Meninger

Bærekraftig matproduksjon er beredskap for krisetid

For alle som bryr seg om jordbruk, bønder og ikke minst mat på bordet, burde denne vinteren ha vært en kraftig vekker. Jordbruket er i krise.
Markus Hoy opplosning Foto Marit Lundby 10
– Hele 1 av 3 nordmenn sier de velger økologisk mat der det er mulig, men det er dessverre ikke ofte, skriver Markus Hustad.

Faktisk er jordbruket i en rekke kriser. Putins krig bidrar til mindre kornproduksjon og mindre korn til verdens matvareprogrammer. Men også doblede priser på strøm til oppvarming av fjøs og veksthus, kraftfôr, mineralgjødsel og plantevernmidler har rammet matproduksjonen denne vinteren, og gjør det vanskelig og i noen tilfeller umulig å fortsette å produsere mat. Dette er akutte problemer som jordbruket står overfor.

Men også de overordnede linjene i matproduksjonen vår viser et jordbruk med sviktende inntekter som i mange år har sakket akterut i forhold til andre grupper. Bønder har over lang tid lagt ned sin drift, og de som står igjen blir færre, større og med større gjeld. At stadig færre ønsker å være bonde, er i dag den største trusselen mot norsk matsikkerhet. Samtidig gir klimakrisens ekstremvær mer usikre avlinger.

Det trengs en snuoperasjon til om flere skal velge å produsere mat.

DET ER SOLIDARISK å holde på hver bonde og hvert jordbruksareal vi kan i Norge, fordi vi importerer mer enn halvparten av maten vi spiser. Når det blir mindre norsk mat henter vi mer mat på et verdensmarked hvor de fattigste er taperne. Det betyr at vi bør øke matsikkerheten og matberedskapen i Norge, og i verden. Men det trengs en snuoperasjon til om flere skal velge å produsere mat. Denne snuoperasjonen bør skje så bærekraftig som mulig. I verdens største eksportmarked, EU, satses det nå stort på bærekraftig matproduksjon. I den nye «Farm to Fork»-strategien skal bruken av kjemiske plantevernmidler og antibiotika reduseres med 50 prosent. I tillegg skal en fjerdedel av landbruksarealet bli økologisk. Alt sammen innen dette tiåret er omme.

Det er ikke tilfeldig at EU satser på økologisk matproduksjon. EU peker på at markedet for økologisk mat vil fortsette å vokse, og at økologisk landbruk drar landbruket som helhet i en bærekraftig retning med en positiv innvirkning på biologisk mangfold og jordkvalitet. Fravær av sprøytegifter er positivt for både miljø og helse. Et miljøvennlig landbruk anses også som mer attraktivt og bidrar til å skape arbeidsplasser og tiltrekke seg unge bønder.

OG VI NORDMENN ønsker oss også mer norsk og miljøvennlig mat. Omsetningen av økologiske varer i dagligvare har økt med 14 prosent siden 2019. Og hele 27 prosent sier de velger økologisk mat der det er mulig. Det er det dessverre ofte ikke.

For selv om etterspørselen etter økologisk mat har vært økende over en rekke år, følger ikke produksjonen i Norge etter. Forbrukeren vil helst ha norsk, økologisk der det er mulig, men det er ofte vanskelig å finne. Her kan staten ta tydelige grep. Det er spesielt to viktige grep som peker seg ut; et offentlig mål for produksjon, og offentlig innkjøp av mat.

For om ikke Norge skal importere mer av den økologiske maten, men i stedet produsere den, må det endring til. Det mener også 15 organisasjoner som tidligere har krevd et forpliktende økomål for Norge, slik man har i EU. På Stortinget har SV tatt til orde for en opptrappingsplan mot 20 prosent økologisk innen 2030.

Forbrukeren vil helst ha norsk, økologisk der det er mulig, men det er ofte vanskelig å finne.

DET ER MULIG! Det begynner å bli flere gode eksempler. Sverige har nådd 20 prosent allerede. Danmark er på god vei. Nøkkelen? De har satt tydelige mål, særlig for offentlige innkjøp av økologiske varer i alt fra kommunale sykehjem og skoler til statlige sykehus. Begge land har et mål om 60 prosent økologisk i offentlige innkjøp. Forskning viser at det har gitt bonden et trygt grunnlag for å satse bærekraftig.

I Norge er noen på vei, som Viken fylkeskommune. Der er målet at 30 prosent av maten skal være kortreist og økologisk. Slik burde vi satse i hele Norge for å dekke den økende etterspørselen etter økologisk med norskproduserte varer.

Krisene verdens matproduksjon står i viser oss at det må handles, nå. Krigen i Europas matfat har stengt for import fra Ukraina, Russland og Hviterussland av korn, råvarer til gjødsel og mineralgjødsel. Mineralgjødsel har aldri vært dyrere enn nå. Dette gjør Norges økologiske bønder til en enda viktigere del av den norske matproduksjonen. Med satsing på økologisk må økt støtte til rådgivning og forskning komme med.

MEN FØRST OG FREMST må bondens inntekt løftes så kraftig at vi sikrer fortsatt matproduksjon her i landet. Norske bønder må få en trygghet for å gjøre den jobben de ønsker mest av alt: å produsere trygg og bærekraftig mat til den norske befolkningen, i solidaritet med folk i fattige land, som også må få tilgang på mat. Det bør skje samtidig som en omfattende støtte til økologisk landbruk, slik vi ser i landene rundt oss. Den beste beredskapen et land kan ha er tross alt bærekraftig produksjon av mat.

Flere artikler