Godt nok for de dyra?

Kling kling kling! Lyden av brune kuler som treffer matskåla er signalet Sigurd trenger. Han kommer løpende og slikker seg rundt munnen. Sigurd er for øvrig hunden min.

Jeg har ofte lurt på hvordan de små kjeksene kan være et optimalt kosthold. Lang holdbarhet, lite variasjon og en innholdsliste med kryptiske ingredienser som er lenger enn hva jeg skulle ønske. Prosesserte ingredienser prosessert til kuler. Kommersielt tørrfôr vil i de aller fleste tilfeller falle under kategorien ultraprosessert mat, og etter noen år i redaksjonen Ren Mat vet jeg at det bør vi mennesker spise minst mulig av. Men er det krise at hunden får det?

Du synes kanskje det er rart at jeg som skriver om sunn og råvarebasert mat hver dag gir hunden min tørre kuler – det synes jeg og. Saken er at jeg tidvis snuser på å gi et hjemmelaget kosthold, men når jeg søker på orakelet Google blir jeg vettaskremt. Hundekosthold virker, på orakelet i alle fall, til å være særdeles komplisert. «Sjansen for mangelsykdommer er stor og råfôr er fullt av bakterier». Det er tryggere å gi han den posen med tørre kuler, tror jeg. Innimellom lurer jeg på hvordan det hadde gått med Sigurd om han hadde vært reinsdyrpasser på vidda, som han egentlig er laget for. Et par harer i uka, noen stakkars fuglunger og litt bær. Trolig noen ufrivillige fastedager også.

Prosesserte ingredienser prosessert til kuler.

HAN HADDE ELSKET det. Selv om han kommer løpende når det klinger i matskålen, er de tørre kulene det kjedeligste Sigurd vet. Det må lures i ham med reinsdyrkjøtt og blåbær på toppen. Som et tiltak i heimen for økt dyrevelferd og reduksjon av matsvinn (det blir en del tørrfôr i søpla fordi Sigurd snur snuten bort i skuffelse) har jeg spurt flere veterinærer om hvordan å starte på eventyret med et råvarebasert kosthold. Det slår ikke feil at svaret er at tørre kuler er det tryggeste for dem. (Hallo, noen barneforeldre som har hørt samme budskap om at babymat på glass er tryggest?). Han kan gjerne få det samme fôret livet ut. Men svaret skurrer for meg og denne artikkelen går ut til dere dedikerte kjæledyreiere som kanskje har tenkt det samme.

Er du ikke hundeforelder, men fremdeles henger med, så kan jeg gi deg et hint om hva et typisk tørrfôr er: Mais, tørket fugleprotein, maismel, animalsk fett, tørket storfe- og svineprotein*, hydrolysert animalsk protein, maisgluten, betemasse, ris, hvete, fiskeolje, soyaolje, mineraler, gjær, skalldyrhydrolysat, hydrolysat fra brusk.

INGREDIENSENE ER IKKE presise og iblant uforståelige. Et oppklarende svar fra Mattilsynet på e-post forteller at EU har forenklet forordningen for merking av fôrvarer, slik at ingrediensen kan erstattes av navnet på kategorien ingrediensen tilhører, derav begreper som animalsk protein. Etter litt tørr research på lovdata.no vet jeg at det heller ikke er obligatorisk å deklarere alle tilsetningsstoffer brukt i en fôrvare, og heller ikke krav om å merke hvor ingrediensene kommer fra, bare hvor selve matvaren er pakket.

Det er vel ikke så farlig, det er jo bare hundemat tenker kanskje noen. Men kanskje husker du også den norske hunden Wilma som døde i fjor etter å ha spist kylling fra Kina? Eller de 8000 hundene som døde i USA for noen år siden av samme årsak? Misforstå meg rett, jeg er for forenklinger i livet og det siste jeg vil er å skremme noen, men dette virker som et steg tilbake når det gjelder gjennomsiktighet og mulighet til å ta opplyste valg.

Det er ikke krav å merke hvor ingrediensene kommer fra.

SYKDOMMENE VI SLITER med vises hos de firbeinte også. Fedme, diabetes, allergier, irritabel tarmsyndrom og kreft. At det skyldes at vi omgir oss med miljøgifter og er mindre aktive vet vi, og vi har nå kunnskap om at et kosthold, for oss mennesker, med mye ultraprosessert mat kan gjøre oss syke og overvektige, forkorte livene våre og gi oss kognitiv svikt. Det finnes lite forskning på hvordan et ultraprosessert kosthold påvirker hund og katt, men om jeg skal være freidig og stikke fingeren i lufta tipper jeg at en del forsøk som har gitt oss kunnskap om mat og mennesker er gjort på dyr.

– HUNDEMAT HAR DE SAMME utfordringene som menneskemat, forteller Nicole Nyquist. Hun er veterinær og førsteamanuensis i ernæring ved Institutt for parakliniske fag ved NMBU, og har spesialisering innen ernæring til hund og katt.

– Om det er sprøytemidler i grønnsaker og korn, eller tungmetaller i fet fisk, er det de samme råvarene som inngår i kjæledyrmaten.

Nyquist jobber også med å skreddersy kosthold til hund og katt som ikke finner et kommersielt fôr de tåler.

– Det er fullt mulig å lage hjemmelaget mat til dyrene. Men det er en forutsetning at du har kunnskap om ernæring, disiplin og engasjement. Våre vaner og preferanser gjenspeiles i dyrenes kosthold. Feilernæring er opphavet til mange sykdommer hos hund og katt i dag, om det er et hjemmelaget kosthold med feil balanse eller om det er for mye mat, sier Nyquist og forklarer at det ikke er rett fram å kokkelere til kjøttetere.

– En studie som tok for seg næringsstoffer i et hjemmelaget kosthold så på en gruppe dyrepleiere som hver for seg tilberedte samme oppskrift. De fant at måltidene hadde svært ulike sammensetninger av næringsstoffer. Kjøtt, for eksempel, kan jo variere stort i fettinnhold. Derfor kan jeg ikke si at tørrfôr ikke er å anbefale, fordi vi ser ganske store konsekvenser når hunden ikke får en riktig balanse av næringsstoffene den trenger. Feilernæring er dessverre ikke noe som man ser etter første uken eller måneden, det synes på hunden over tid, for eksempel i form av mangelsykdommer.

Våre vaner og preferanser gjenspeiles i dyrenes kosthold.

Hun mener at dette er grunnen at veterinærer som oftest anbefaler tørrfôr.

– En kan ikke si at «tørrfôr er usunt» fordi det er et så bredt spenn av hva som er tilgjengelig. Noen produkter har høy kvalitet, og noen dårligere. Det aller viktigste er at hunden får dekket sine ernæringsmessige behov, om det er fra tørrfôr eller fra et hjemmelaget kosthold. Vil man være sikker på at hunden får alt den trenger så velger man et fôr fra en anerkjent produsent, avslutter Nyquist.

SAMTIDIG SOM AT firbeinte familiemedlemmer øker, har også hundematindustrien blitt stor – hva er en anerkjent produsent i dag? Big Pet Food er ikke overraskende dominert av konglomerater som Nestlé, Mars og Colgate-Palmolive, eiere av flere av de velkjente merkene vi finner i dyrebutikken.

Big Pet Food gjør jobben sin. Ernæringsmessig lager de produkter som har en riktig balanse av fett og proteiner, mineraler, og så videre. Men er det noe Big Pet Food kan like godt som å lage tørrfôr er det å drive business og markedsføring. Det store spørsmålet er, nettopp som for oss mennesker, er en matvare sunn og næringsrik kun ved å oppfylle visse næringskriterier, uten hensyn til hvordan produktet blir til?

VI MÅ RINGE EN forsker som kanskje kan gi et svar på om en kalori er en kalori, uavhengig om hvordan den ble til. Anna Hielm-Björkman blir glad for at Ren Mat tar kontakt. Hun er forskningsleder og seniorforsker i DogRisk, en gruppe uavhengige forskere på fakultetet for veterinærmedisin ved Universitetet i Helsinki.

– Vi er veldig opptatt av at flere veterinærer og hundeeiere skal få nytte av forskningen vi gjør. Vårt mål er å få mer forskningsbasert kunnskap om forebyggende helse for hunder, og hvordan vi kan minimere risikoen for livsstilssykdommer som kreft, diabetes, allergi, hypotyreose, atopisk eksem og epilepsi, sykdommer som vi også ser en økning av hos mennesker, sier Hielm-Björkman på telefonen fra Helsinki.

Forskeren beskriver noe jeg kjenner igjen som hundeeier; har du en syk hund får hunden kanskje en dose kortison eller antibiotika. Symptomene behandles i et par uker før sykdommen slår ut igjen.

– Der håper vi å kunne gjøre en endring. I og med at hunder utsettes for samme miljø, ofte samme mat, de samme kjemikaliene og at hunder er fylogenetisk nærmere mennesker enn det laboratoriedyr er, kan denne forskningen kanskje fortelle oss noe om hvordan å bedre vår helse også, forteller Hielm-Björkman.

DE SISTE TI ÅRENE har DogRisk samlet data fra over 12 000 hunder, og en faktor som skiller seg spesielt ut er hundens kosthold.

– Hva hunden spiser til daglig, og også helt tilbake til hva moren spiste under svangerskapet og hva slags kosthold hunden hadde som valp påvirker hundens helse. Vi ser en tydelig markør på at råfôring statistisk sett reduserer risiko for livsstilssykdommer. Kostholdet som kommer dårligst ut er kommersiell ultraprosessert hundemat, forteller Hielm-Björkman. Med råfôring mener forskeren et ikke-varmebehandlet, ofte ketogent kosthold; mye fett, animalske proteiner av høy kvalitet og lite karbohydrater. På motsatt side står det glukosemetabolske kostholdet vi mennesker ofte spiser, som hunder på tørrfôr også fråtser i.

I og med at hunder utsettes for samme miljø, ofte samme mat, og de samme kjemikaliene, kan denne forskningen kanskje fortelle oss noe om hvordan å bedre vår helse også.

– Likevel er det viktig å vite at et ubalansert hjemmelaget kosthold også kan utgjøre en stor helserisiko. Råfôring, også kalt barf, en forkortelse for «biologically appropriate raw food» eller «bones and raw feeding», ser ut til å være det beste alternativet, derimot gir mange hunden kun «arf», altså uten bein, og da kan hunden få fatale kalsiummangler. I tillegg gir noen også kokte bein, som igjen gir porøse bein som fører til perforering av tarmen. Og da er det faktisk bedre med et tørrfôr, men aller best er rått fullfôr fra en god produsent, forteller Hielm-Björkman og legger til:

– Vi vet nå mer om at hunders kosthold bør ha variasjon, akkurat som vårt kosthold. Gi dyrene forskjellige typer grønnsaker, bær, kjøtt, fisk og fett.

FORSKNINGEN FRA DOGRISK kan også knuse en myte.

– Mange hundeeiere blir frarådet å gi et rått kosthold på grunn av risiko for patogen smitte. Men våre undersøkelser viser at hunder sjeldent blir veldig syke av patogener som campylobacter og salmonella, men heller utvikler et robust immunforsvar. To ferske undersøkelser, med henholdsvis 10 000 og 17 000 respondenter, viser at i husholdninger hvor det brukes samme skjærebrett og kniv til menneskemat og til råfôring av hunder, var det mindre infeksjoner i husholdningen. Det kan bety at det ikke bare er hunden, men også at menneskenes immunforsvar styrkes når hunden fôres rått. Spør du en immunolog er nok dette helt logisk, men spør du en matinspektør vil det nok være hårreisende å dele skjærebrett med hundens råfôr. Dette henger sammen med funn om at for sterile miljøer reduserer god tarmflora, og at det beste for et sunt immunforsvar er å bo tett på natur hvor man utsettes for et mangfold av bakterier, forteller Hielm-Björkman.

Okei, mat på hele råvarer ser ut til å være best. Men tørrfôr er vel likevel trygt?

– Sjekker du hvor mange ganger det amerikanske matdepartementet har trukket hundemat fra markedet, vil du se at maten ikke nødvendigvis er like bra som det som står på pakken. Selv om dette er hendelser i USA, er hundemat en global industri. Maten i butikkhyller i Skandinavia er kanskje pakket i EU, men ingrediensene kan være kjøpt i bulk fra et annet sted i verden. Det er rett og slett umulig for en forbruker å vite nøyaktig hva som er i pakken, og de faktiske næringsstoffene. Selv for meg som er vant med å regne ut næringsinnhold er det umulig å finne ut. Det er flere som har forsøkt å lobbe i EU for en lovgivning for kjæledyr som gjør produksjonen mer gjennomsiktig, men selskapene har altfor mye penger til lobbying.

Det kan bety at det ikke bare er hunden, men også at menneskenes immunforsvar styrkes når hunden fôres rått.

NÅR DET GJELDER tørrfôr vet ikke forskningen nok om hvorfor ultraprosessert tørrfôr gir høyere risiko for livsstilssykdommer.

– Om det er prosesseringen, mangelen på hele råvarer, mangel på vitaminer og mikro- og makronæringsstoffer, hvordan kvalitetsforskjeller innen tørrfôr spiller en rolle i helse – trolig er det flere aspekter ved ultraprosessert mat som gjør den mindre gunstig. Men det vi vet er at når tørrfôr, som må inneholde en høy mengde karbohydrater for å få riktig konsistens, gjennomgår høy varme, dannes det såkalte heterosykliske aminer og maillard-produkter som begge er karsinogenerfra karbohydrater. Ultraprosessert hundemat inneholder for eksempel 122 ganger mer av maillard-produktet HMF (et akrylamid) enn menneskemat. Vi mennesker spiser variert, og kan derfor «vanne ut» toksiner fra maten, men det er bekymringsverdig når vi vet at hunder kan spise tørrfôr hver eneste dag, sier forskeren før vi legger på.

En ny oppklarende e-post til Mattilsynet forteller meg at det ikke er noen grense for akrylamid i fôrvarer. Ingen av produsentene vi har tatt kontakt med vil oppgi mengde akrylamid i tørrfôret heller.

Ultraprosessert hundemat inneholder for eksempel 122 ganger mer av maillard-produktet HMF (et akrylamid) enn menneskemat.

EN KVELD RUNDT middagstider oppdaget vi at kjøleskapet var ganske tomt. Jeg foreslo at vi kunne jo spise litt av kaninpølsen til Sigurd som lå i kjøleskapet. Den er jo hundre prosent «pure fresh meat». Vi lo alle i avsky. Er hundemat så ekkelt?

Ikke nødvendigvis. Sett bort fra karsinogenene, er det muk på boks eller muk, ofte pent kalt kjøttmel, ekstrudert til tørre kuler, og selv om forskning fra NMBU fant at kjøttmelet brukt i hundemat kan inneholde mer brusk og bein enn kjøtt og gi dårlig næringsopptak, så er det jo basert på biprodukter av kjøtt slaktet for menneskemat. Det er jo fornuftig å utnytte ressurser fullt ut, hele dyret og sånn.

Men den finske forskeren hadde rett, hundemat kan også være ekkelt. Når ingredienslisten kan forenkles til «kjøttprotein» åpner det opp for bruk av ymse kjøtt. Selv om vi bør la tvilen komme produsentene til gode, lukter det av industri. Europeisk forskning avdekket at velkjente produsenter bruker kjøtt fra dyr som ikke er opplyst om på ingredienslisten (1). Produkter som skal inneholde storfe, inneholdt lik mengde svin og kylling. En annen analyse av hundemat klarte ikke engang å finne ut hva slags dyr kjøttproteinet tilhørte (2). Og legger vi til at de ofte tilsatte karbohydratene i kommersielt hundefôr også kan inneholde mykotoksiner (3), og studier som viser at hunder har 32 ganger mer glyfosat i kroppen enn mennesker (4), er hele opplegget litt uappetittlig.

Europeisk forskning avdekket at velkjente produsenter bruker kjøtt fra dyr som ikke er opplyst om på ingredienslisten.

I ET DESPERAT FORSØK på inspirasjon til kveldens matskål gjør jeg et emneknaggsøk på Instagram. #barf gir meg bilder av fargerike matskåler, #organic og #local er også brukt i samme tastetrykk. @barfmum har akkurat lagt ut et bilde av Pax sitt neste måltid; kjøttstykker, en hel fugl og noe med pels, et rått egg, litt yoghurt og grønt. Litt mer fristende enn mine tørre kuler. @barfmum og de andre instagrammerne er ikke alene om budskapet om et råvarebasert hundekosthold. Det er en gryende revolusjon i horisonten innen kjæledyrmat. Mindre og mer gjennomsiktige produsenter av lite bearbeidet fôr tar sakte, men sikkert, over stafettpinnen til Big Pet Food. Og takk og lov for det, for når alt kommer til alt er jeg ingen ekspert på kjøtteteres ernæringsbehov. Og mens vi venter på revolusjonen har begge forskerne sagt at det er bedre med tørrfôr enn et ubalansert hjemmelaget kosthold.

En ting er skråsikkert; kjæledyrmaten trenger store forbedringer når det gjelder produksjonsmetoder, kvalitet, merking, grenseverdier for giftige stoffer, gjennomsiktighet og sporbarhet. Fraværet av dette gjør det vanskelig å være en fornuftig forbruker av kjæledyrmat. Det er ikke lett å ta gode, informerte valg når vi ikke vet hvilke valg vi tar. Vi oppfordrer til å være en bevisst forbruker, være den som spør og maser. Spør butikk og produsent om opprinnelse og innhold, de skal vite! Velg merker som forsøker å tilby et mer gjennomsiktig og mindre prosessert alternativ. Det er lov å være en litt irriterende dyreeier som ikke gir seg på ferden etter å skape gode, sunne liv til bestevennene våre.

Kilder:

1. Investigation into the animal species contents of popular wet pet foods. Acta Veterinaria Scandinavica 57. 2015. Maine, Atterbury & Chang.
2. Identification of Meat Species in Pet Foods Using a Real-time Polymerase Chain Reaction (PCR) Assay. Chapman University. 2015. Okuma & Hellberg.
3. Contamination of Pet Food with Mycobiota and Fusarium Mycotoxins—Focus on Dogs and Cats. National Library of Medicine. 2020. Witaszak, Waśkiewicz, Bocianowski & Stępień.
4. Health Research Institute.