vi å publisere resultatene fra Mattilsynets rapporter og opplyse om at folk må utvise forsiktighet i omgang med sprøytegifter fra maten de spiser.

UNDER ER OPPDATERT OVERSIKT over sprøytegift i frukt og grønt. Denne listen er en samlet oversikt som skal gjøre det lettere å vise hvordan importerte varer troner på toppen, og at det er i disse varene vi finner det høyeste antallet og flest typer av sprøytegifter:

Sprøytegift i mat
Videre lesning:
Mattilsynets rapport for 2021, utgitt oktober 2022: Overvåkingsresultater for plantevernmiddelrester i næringsmidler 2021
VKM: Rosiner fra Tyrkia utgjør helserisiko for barn: Kombinasjonseffekter av plantevernmiddelrester i mat | Mattilsynet
Nyere forskning på kombinasjonseffekter, etter 2013:  

Flere artikler