Reportasjer

Side ved side

Høytidene innebærer ofte mye tung og fet kjøttmat. Men det er ingen grunn til å vente til nyttårsforsettene med å inkludere flere vegetarmåltider i kosten. Tiden er inne for at nye klassikere som nøttestek og vegisterkaker kan få plass på julebordet ved siden av ribba og juletorsken.
Bakt Sellerirot

DET ER FÅ TING som definerer julen mer enn maten. Lukten av ribbe eller pinnekjøtt som brer seg rundt i huset. Pepperkakebaking med tyvspising av deigen underveis. Høytidsstemt kalkun og tørre bobler på årets siste kveld.
For mange er det vanskelig å se for seg hvordan jul kan bli jul uten den maten de har tilberedt og spist på samme måte gjennom hele sitt liv. Den ligger som en grunnpilar i hele høytiden. Den samler oss rundt felles bord, og den gir oss et felles erfaringsfellesskap.
Men med nye tider kommer ny mat. Kanskje samles flere nasjonaliteter rundt julebordet, og tradisjoner møtes, og smelter sammen. Noen har allergier eller religiøse hensyn å ta, andre ønsker å inkludere plantebaserte alternativer i kostholdet sitt, eller har helt kuttet ut kjøtt.

JEG HAR LENGE latt meg inspirere av det svenske «julbordet», hvor store og små retter av alle slag får stråle sammen; julskinka, silderetter, gravlaks, oster, rødbetsalat, ulike «bullar», kål, salater og godt brød; retter man kan variere i det uendelige. Det er noe inkluderende over en bugnende buffet hvor alle velger det de liker best.
Det tradisjonelle, norske julemåltidet er til sammenligning forbausende enkelt, og bærer preg av en historie med trange kår og et ønske om næringstett mat når man endelig skulle feire; den feteste delen på grisen eller sauen. Rotgrønnsaker. Potet. For mine oldeforeldre var julemiddagen risengrynsgrøt, med litt ekstra smør, kanskje.

Jeg har lenge latt meg inspirere av det svenske «julbordet», hvor store og små retter av alle slag får stråle sammen (…) Det er noe inkluderende over en bugnende buffet hvor alle velger det de liker best.

Selvsagt er julematen god. Men når vi setter oss til bords med sølvguttenes gullstruper i bakgrunnen er de ikke med forventning om nye og revolusjonerende smaksopplevelser, men derimot at det skal smake, se og lukte helt likt som i fjor. Og minner og tradisjoner kan få selv den mest innovative og trendfokuserte gane til å sette sine vante krav til side.

SKULLE DEN HA blitt satt sammen i dag, ville middagen på årets mest høytidsstemte kveld mest sannsynlig sett annerledes ut. Myten om at så mange spiser pizza som julemiddag er imidlertid bare det – en myte, og forskeren som først uttalte at mange velger Grandiosa, har selv fortalt til NRK Møre og Romsdal at det var en fjær som ble til fem høns, selv om bransjens egne undersøkelser i etterkant har antydet at det kan være mellom 100- og 200 000 av oss som inntar pizza en eller annen gang fra vi våkner til vi legger oss på julaften (som nattmat til julegudstjenesten, kanskje?).
«Annet-kategorien» holder også stand når forskerne spør folket hva som står på bordet denne kvelden. Ifølge en undersøkelse utført av Epsos-MMI for Opplysningskontoret for egg og kjøtt i 2014 er det syv prosent av oss som verken spiser ribbe, pinnekjøtt, juletorsk, kalkun eller lutefisk. Mest sannsynlig dreier det seg ikke om at så mange sitter der med rykende varm frossenpizza hvilende på sin egen emballasje, uten så mye som en eneste persillekvast i sikte. Men at nye juletradisjoner hele tiden vil komme til – og at de slett ikke trenger å konkurrere med de gamle. De lever fint. Side ved side.


Flere artikler